Spørsmålet er ikke om Bonnie Prince Billy burde gi ut nytt album, men om album i det hele tatt burde finnes.
Bonnie Prince Billy er en sagnomsust skikkelse i undergrunnsmusikken. I et par-tre tiår har han hoppet rundt i indie-kulturlivets rysjekanter, som musiker, skuespiller – eller i en dokumentar der han spiser fleinsopp sammen med filmskaper Caveh Zahedi.
Allerede abonnent? Logg inn
Den plagede kunstneren på det store lerretet.
«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.
Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.