Jeg har vært medlem i Forskerforbundet siden jeg var phd-stipendiat, mest på grunn av navnet, tror jeg. Som nyansatt forsker tenkte jeg dessverre ikke på at forskjellige fagforeninger har forskjellige politiske ståsteder.
Men det siste året har jeg lett forgjeves etter Forskerforbundets KI-politikk. Da nestleder i forbundet, Hilde Gunn Slottemo, skrev om KI i Klassekampen 15. oktober håpte jeg å se noe. Men hennes poeng er bare at vi bør unngå en polarisert debatt, og ikke moralisere over enkeltpersoners KI-bruk. Så skriver hun at vi ikke skal være som luddittene, som knuste maskinene. Arbeiderbevegelsen kom seinere, skriver Slottemo, med organisering og regulering. Det stemmer ikke.
Luddittene var en arbeiderbevegelse på tidlig 1800-tall, en tid da det var forbudt å organisere seg i fagforeninger i England. Det var bare noen få tilfeller av maskinknusing, og det skjedde først etter at luddittene hadde prøvd mange andre taktikker, som demonstrasjoner, streik og å foreslå reguleringer som en skatt på maskinvevd stoff, hvor skatten ville gå til skole for barna som arbeidet i fabrikkene og til omskolering av vevere som mistet jobben. De startet til og med kooperative fabrikker hvor arbeiderne eide maskinene selv og delte inntektene solidarisk, men også dette ble forbudt av styresmaktene.
Poeten Lord Byron holdt en sterk appell i luddittenes favør. Jeg tror det var den eneste gangen han møtte opp i House of Lords. Men luddittene ble grundig slått ned av overklassen, og det samme skjedde med chartistene et par-tre tiår seinere, selv om de samlet flere millioner underskrifter for sin Charter hvor de blant annet ba om å utvide stemmeretten. Kun 10 prosent av menn i England hadde stemmerett på denne tiden, og kun 40 prosent kunne lese.
Det finnes svært lite arkivmateriale om luddittene, stort sett vitsetegninger i aviser de selv aldri ville hatt råd til å kjøpe. Men boken «Blood in the Machine» av Brian Merchant gir en god populærvitenskapelig framstilling.
«Luddittene ble grundig slått ned av overklassen»
Jeg har vært skuffet over Forskerforbundets manglende ståsted på KI, et tema mange andre fagforeninger har brukt ressurser på å forstå. KI gir åpenbare endringer i arbeidsbyrden også for forskere, og en endring i arbeidsoppgavene våre fra å tenke og skape og veilede til å skulle være kontrollører av KI-genererte tekster som sendes til oss eller som vi selv produserer.
Dette gjelder særlig for dem som har undervisning, men også andre må forholde seg til økningen av KI-generert «jobbskvip», KI-genererte søknader, vitenskapelige artikler og e-poster som skaper merarbeid for oss alle. Universitetsledelsene rundt om i landet har ukritisk bedt oss bruke KI uten å gi ordentlige retningslinjer, noe som skaper usikkerhet og har satt mange enkeltforskere i en pinlig situasjon som kunne vært unngått med tydeligere diskusjon av normer.
Først nå i høst har De nasjonale forskningsetiske komiteene sendt ut et forslag til høring om retningslinjer for KI i forskning. Det er bra, men lovlig seint: det er fire år siden ChatGPT kom. KI tas i bruk i forskning landet rundt, men det fins knapt noe evaluering eller følgeforskning. Det er også noe en fagforening kunne forlangt.
Ja, selv UiBs nye retningslinjer for KI-politikk er noe jeg hadde forventet en fagforening ville hatt meninger om – skal virkelig den ansatte ha hele ansvaret for all bruk av KI når vi oppfordres til å bruke det av arbeidsgiver? Arbeidsgiver kjøper jo teknologi av selskaper som eksplisitt sier at KI ikke kan kontrolleres.
Nå venter jeg bare på at jeg blir gammel nok til å droppe livsforsikring så jeg kan bytte fagforening. Da skal jeg velge en som tar teknologien på alvor og bruker ressurser på å forstå den. Ja, og du som er ung? Billig livsforsikring er kult, men politikken til fagforeningen din er viktigere.
