– Jeg vil understreke at funnene i A-krimrapporten er svært alvorlige, sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) da hun torsdag var på Stortinget for å gjøre rede for situasjonen i barnevernet.
I sommer ble det kjent at A-krimsenteret i Tønsberg har funnet koplinger til kriminelle miljøer i 16 selskap som leverer tjenester til barnevernet. Tre av dem har hatt godkjenning som barnevernsinstitusjon.
Det er svært alvorlig av to grunner, ifølge Vågslid: Det ene er risikoen for at barn og unge blir rekruttert til kriminalitet. Det andre er risikoen for at velferdsstaten blir brukt som redskap for kriminelle miljøer.
Statsråden understreket at hun ikke har fått «informasjon om at barna er blitt påvirket eller rekruttert til kriminalitet».
– Men dette kan heller ikke utelukkes ut fra den informasjonen som ligger i rapporten, la hun til.
Et samlet storting vil nå ha saken til komitébehandling for ytterligere spørsmål.
Offentlig kapasitet
SVs Mirell Høyer-Berntsen mener regjeringens budsjettforslag, som i disse dager er gjenstand for forhandlinger, ikke står i stil med statsrådens budskap om sakens alvor.
Blant tiltakene som er iverksatt, er opprettelsen av en sentral enhet for innkjøp av barnevernstjenester. Mens A-krimsenteret i Tønsberg har undersøkt politidistrikt Sør-Øst, som består av tre fylker, skal nå Økokrim undersøke hele landet.
– Men de legger samtidig fram et statsbudsjett hvor de fortsetter å bevilge til kjøp av private tjenester, sier Høyer-Berntsen.
– Det er jo ikke gjort i en håndvending å bygge opp den offentlige kapasiteten?
– Man er nødt til å begynne nå med å bygge opp den offentlige kapasiteten. Det hadde de mulighet til i dette budsjettet, men det gjør de ikke, sier hun.
Remi Sølvberg i Rødt etterlyser fokus på eierstrukturene bak barnevernsselskapene.
– A-krimsenteret, Økokrim, ekspertutvalg etter ekspertutvalg peker på at det er nettopp eierstrukturene som gjør at kriminelle kan komme inn og at kvaliteten for barn forringes. Når vi ikke da skal se på det, så mener jeg at det mangler noe, sier han.
Kritiserer rolleblanding
Kjersti Toppe (Sp) er tidligere barne- og familieminister. Hun satte ned et ekspertutvalg som skulle se på organiseringen av barnevernet, og utvalget leverte rapporten for et år siden. De anbefalte blant annet å skille Bufetat og Bufdir. I dag ledes Bufetat, som har ansvar for det statlige barnevernet, av Bufdir.
– Det er for sterk rolleblanding når Bufdir har ansvar for det faglige, drift og innkjøp. Utvalget ga alle instanser ramsalt kritikk for elendig kontroll med kvalitet, kapasitet og kostnader, sier Toppe.
Sentralisering av innkjøp var et av utvalgets forslag, og det har Vågslid gjort, bemerker hun.
– Ellers virker det som det er fint lite vilje til å følge opp anbefalingene, og da har jeg ikke noe særlig tillit til at dette lar seg løse. Det holder ikke å bare pøse mer og mer penger inn i barnevernet, sånn som man har gjort nå, sier hun.
Har andre prioriteringer
Nåværende minister Lene Vågslid kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Toppe. Hun påpeker at utvalget selv skriver at tiltakene må skje i riktig rekkefølge. En omorganisering av barnevernet er uansett ikke riktig svar på A-krimsenterets rapport, ifølge Vågslid.
– Vi har prioritert å styrke det statlige barnevernet med over 700 millioner kroner i 2027-budsjettet. Om jeg skulle velge å omorganisere et svært direktorat, så ville det naturligvis kostet veldig mye penger. Jeg avviser ikke at vi skal gjøre det, men jeg er veldig opptatt av å gjøre ting i rett rekkefølge.
Vågslid forklarer at hun blant annet har prioritert å få ned antall brudd på bistandsplikta, altså statens plikt til å finne forsvarlige plasser når en kommune ber om det, og å styrke kontroll som kan forhindre at kriminelle får innpass i barnevernet.
– Du får kritikk fra budsjettpartnere for å øke bevilgningene til innkjøp, framfor å styrke det offentlige tilbudet. Hvordan stiller du deg til det?
– Vi legger 200 millioner på bordet til økt grunnkapasitet, gjennom flere statlige plasser og plasser hos private med langsiktige avtaler. Det mener jeg viser at denne regjeringen prioriterer det statlige barnevernet. Det er stadig flere barn som trenger plass, og vi kan ikke gjøre endringer som gjør at de ikke får det.
