Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur er fantastisk. På grunn av dem, får alle folkebibliotek og mange skolebibliotek tilgang til mye litteratur de ikke hadde hatt råd til ellers – skjønnlitteratur og sakprosa, norske og oversatte utgivelser.
Derfor er det så synd når enkelte velger å bruke kulturrådet som søppeldynge og melde på bøker hvor «Kunstig intelligens» er kreditert som både forfatter og illustratør. Boka jeg snakker om, «Iris», er ei barnebok for målgruppa 3–6 år. Er vi ikke enige om at barn fortjener bedre?
Jeg understreker at boka i skrivende stund er til vurdering, ikke innkjøpt. Vi venter altså fortsatt på kulturrådets avgjørelse.
Det som likevel forbauser meg mest, er at det er en forfatter som står oppnevnt som redaktør. En vaskeekte forfatter, som har gitt ut flere bøker. På et etablert forlag. Og det er da jeg må spørre: hvor faen er integriteten din, mann? Er det penga som rår? Hvordan kan du, som kunstner, stå inne for noe sånt, du som vet veldig godt hvor KI har fått sine litterære «evner» fra?
«Er det penga som rår?»
Nå er det vel allment kjent at KI har blitt matet med litteratur og annen kunst uten samtykke fra opphavspersonene. Dette er nylig trukket fram i lyset igjen av blant annet Forfatterforeningen og Kopinor etter at influenser Oskar Westerlin gikk ut med at han deler bilder med Claude for å få hjelp til å forstå hva han leser.
Det er ikke første gang en bok med KI-elementer er påmeldt innkjøpsordningen, men så vidt jeg vet er det første gang selve forfatteren er kreditert KI. Jeg synes det er trist at kulturrådet ennå ikke sier noe om KI i sine retningslinjer for hvilke bøker som kan meldes inn.
Debatten angående KI-illustrasjoner har pågått lenge, og vurderingsutvalget ba allerede i 2025 om at retningslinjene endres så «bøker som er skapt med bidrag fra KI-modeller ikke kan kjøpes inn.» Det burde være det minste vi kan forvente. Vi vil vel ikke undergrave alt våre kulturinstitusjoner står for?
PS: Jeg garanterer at denne teksten ikke er KI-generert selv om den inneholder tankestreker. Dem har jeg brukt siden ungdomsskolen, og jeg nekter å gi dem fra meg.
