Norge må umiddelbart kansellere alle sine kontrakter med Palantir.
Det sier den amerikanske teknologiforfatteren Ben Tarnoff da Klassekampen møter ham på Youngstorget i Oslo. Tarnoff mener at europeiske staters dype avhengighet av det amerikanske teknologiselskapet utgjør en stor trussel både mot demokrati og nasjonal suverenitet.
– Jeg har sagt det samme i samtaler med representanter for regjeringen i Storbritannia, der Palantir er dypt inne i det nasjonale helsesystemet, sier Tarnoff.
Forfatteren mener det er avgjørende å forstå at den amerikanske teknologindustrien i dag blir dominert av stadig mer ekstreme ideologiske krefter. Dette gjelder både Palantirs grunnlegger Peter Thiel og selskapets toppsjef Alex Karp, men også Elon Musk, som Tarnoff nettopp har skrevet en bok om.
– Og jo da, det er veldig vanskelig å løsrive seg fra systemene deres. Men dette er som en samtale man har med noen som er avhengig av narkotika. Det er vanskelig, men nå er dere absolutt nødt til å løsrive dere fra denne avhengigheten.
Tjente på DOGE
Tarnoff er forfatter av en rekke bøker om internett og teknologi. Han er nå i Norge for å presentere sin ferske bok «Muskismen», som har skrevet sammen med Quinn Slobodian, en profilert historieprofessor som Klassekampen har intervjuet flere ganger tidligere.
Historiker om Elon Musk: – Satser alt på fascistisk maktovertakelse
Det er ikke tilfeldig at Tarnoff snakker om Palantir, selv om bokas tittel altså viser til Elon Musk. Ved å utfordre den ofte individualiserte fortellingen om hvordan Musk ble verdens rikeste mann, viser forfatterne nemlig hvordan SpaceX- og Tesla-milliardærens makt har vokst fram gjennom et amerikansk industrielt produksjonssystem, der makta til dagens tekoligarker er tett vevd sammen med den amerikanske staten, ikke minst gjennom de enorme kontraktene Washington deler ut til selskaper som Palantir og Musks SpaceX.
Tekoligarkenes makt har bare vokst etter Trumps valgseier i 2024. Musk fikk året etter jobben med å lede DOGE, et byrå som skulle demontere deler av det amerikanske statssystemet. Før DOGE ble lagt ned, rakk Musk å knuse flere føderale institusjoner. I vrakrestene sto selskaper som Palantir klar til å lappe ting sammen igjen.
– Palantir var den enkeltaktøren som tjente aller mest på DOGE. De klarte å skaffe seg et stort antall nye kontrakter, sier Tarnoff.
Palantir har i årevis samarbeidet tett med USAs forsvarsdepartement. Selskapet leverer også teknologi som Israel har brukt i folkemordet i Gaza.
Forrige uke annonserte forsvarsminister Pete Hegseth at også Elon Musk skal få en lederrolle i Project Meridian, som skal forme hvordan USA fører krig i tiårene som kommer. Der skal han blant annet sitte sammen med Palmer Luckey, sjefen for våpenprodusenten Anduril, et annet selskap som er finansiert av Palantir-grunnlegger Peter Thiel.
– Musk har plassert seg selv like dypt i den amerikanske sikkerhetsstaten som Palantir, sier Tarnoff.
Udemokratisk makt
Tarnoff mener det er to hovedgrunner til at Norge bør kansellere sine Palantir-kontrakter. Den første mener han at «folk på tvers av det politiske spekteret, både til høyre og venstre, kan være enige om».
– Hvis man tror på en eller annen grad av demokratisk selvbestemmelse for Norges befolkning, håper jeg de fleste vil være enige om at nasjonal suverenitet ikke bør være avhengig av innfallene til et amerikansk selskap. Slik avhengighet er udemokratisk, sier han.
Både Norge og andre land har i dag en rekke store kontrakter med Palantir, selskapet som ble grunnlagt av Peter Thiel og i dag ledes av Alex Karp.
Poenget i «Muskismen» er at dagens integrering av offentlig og privat makt gjør det umulig for stater å utøve offentlig makt uten disse private mellommennene.
– Hvis en stat gjør noe et selskap eller dets eiere ikke liker, så kan de si: «Sorry, men dette deaktiverer vi», sier Tarnoff.
Han viser til hvordan Elon Musk i Ukraina har justert sitt private satellittsystem Starlink for å begrense rekkevidda til ukrainske droner.
– Dette er den typen politisk makt mennesker som sitter med absolutt kontroll over sentral infrastruktur kan få.
Den andre grunnen til at Norge bør kaste Palantir på dør, sier Tarnoff, er at «Palantir generelt og deres sjef Alex Karp spesielt har posisjonert seg tett med den fremmedfiendtlige, nasjonalistiske høyresida i USA og i andre land over hele verden».
– Så når du støtter Palantir, så støtter du også slike politiske aspirasjoner.
Tarnoff mener at alle som er nysgjerrige på hvilken verden Palantir ønsker seg, bør lese Alex Karps bok «Den teknologiske republikken».
– Den er veldig forstyrrende. Jeg er blant dem som har vært forsiktige med sammenligninger med klassisk fascisme, men Karps bok er et sted hvor sammenligningen virker passende på måter jeg finner veldig skremmende.
Ber om statlig inngripen
Donald Trumps andre presidentperiode har satt fart i en diskusjon om teknologisk suverenitet i Europa. Men denne diskusjonen dreier seg ifølge Tarnoff ofte om hvordan Europa bør bytte ut amerikanske tekselskaper med europeiske alternativer.
«Nasjonal suverenitet bør ikke være avhengig av innfallene til et amerikansk selskap.»
— Ben Tarnoff, forfatter
– Men ambisjonen bør ikke være å bare finne lokale versjoner av Palantir som man kan slå seg sammen med, sier han.
Tarnoff peker på at de europeiske alternativene ofte selv er «tett forbundet med sine amerikanske motparter, gjennom investeringsstrømmer som sørger for at det ofte er amerikansk kapital som eier disse selskapene i Europa».
Målet bør i stedet være å bygge opp uavhengig statskapasitet slik at man i utøvelsen av nasjonal suverenitet ikke trenger å være avhengig av private mellommenn.
Som eksempel peker Tarnoff på hvordan Zohran Mamdani, borgermesteren i New York, har kansellert kontraktene med store private IT-konsulentselskaper og i stedet lagt disse tjenestene inn under bymyndighetenes eget ansvar.
– Slik har han spart penger, men sørger også for at man bygger offentlig ekspertise som i større grad kan brukes til fordel for offentlige interesser. Det virker kanskje som et lite steg, men det er denne typen tenkning vi trenger for å løsrive oss, sier Tarnoff.
Det første KI-valget
Tekoligarkenes KI-satsing og utbygging av datasentre spiller nå en sentral rolle inn mot høstens kongressvalg i USA, som Tarnoff mener kan bli historisk avgjørende.
Trump er for øyeblikket ekstremt upopulær og Demokratene på offensiven. Men hva skjer med tekoligarkene dersom Demokratene vinner tilbake makta i USA?
Tarnoff mener det ikke er umulig at Palantir igjen kan innynde seg hos Demokratene. Han peker på at Kaps bok «Den teknologiske republikken» ble skrevet i forventning om at Kamala Harris skulle vinne valget i 2024 og at selskaper som Palantir «gjennom sin historie har fått støtte fra begge partier».
– De posisjonerer seg politisk basert på de rådende forholdene, sier han.
– Og jeg tror at instinktet til mange i Demokratenes etablissement er å tenke på selskaper som Palantir som tjenesteleverandører.
Palantir leverer i dag ikke minst tjenester til USAs deportasjonsstyrke ICE. De siste årene har styrken gjort seg beryktet for drap på både innvandrere og aktivister som protesterer mot dem.
Samtidig peker Tarnoff på at ICE ble skalert opp til det han kaller «en nasjonal paramilitær styrke» allerede under Barack Obamas presidentperiode.
– Og selv om en ny Demokrat-president trolig vil velge seg en «mer human» deportasjonspolitikk enn Trump, så kan de likevel ønske seg deportasjoner, og si at man trenger databasene og ansiktsgjenkjennings-verktøyene til Palantir for å fjerne et stort antall mennesker fra USA, sier Tarnoff.
Han sier imidlertid at en utvikling der Palantir og andre tek-giganter igjen omfavnes av Demokratene kan stoppes av partiets egne velgere «som har beveget seg langt til venstre i mange av disse spørsmålene».
– Noen kaller dette det første KI-valget, ikke minst som følge av motstanden mot datasentre. Her finnes det mye politisk energi som venstresida kan benytte seg av, sier Tarnoff.
