To tredeler av arbeiderne på to av landets største byggeplasser har ikke tariffavtale.
Forrige uke skrev Klassekampen om situasjonen på byggeplassene for Nye Aker sykehus og det nye Rikshospitalet. På de to byggeplassene, der det offentlige er byggherre, jobber rundt to tredeler av arbeiderne i virksomheter uten tariffavtale. Andelen fagarbeidere og lærlinger er også lav.
Bygningsarbeidernes fagforening mener det bør bli krav om tariffavtale for de som skal få store offentlige byggeoppdrag. Men det kravet mener regjeringen det ikke er mulig å stille, innenfor EØS-reglene.
I et skriftlig svar til Rødt skriver arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) at det ikke er «grunnlag for å konkludere med at det er tillatt å innføre et generelt krav til leverandører til offentlig sektor om å ha tariffavtale».
Omdiskutert dom
I mars i år avsa EU-domstolen en dom som, slik europeisk fagbevegelse har tolket den, åpner for nettopp muligheten for myndighetene til å stille krav om tariffavtale eller tarifflike vilkår til virksomheter som skal få offentlige oppdrag.
Rødts leder Marie Sneve Martinussen stilte med bakgrunn i dommen et spørsmål til statsråden om regjeringen deler den tolkningen.
«Det spørs om den norske stat tør å være like modige som en spansk kommune.»
— Marie Sneve Martinussen, Rødt
Stenseng understreker i sitt svar at de «vil at offentlige innkjøpere skal bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv med ordentlige lønns- og arbeidsvilkår».
Men hun tolker EU-dommen mer avgrenset: «Dette var begrunnet i særtrekk ved den aktuelle tjeneste som anskaffelsen gjaldt (hjemmetjenester til sårbare grupper), blant annet at det var særlige utfordringer knyttet til å sørge for tjenestens kvalitet og kontinuitet.»
Fremmer forslag
Martinussen er uenig i Stensengs tolkning.
– Jeg mener vi må bruke handlingsrommet til å styrke det organiserte arbeidslivet. Vi stiller masse krav i offentlige prosjekter – miljøkrav og velferdskrav, blant annet. Da må vi også stille arbeidslivskrav, særlig i en bransje preget av sosial dumping, sier hun.
Når Stortinget nå åpner, vil hun fremme forslag om at regjeringen skal sikre at «offentlige oppdragsgivere kan stille krav om tariffavtale hos leverandører og underleverandører i offentlige anskaffelser».
– Nye Aker og Rikshospitalet er offentlige milliardprosjekter. Om de ikke kan bidra til høy tariffavtaledekning og seriøsitet, fungerer ikke de offentlige seriøsitetsreglene, sier hun.
Frykter ikke EU
Store offentlige byggeprosjekter er underlagt EØS-reglene og må på anbud i hele EØS-området.
– Kan deres forslag gjøre at Norge kommer på kant med EØS-reglene?
– Her er det en fersk EU-dom som slår fast at offentlige oppdragsgivere kan legge vekt på lønns- og arbeidsvilkår. Konkret gjaldt det en spansk kommune som ville premiere de som hadde bedre vilkår, og de vant fram. Jeg forstår Stenseng som at hun vil vente og se på EUs anskaffelsesregler. Men Norge skal være verdensmester i fagorganisering. Da må vi bruke handlingsrommet, ikke stille oss forsiktig i en krok.
– Men det kan jo bli dyrt, dersom konklusjonen skulle bli at Norge ikke har anledning til å stille slike krav, ifølge EØS-avtalen?
– Det spørs om den norske stat tør å være like modig som en spansk kommune. Vi er grundig lei av at vi skal være mer katolsk enn paven i å følge regler. Vi ser at andre oftere tør å utfordre reglene. Vi mener dommen gir handlingsrom for å stille krav i offentlige prosjekter.
