Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim skriver at «Norge er med i Nato. Atomvåpen er en del av forsvarsalliansens avskrekking. Så hvor er logikken i at Oljefondet ikke kan investere i selskapene som leverer det som trengs til den sikkerheten?» Dagens Næringslivs lederartikkel slår fast at «det som trygger Norges overlevelse som selvstendig nasjon, må vel være noe av det mest etiske penger kan plasseres i for tiden».

«Mange har brukt formative år på å jobbe for nedrusting.»

Avisa skriver også at Gjedrem-utvalgets forslag «bør være et spiselig kompromiss». Mon det. Protestene mot forslaget er mange, og blant de fremste kritikerne er tidligere medlem av Etikkrådet Cecilie Hellestveit og tidligere leder Johan H. Andresen. De mener tilsidesettingen av rådet i fjor var uforsvarlig og advarer mot å endre en trygg og utprøvd modell for etisk forvaltning. Det er likevel på Stortinget striden vil stå, og spørsmålet er om Stoltenberg vil få med seg resten av Arbeiderpartiet på de foreslåtte endringene. Mot seg har han store deler av fagbevegelsen og AUF, og i tillegg er det mange i partiet som har brukt formative år på å jobbe for atomnedrustning. Da sitter det langt inne å skulle investere i selskaper som produserer kjernevåpen.

Vil den hjemvendte Nato-sjefen få Stortinget med seg på å innlemme Oljefondet i vår alliansepolitikk? Han har høyresida med seg og entusiastisk støtte fra landets største aviser. Men disse har tapt politiske slag før og kan gjøre det igjen. Vi håper Stoltenbergs stjerne i Ap ikke er så stor at stortingsgruppa slutter opp om Gjedrem-utvalgets forslag.

Leder

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.