Tore Kvæven
Eit spor til endes
Samlaget 2026, 211 sider
Handlingen i Tore Kvævens nye roman foregår i årene 1892–1894; det er bare fire–fem år før min egen farfar ble født, og likevel virker det hele som så uendelig, evig lenge siden. Dette selv om hovedpersonen Torstein, seksten år ved bokas slutt, altså ikke er eldre enn at han senere i livet kunne ha rukket å oppleve både folketrygd, fjernsyn og frysedisk. Moderniteten er kort, hittil bare et blaff; dette er nesten vår egen tid, selv om Kvæven beskriver en levemåte som ikke finnes lenger, men som i dagliglivets hovedtrekk antagelig hadde vært temmelig uendret i mange hundre år, preget av slit og kulde og sveltihjel. «Eit spor til endes» levendegjør dette på en måte som setter tankene i sving.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
