Kjære Berit,
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Kultur
Billettkjøp som lotto?
Billettene til populære norske artister blir revet bort før man rekker å si «Toyota’n til Magdi». De raske salgene til Highasakites kirkekonserter, Karpes konserter i Oslo Spektrum og klubbturneen i 2028 reiser et dilemma: Et billettsystem som er åpent for alle, kan likevel virke ekskluderende. Ved populære billettslipp må kjøperen være tilgjengelig på et bestemt klokkeslett og kunne gjennomføre kjøpet raskt. Det kan være vanskelig for dem som er på jobb, har omsorgsoppgaver eller bruker digitale hjelpemidler. En nettside kan være universelt utformet, samtidig som tidspresset skaper en ny barriere. Norske Kulturarrangører skriver i Tilgjengelighetshåndboka at mange med funksjonsnedsettelse møter den første hindringen allerede ved billettbestillingen. Attitude is Everything har satt søkelys på det samme gjennom «Ticketing Without Barriers». I en undersøkelse fra 2018 svarte 82 prosent av over 300 respondenter at de hadde hatt problemer med å bestille tilrettelagte billetter.
Thomas BendiksenPolitikk
Fortell hele historien, Fiskaa
Fredag 18. september forteller Ingrid Fiskaa Klassekampens lesere om årsaken til SVs markante framgang i Groruddalen og Søndre Nordstrand ved stortingsvalget i 2025. Gjennombruddet skyldtes Palestina-saken. SVs representanter vant stemmer med et løfte om å ikke å forhandle om statsbudsjettet før oljefondets investeringer i israelske selskap var stanset. Ultimatumet ble brutt ved første anledning, etter valget. Den som forteller historien, former framtida, er overskriften på Fiskaas innlegg. Da bør man fortelle hele historien, som er at SV i 2025 demonstrerte at heller ikke politikere på venstresiden er til å stole på.
G. Cecilie AlfsenRedaktørforeningen
En legitimering
Redaktørforeningen bør ha selvrespekt nok til å forlange at medlemmene følger foreningens egne vedtekter og massemedienes vær varsom- og redaktørplakat. Hvis ikke visker de ut skillet mellom journalistiske kvaliteter som saklighet, flersidighet, tilsvarsrett og hatefulle, truende og usanne utsagn i mediene. Hvorfor har foreningen en eksklusjonsparagraf for å beskytte saklig faglig integritet, hvis Rustads skjellsord som «Quisling» og «landsforræder» hører hjemme i foreningen? Rustad (og hans helt Trump) har sin ytringsfrihet til å spre alt det usaklige, falske, hatefulle og truende som stadig kommer fra dem. Men skal slikt legitimeres ved medlemskap i en forening som faktisk har helt andre profesjonelle idealer? Norske journalister, inspirert av sine redaktører, er heldigvis flinke til å avsløre politikere som bryter egne prinsipper, lover eller regler. Som ikke følger opp sine ord med handling. Skal redaktørforeningen nå falle i samme felle?.
Theo Koritzinsky