Cecilie Enger
Et øye lukket
Gyldendal 2026, 254 sider
Langs større vassdrag kan man om våren høre traner på bakken og i lufta kommunisere med hverandre i lyse trompetstøt. Lydene kan gi gjennomtrengende ekkovirkninger i landskapet. Med vingespenn på rundt to meter er fuglene et mektig syn der de sirkler over nylig ankomne artsfrender, underveis til hekkeområdene på øde myrer og våtmarker. I Cecilie Engers ellevte roman, «Et øye lukket», kommuniserer tranene ikke bare med hverandre. Peter Sunde, en ung gutt som drømmer om å bli kunstner, mener tranene på myra kommuniserer med ham. Noen ganger er det som han selv svever og kan betrakte menneskenes liv ovenfra. Romanen beveger seg i store sirkler omkring et bilde han maler, seint i livet, med tittelen «Hesten i myra». Naturskildringene i boka er vakre, særlig fra vandringer i fjellene omkring industristedet Dale i Vestland. «Et øye lukket» er en ambisiøs roman om menneskets ødeleggelsestrang, rettet mot sin egen art – og mot livsgrunnlaget for andre arter. Samtidig har boka noen problematiske sider.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
