Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer. Det andre, som snakkes mindre om, er alle appene som skal styre kommunikasjonen på skolen. Norske lærere og elever må i dag håndtere et lite vell av apper hver i et forvirrende system det er vanskelig å orientere seg i.
«Foreldre har lite innsikt i hva barna lærer.»
Når elevenes skolehverdag i stor grad innkapsles i slike digitale rom, mister foreldre både oversikt og innsikt. Ettersom heller ikke skolebøker blir med hjem lenger, vet dagens foreldre lite om hva ungene arbeider med på skolen. Flere skoler praktiserer også leksefri, som SV argumenterer for å innføre overalt. Intensjonen er å hindre stress og å utjevne sosiale forskjeller. Men leksefri forsterker også den brannmuren som digitaliseringen har bygd opp mellom hjem og skole. Foreldre av i dag har rett og slett lite innsikt i hva barna lærer på skolen – og ikke minst om de lærer. En slik manglende innsikt kan foreldre leve med så lenge de vet at barna lærer det de skal. Pisa-resultatene slår rett inn i denne forståelsen. En undersøkelse av unges skriveferdigheter omtalt i Aftenposten forrige uke, viste også nedslående resultater, særlig blant gutter.
Slikt er gull verdt for private skoleselskaper. Den utdanna middelklassen slutter bare opp om den offentlige skolen så lenge barna lærer et de skal. Dessuten må sosiale forskjeller bekjempes ved å løfte de lavest presterende, ikke ved å fjerne fordelen ved bokhyller hjemme. En kritisk gjennomgang av norsk skole bør ha øye for dette, i stedet for bare å skylde på elevenes manglende motstandskraft, læreres manglende autoritet og politiske motstandere. Det må til om vi skal klare å motvirke internasjonale megatrender som undergraver lesing og læring og samtidig hindre framveksten av et todelt skolesystem.