DebattHistorie

Litt mer om mopeder og AfD

Nostalgiske symboler: Simson ble grunnlagt av de jødiske brødrene Löb og Moses Simson i 1856, og AfDs bruk av mopedene har falt familien tungt for brystet. Foto: Jens Schlüter, AFP/NTBNostalgiske symboler: Simson ble grunnlagt av de jødiske brødrene Löb og Moses Simson i 1856, og AfDs bruk av mopedene har falt familien tungt for brystet. Foto: Jens Schlüter, AFP/NTB

Øyvind Strømmen analyserer valgseieren til det tyske ytre høyre-partiet AfD i Klassekampen 9. september, illustrert med en illustrasjon av en Simson-moped.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Lesekrisen angår oss alle

Ferske Pisa-tall ble fremlagt tirsdag 8. september: Norske elever presterer enda dårligere i sjokkundersøkelsen for fire år siden. Leseferdigheten deres svekkes år for år. Tallene er ikke abstrakte statistikker, vi kjenner alle barn bak disse tallene. «4 av 10 gutter kan ikke lese Ole Brumm for barn og unge», skriver en lektor i et innlegg. La det synke inn: En bok skrevet for de minste, er blitt uforståelig for fire av ti gutter i ungdomsskolealder.

Historie

Kommentar til Bøckman

I si høgst interessante orientering om kinesisk historieskriving og tidsoppfatning 7. september, kjem Harald Bøckman på eitt punkt i skade for å villeie lesaren. Han refererer til ein påstått marxistisk tradisjon som deler verdshistoria inn i ulike stadium, frå «primitivt samfunn gjennom slavesamfunn, kapitalisme, sosialisme til kommunisme». Bøckmans «skjema» er truleg eit utslag av det falske Stalin-dogmet som seier at alle land må gjennomgå alle dei stadia Marx opererer med. Men Bøckman har gløymt den produksjonsmåten som Marx plasserer Kina (og Russland) i, den asiatiske, som består i ei (despotisk) statsform som historisk oppstod på grunnlag av felleseigedom til jord og andre produksjonsmiddel. Den økonomiske bakgrunnen var gjerne behovet for store felles løft, så som vassleidningar. Bøckman har for så vidt rett i at Hegel og Marx såg på det kinesiske systemet som stagnerande, men det gjorde dei ikkje utan grunn. Dette innebar ikkje at ingenting skjedde i landet, men at økonomisk utvikling og skifte av dynasti og så vidare.

Kraftpolitikk

Jo, Norge håver inn

Staten tjener milliarder på høye strømpriser, også når norgespris er betalt. Det kunne Klassekampen fortelle 22. august, med Fornybar Norge som kilde. Ole Kristian Setnes og Roy Pedersen mener i en kronikk 4. september at påstanden er misvisende. «Det finnes ikke grunnlag for å fremstille 55–60 milliarder som penger Norge har tjent på utlandet», skriver de to. Det har vi da heller aldri påstått. Beregningen vi gjorde på forespørsel fra Klassekampens journalist, viser hva staten gjennom skatter og utbytte kan regne med å tjene på høye kraftpriser i år.