DebattFosen-saken

Vi frykter det verste

Takk til Mette Kongshem for innlegget i Klassekampen onsdag om planene for å bruke høyfjellsområdet Håmmålsfjellet-Sålåkinna i Nord-Østerdalen som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Det er en sak som fortjener å bli kjent og diskutert. Jeg er part i saken siden min kone er fra området og nylig har arvet familiegården.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kunstig intelligens

Hilsen fra en huleboer

I Klassekampen 30. september leser jeg om Lars Fr. Svendsen og KI-generert tekst i den siste boka hans, og med en viss grad av forundring om Torbjørn Røe Isaksens bruk av KI, som visstnok skal ha resultert i 0 prosent forekomst. I vår slumset jeg til å trykke sjekk-for-KI-knappen på et debattinnlegg. 70 prosent KI i min tekst, sa den. Jeg er en gammel huleboer, og vet med sikkerhet at jeg ikke har brukt det. Men samme hvor original man er, er ord nødt til å komme i en viss rekkefølge.

7. oktober

Svar til Rønsen

I sitt svar til meg 1. oktober, skriver Arild Rønsen: «Ingen har til nå bestridd det faktum at flesteparten av de rundt 1200 som ble drept 7. oktober var sivile». Det er nettopp fordi ­sionistenes narrativ om hva som skjedde 7. oktober har fått lov til å være enerådende i Norge, fordi altfor få aktivt har forsøkt å utfordre det. Ut fra Genèvekonvensjonens definisjon av en stridende, som en soldat i uniform med våpen, var rundt en tredel av de israelske drepte 7. oktober stridende.

Ki

Kunstig konflikt

KI-varsleren Jacob Coxon sa opp i Anthropic 9. september med et pang, hvorpå han spådde menneskehetens undergang innen utgangen av tiåret om vi ikke regulerte kunstig intelligens (KI). Siden har det gått ett i ett med ye avsløringer om skaden som allerede voldes av KI. I forrige uke, i oppkjøringen til høynivåuken i FN i New York, tok statsminister Jonas Gahrr Støre og Finlands president Alexander Stubb initiativ til et brev som oppfordret til handling i å regulere KI. For å understøtte en slik strategi, er det viktig at vi gjør jobben også her hjemme. Og som mange andre politiske felt, ligger ikke endringene bare i de store planene, men også i de små og mellomstore vedtakene. Det som er godt nytt er at den norske venstresiden kan evne å få til flere av disse den kommende tiden. Men det krever prioritering og kompromissvilje.