I Klassekampen 30. september leser jeg om Lars Fr. Svendsen og KI-generert tekst i den siste boka hans, og med en viss grad av forundring om Torbjørn Røe Isaksens bruk av KI, som visstnok skal ha resultert i 0 prosent forekomst.
Allerede abonnent? Logg inn
Takk til Mette Kongshem for innlegget i Klassekampen onsdag om planene for å bruke høyfjellsområdet Håmmålsfjellet-Sålåkinna i Nord-Østerdalen som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Det er en sak som fortjener å bli kjent og diskutert. Jeg er part i saken siden min kone er fra området og nylig har arvet familiegården. Saken er altså at regjeringen og reinbeitedistriktene på Fosen etter Høyesteretts dom har kommet fram til en meklingsavtale der staten forplikter seg til å skaffe vinterbeite for reinen utenfor Fosen-området. Regjeringen har da landet på Håmmålsfjellet-Sålåkinna, uten hensyn til bygdebefolkningen der. Som Mette Kongshem så riktig påpeker, byr området på store kultur- og naturverdier som åpenbart blir truet av oppsetting av 100 kilometer sperregjerder. Den bestilte konsekvensutredningen er klar på at virkningen for jordbruket vil være til dels «sterkt negativ». Likevel tar den ikke på alvor bygdefolkets avhengighet av tilgangen på ulike ressurser.
Finn OlstadI sitt svar til meg 1. oktober, skriver Arild Rønsen: «Ingen har til nå bestridd det faktum at flesteparten av de rundt 1200 som ble drept 7. oktober var sivile». Det er nettopp fordi sionistenes narrativ om hva som skjedde 7. oktober har fått lov til å være enerådende i Norge, fordi altfor få aktivt har forsøkt å utfordre det. Ut fra Genèvekonvensjonens definisjon av en stridende, som en soldat i uniform med våpen, var rundt en tredel av de israelske drepte 7. oktober stridende.
Marielle LeraandKI-varsleren Jacob Coxon sa opp i Anthropic 9. september med et pang, hvorpå han spådde menneskehetens undergang innen utgangen av tiåret om vi ikke regulerte kunstig intelligens (KI). Siden har det gått ett i ett med ye avsløringer om skaden som allerede voldes av KI. I forrige uke, i oppkjøringen til høynivåuken i FN i New York, tok statsminister Jonas Gahrr Støre og Finlands president Alexander Stubb initiativ til et brev som oppfordret til handling i å regulere KI. For å understøtte en slik strategi, er det viktig at vi gjør jobben også her hjemme. Og som mange andre politiske felt, ligger ikke endringene bare i de store planene, men også i de små og mellomstore vedtakene. Det som er godt nytt er at den norske venstresiden kan evne å få til flere av disse den kommende tiden. Men det krever prioritering og kompromissvilje.
Espen Emil Thygesen