«Rekordlave vannmagasiner: Dette er prisen for norgespris»,sto det på NRKs nettfront for halvannen uke sida.
I saken, som også fikk omfattende dekning på radio og tv, framstiller statskanalen det som om norgespris er hovedårsaken bak den lave vannstanden i landets kraftmagasiner:
«Nordmenns appetitt for billigere strøm er utømmelig. Det er ikke vannmagasinene.» NRK viser til egne analyser om at strømforbruket har økt med 8 prosent etter at norgespris er innført, og mest i kommuner hvor mange har norgespris.
Det får Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes til å reagere.
– Det er direkte misvisende å legge skylda på norske familier. Folk sløser ikke nevneverdig med strøm. Det er kraftselskapene som er ansvarlige, ikke folk flest, sier han i et intervju med Klassekampen torsdag forrige uke, før kong Haralds dødsfall.
Tar folk i forsvar
Det er ikke bare i Rødt at saken møter harme. Også i Senterpartiet, SV og i LO-toppen tar flere til orde i sosiale medier for at saken er misvisende.
Ser man på husholdningenes kraftforbruk tilbake til 2020 er det nemlig ikke åpenbart at nordmenn bruker uvanlig mye strøm etter at norgespris ble innført:
- Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fra januar til og med juli i 2026 brukte husholdninger i de fire prisområdene hvor Norgespris er utbredt til sammen 23,43 terrawatttimer kraft. Det er mer enn tidligere år, men bare 0,4 prosent høyere enn i 2021. Begge årene var år med særlig kalde vintre.
- Områdene hvor norgespris lønner seg (hele landet bortsett fra Nordland, Troms og Finnmark) har hatt en befolkningsvekst på omtrent 230.000 innbyggere etter 2021. I realiteten bruker derfor hver enkelt husholdning mindre strøm enn for fem år siden.
Kraftselskapene utelatt
– Folk sløser ikke nevneverdig med strøm. Hus må varmes opp, og det aller meste av forbruket er nødvendig. Det er heller ikke slik at strømmen er billig. Vi betaler mer for strømmen enn vi gjorde før strømpriskrisa de store partiene har bidratt til ved å åpne for nye utenlandskabler, sier Moxnes.
Utenlandskablene Nordlink og North Sea Link ble åpnet i 2021. De økte samla utvekslingskapasiteten for kraft fra Norge til utlandet med omtrent 50 prosent.
Moxnes reagerer på at NRK ikke nevner kraftbransjens ansvar for kraftmangelen.
– De nevner ikke at kraftselskapene hadde rekordeksport gjennom hele fjoråret og har tappet ned kraftreservene våre for profitt. Det har satt oss i en sårbar posisjon, sier Moxnes.
«De nevner ikke at kraftselskapene hadde rekordeksport gjennom hele fjoråret og har tappet ned kraftreservene våre for profitt.»
— Bjørnar Moxnes, Rødt
I 2025 eksporterte kraftbransjen rekordhøye netto 23 TWh kraft ut av landet.
LO irritert på NRK
Også LO har rykket ut mot framstillingen til NRK.
«NRK må være mer nyansert i sin framstilling av kraftsituasjonen enn dette» skriver Are Tomasgard, nestleder i LO på Facebook.
Han viser til at kraftforbruket til husholdningene er på nivå med 2021 på tross av flere enheter, og at økning i kraftforbruk hovedsakelig er i næringslivet. Næringslivet har verken strømstøtte eller norgespris.
NRK: Det stemmer ikke
NRK svarer at det ikke stemmer at de har skrevet at norgespris har skylda for de allerede rekordlave kraftmagasinene.
«Vi har skrevet at økt forbruk fra husholdningene etter norgespris har lagt press på allerede lave kraftmagasiner», skriver Kathrine Hammerstad, redaktør for nyhetsinnhold i en e-post til Klassekampen gjennom pressevakta i NRK.
Hun viser til at artikkelen er basert på NRKs egne analyser av kraftforbruket blant husholdninger sør i Norge, basert på kraftdata fra Elhub og værdata fra Meteorologisk institutt.
De viser at forbruket har økt etter innføringen av norgespris, og at økningen ikke kan forklares av temperatur aleine.
– Bjørnar Moxnes i Rødt mener saken er misvisende, og at dere underspiller rolla kraftprodusentene har spilt gjennom rekordeksport i fjor?
«I artikkelen viser vi tydelig til utviklingen i nettoeksport fra strøm fra Norge. Det fremgår i artikkelen at flere momenter, som krafthandel med utlandet og nedbør, har betydning for magasinfyllingen», skriver Hammerstad.
RETTING 02.09.26: I en tidligere versjon av denne saken var Ingrid Kvitrud i NRKs pressevakt sitert. Det riktige er at Kathrine Hammerstad, redaktør for nyhetsinnhold i NRK, svarte på kritikken fra Rødt gjennom pressevakta i NRK. Dette er nå rettet i saken.
