Leder

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være.

«Islands­suget ser ut til å være ­avblåst.»

I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene. Men folkeavstemningen viser at også vanlige folk er bekymra for å miste selvstendigheten. I forkant av årets avstemning har fordeling av fiskeriressurser stått i sentrum. Heller ikke mektige kapitalinteresser i næringen ønsker islandsk medlemskap, fordi de frykter at de vil komme dårlig ut hvis de underlegges EUs fiskeripolitikk.

Også her til lands har det vært mye spenning knyttet til avstemningen. Ivrige EU-entusiaster har lenge leita etter et påskudd til å starte en ny EU-debatt. Enkelte har spådd at et ja på Island ville skape et såkalt islandssug i Norge. Men konsekvensene dette ville ha i norsk sammenheng framstår overdrevet. Tidligere i august etterlyste partileder i Høyre Ine Eriksen Søreide en plan for hva regjeringen ville gjøre dersom Island sa ja. Særlig var hun bekymret for hva som ville skje med EØS-avtalen. Statsminister Jonas Gahr Støre svarte på bekymringen med klar tale, og understreket at Norge i så fall måtte insistere på at ingenting vil endre seg. Slik ble det imidlertid ikke. Islandssuget ser ut til å være avblåst. På Island klarte ikke ja-sida en gang å få med seg folket til å gjenoppta forhandlingene om medlemskap. Hadde de gjort det, måtte islendingene likevel gått til stemmeurnene nok en gang, for å stemme over et faktisk medlemskap. I Klassekampen og Nationens nyeste måling svarer 48 prosent at de ville stemt nei dersom det var avstemning om norsk EU-medlemskap i dag, mot 32 prosent som ville stemt ja. EU-motstanden står fortsatt sterkt.

Leder

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.