Leder

Islands nei

Anna Krokene

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være.

«Islands­suget ser ut til å være ­avblåst.»

I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene. Men folkeavstemningen viser at også vanlige folk er bekymra for å miste selvstendigheten. I forkant av årets avstemning har fordeling av fiskeriressurser stått i sentrum. Heller ikke mektige kapitalinteresser i næringen ønsker islandsk medlemskap, fordi de frykter at de vil komme dårlig ut hvis de underlegges EUs fiskeripolitikk.

Også her til lands har det vært mye spenning knyttet til avstemningen. Ivrige EU-entusiaster har lenge leita etter et påskudd til å starte en ny EU-debatt. Enkelte har spådd at et ja på Island ville skape et såkalt islandssug i Norge. Men konsekvensene dette ville ha i norsk sammenheng framstår overdrevet. Tidligere i august etterlyste partileder i Høyre Ine Eriksen Søreide en plan for hva regjeringen ville gjøre dersom Island sa ja. Særlig var hun bekymret for hva som ville skje med EØS-avtalen. Statsminister Jonas Gahr Støre svarte på bekymringen med klar tale, og understreket at Norge i så fall måtte insistere på at ingenting vil endre seg. Slik ble det imidlertid ikke. Islandssuget ser ut til å være avblåst. På Island klarte ikke ja-sida en gang å få med seg folket til å gjenoppta forhandlingene om medlemskap. Hadde de gjort det, måtte islendingene likevel gått til stemmeurnene nok en gang, for å stemme over et faktisk medlemskap. I Klassekampen og Nationens nyeste måling svarer 48 prosent at de ville stemt nei dersom det var avstemning om norsk EU-medlemskap i dag, mot 32 prosent som ville stemt ja. EU-motstanden står fortsatt sterkt.

Leder

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Mari Skurdal

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.

Mari Skurdal

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Mari Skurdal