Sissel Undheim har delt denne artikkelen med deg.

Sissel Undheim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Ved veis ende

En konge for hele folket

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant ­republikanere. Vi spurte folk på venstresida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant republikanere og venstreradikale?

FOTO: Terje Bendiksby, NTB FOTO: Terje Bendiksby, NTB

Edvard Hoem, forfatter

1. Jeg traff ham sist da jeg var på audiens, da jeg fikk St. Olavs Orden. Det som slo meg, var at han var så interessert, men også så humoristisk. Han spurte og spøkte, så vi gikk langt over tida. Han innga en sånn tillit. Han var en mann som var konge, men en av oss likevel.

2. Jeg har alltid vært en slags rojalist. Det nytter ikke å sammenlikne vårt kongehus med monarkiene i imperialistiske land. Vår kongehistorie siden 1905 er en del av konstitusjonen og frigjøringen fra Sverige. Harald har selv skildret hvordan han kom til et land han ikke kjente eller forsto som liten, etter å ha vært barn i USA. Han gjorde det til sitt og har greid å bygge opp den samme tilliten som Haakon og Olav før ham.

Kjersti Toppe, nestleiar i Sp

1. Eg møtte han mange gongar då eg var i statsråd og føler eg kjente han litt personleg. Det har vore ei stor ære. Han var ein veldig fin person. Eg har mange fine minne frå samtalar i statsråd. Han kunne spørje om både krig og pandemi. Eg hugsar han var veldig lei seg då dronninga døydde i England. Han brydde seg om land og folk og verda. Det var veldig imponerande. Eg var veldig glad i kongen.

2. Han var eit fint menneske, hadde gode verdiar, han var solidarisk og enormt inkluderande. Han gav håp i ei tid som elles er veldig utrygg og gjorde ein forskjell med den han var og det han sa. Han nådde langt utover dei som er opptatt av monarkiet. Det var hans store styrke.

Vigdis Hjorth, forfattar

1. Eg er prinsipielt mot monarkiet og syns det er ei latterleg overleving. Men når me først har den forma, har me vore kjempeheldige. Særleg fordi dei har forstått avgrensinga si. Så langt eg har fått med meg, har han aldri gått utover mandatet, sjølv om det sikkert har vore freistande. Han har vore veldig inkluderande, særleg med den berømte talen om det norske folk og jenter som elskar jenter og så vidare.

2. Når ein blir påtvungen å følga nokre menneske gjennom eit liv, med opp- og nedturar, får ein godheit for dei. Dei har vist veldig menneskelegdom, trass i si rolle. Det må ha vore veldig vanskeleg. Når eg er republikanar, er eg det også for desse menneska. Tenk for ein ufridom.

Boye Ullmann, organisasjons­arbeider i Felles­forbundet

1. Først og fremst fra alle sportsarrangement. Han var jo veldig sportsinteressert, og det er jeg selv også.

2. Harald har fulgt tradisjonen fra kong Haakon og Olav, med denne norske folkelige måten å være kongelig på. Bare se på slottet, som hadde vært regnet som et uthus i København, Stockholm eller lenger ned på kontinentet. Harald har virkelig videreført det folkelige elementet fint og brukt mye tid på å besøke folk. Så kunne jeg nevnt noen som kunne ha blitt president i Norge, og da må jeg holde meg for nesa.

Audun Lysbakken, tidligere SV-leder

1. Jeg vil huske ham for at han valgte å stå fram som en inkluderende konge, og for interessante samtaler i min tid som statsråd. Å ha uttalte republikanere rundt kongens bord var åpenbart noe han tok helt med ro.

2. Vi som har møtt ham, har truffet en trivelig jordnær type som det er lett å like. Viktigst er nok at han formidlet et budskap om inkludering og mangfold på en måte som virkelig har betydd noe. Det har gjort at han også ble mange republikaneres konge.

Marie Sneve Martinussen, partileder i Rødt

1. Jeg fikk gi blomster til kongen som liten jente i 1992. Det var i forbindelse med noe av det første han gjorde som konge, å reise til Finnmark for å beklage for behandlingen av partisanene etter krigen. Å rette opp, og være til stede for folk som har blitt utsatt for urett, er noe han var flinkere til enn mange andre.

2. Fordi han oppleves som en god og rettskaffen mann. En som favnet nasjonen. En konge som var redelig, modig og talte imot urett.

Zeshan Shakar, forfatter

1. Han fylte sin rolle på en måte som gjorde republikanske argumenter langt mer kompliserte. Han var en sjeldent verdibasert konge. Jeg finner en viss trøst i at Johnny fra Stovner tar over landets trone.

2. Det er prinsipper som møter mennesker, er det ikke? I det møtet forsvinner ikke prinsippene, nødvendigvis, men de bøyes og tøyes.

Helene Harsvik ­Skeibrok, leder av Fagforbundet

1. Talen med «gutter som liker gutter» er nok det jeg husker best. Den traff veldig godt og viser at han var en konge som klarte å finne samlende og tvers igjennom gode og viktige budskap.

2. Den folkeligheten og nærheten til folk, som han klarte å gjøre i den rolla, er nok mye av grunnen. Så hadde han jo den lune humoren sin og har gitt oss noen veldig gode taler.

Mímir Kristjánsson, stortings­representant for Rødt

1. Kongen har vært en del av livet så lenge jeg kan huske. Han har vært en samlingsfigur for folket, seinest under VM hvor Norge gikk til slottet for å vekke kongen.

2. Han var jo en mann som har gjort det umulig å være republikaner i Norge. Vi har vært ekstremt heldige med kongen og heldige med kongehuset vi valgte i 1905. De har skjønt at oppgaven er å være folkets tjenere, heller enn folkets herrer.

Fauzia Hussain-Wiik, leiar for LO i Bergen

1. Eg vil hugsa han som ein god, samlande konge, som respekterte alle, uavhengig av bakgrunn, som hadde mykje kjærleik for folk. Eg tenker på nyttårstalen han heldt sist. Han sa at me måtte bry oss meir om andre, og han nemnte situasjonen i verda. Han brukte mykje tid på kvardagsdemokratiet, at me deltar, og at me samlar oss. Så var han opptatt av at folk skal få elska kven dei vil.

2. Han var open for at det skal vera rom for ulike meiningar. Det handlar om respekten for kvarandre, og at me skal stå opp for kvarandre, og delta, ta vare på demokratiet og passa på dei svake gruppene som ikkje har det så godt.

Thorvald Steen, forfatter

1. Han var en konge som aldri glemte at han hadde ansvar i hele folket. Det har alle merket gjennom hans engasjement på besøk til folk i hele landet. Så er det mange som ikke vet hvor grunnleggende interessert og kunnskapsrik han var som person. Jeg har selv opplevd hvor historieinteressert han var. Før han reiste på privat besøk til Istanbul, inviterte han meg til å komme å tegne og fortelle om byens historie. Han var ujålete, folkelig i ordets beste forstand. Han hadde en genuin humanisme og interesse for folk, og det betyr ikke lite i en verden som denne.

2. Det skal godt gjøres å være republikaner med en konge som ham. Det moderne norske kongehuset har hele veien vært demokratisk orientert, noe helt annet enn hos våre tidligere herrefolk i Sverige og Danmark.

Hans Olav Lahlum, historiker og SV-er

1. Som en pliktoppfyllende konge som til det siste sto på for landet og sitt folk. Han var en stødig konge i verdensklasse.

2. Fordi han har klart å være en konge for hele landet. Og fordi han hadde sin kongsgjerning i samsvar med det norske samfunn og våre felles verdier. Han var en tolerant og inkluderende konge.

Kine Asper Vistnes, LO-leder

1. Som den inkluderende og rause folkekongen, som tok kongehus og nasjon i en ny tid. Han utviste gjennom sitt virke empati og omtanke. Også når det gjaldt hva som gjør oss norske, bar kongen et budskap om raushet og inkludering. Kong Harald kjente sitt folk, og vi føler alle at vi kjente ham. Han var rett og slett et veldig sympatisk og fint menneske.

2. Vi har et kongehus alle har grunn til å være stolte av, som har samlet nasjonen i våre tyngste stunder, som har stått opp for Norges frihet og demokrati når viktige verdier har vært under press. Jeg vet også hvor mye kongens sorg og deltakelse betød i vår bevegelse etter 22. juli, særlig for ungdommene.

Marit Arnstad, parla­men­tarisk leder i Sp

1. Det jeg husker best med kongen, var hans fortreffelige humor kombinert med en klar forståelse av sin egen rolle som statsoverhode. Han var alvorlig og høytidelig når det trengtes, men hadde en snert av humor i alt han gjorde. Det var veldig befriende for de av oss som møtte ham. For det er litt spesielt å møte en konge, men han klarte å se folk og gjorde det enklere å møte ham.

2. Litt av det samme, at folk så den tryggheten han utstrålte og humoren hans. Så omfavnet han hele folket med noen taler som kommer til å stå igjen i historien, som den i slottsparken, der han snakket om hvilket folk vi er her i Norge.

Marianne Heske, kunstnar

1. Han var ein mann som bar tittelen sin med stor personlegdom, kombinert med verdigheit. No står eg på slottsplassen med hundrevis av menneske. Folk kjem her for å vera saman, mange hundre ungdommar, i stilla.

2. For han var så fleksibel og intelligent i tankegangen. Det var ikkje noko tilgjort eller jåleri. Det ser me venstreradikalarar med ein gang. Det var ekte.

Helga Pedersen, tidlegare Ap-statsråd

1. Som ein varm, medmenneskeleg konge, som la ned ein enorm arbeidsinnsats. Eg hugsar første gang eg la fram ei sak i statsråd. Då stilte han oppfølgingsspørsmål. Det hadde andre sagt han ikkje kom til å gjera. Det handla om Loran C, eit navigasjonssystem. Eg blei forbløffa, men veldig imponert over at han hadde oversikt over ei slik sak.

2. Det handlar om måten han fylte rolla si på og dei personlege kvalitetane han hadde, nettopp ved å leva seg inn i folks situasjon og både bli begeistra og la seg røra av dei menneska han trefte på sin veg.

Aslak Heika Hætta Bjørn, sametings­re­pre­sentant for NSR

1. Han var en som tok seg tid til å høre på undertrykte grupper, og i samisk kontekst er vi veldig opptatt av ham. Harald var den første kongen som beklaget for fornorskingen og sa ikke minst at Norge var et land etablert på to folk sitt land, nemlig det samiske og det norske folk.

2. Jeg syns monarki er umulig å forsvare, men det er like umulig å være mot en så sympatisk konge. Det handler nok om måten han skjøtta vervet med få skandaler. Men ikke minst at han var opptatt av stemmene til de undertrykte og små gruppene, som blant annet homofile og samer.

Sylo Taraku, rådgivar i Agenda

1. Eg vil hugsa kongen som raus og samlande. Det viktigaste for meg er at han signaliserte overfor minoritetar at Norge også er vår. Han var ein samlande figur i ei polarisert tid.

2. Ein ting er det prinsipielle, noko anna er realitetane. Han var inkluderande, også overfor minoritetar. Det trur eg er det viktigaste. Eg trur det resonnerer veldig sterkt på venstresida. Og han har delt både sorgene og gledene og trøysta oss i alvorlege stundar. Med den urolege situasjonen i verda var det godt med eit menneske å lena seg på som var samlande og konsekvent. Politikarar seier ting som er opportunt. Kongen har vore som ein påle og sagt det rette på dei riktige tidene.

Alexandra Joy Ørn Fredwall, leder av Rød Ungdom

1. Jeg vil huske Harald som en god og samlende konge, i motsetning til andre monarker.

2. Det handler nok om at han var jovial og folkelig. Selv om jeg er republikaner, synes jeg at Harald var ganske kul.

Ståle Solbakken, landslags­trener og Ap-velger

1. Folkekongen er en veldig god beskrivelse, men vi som har jobbet i idretten, kalte ham idrettskongen. Så en kombinasjon av det er nok det jeg vil huske aller best. Å bli mottatt på slottet av kongen etter VM var stort, og vi fikk mange hilsninger fra han og kongefamilien underveis i mesterskapet.

2. Jeg tror han var en av folket og hadde funnet balansen mellom å være en av oss, samtidig som en følte at han var konge. Uansett hvem man var i samfunnet, var han konge for dem. Han var en konge for alle.

Hadia Tajik, tidligere Ap-statsråd

1. Jeg kommer til å huske hans raushet og gode humør. Da noen for mange år siden spøkte litt på min bekostning mens kongen var til stede, så han på meg med glimt i øyet og sa: «Nå må du ta igjen.»

2. Han var en varm og jordnær konge det var lett å like og ha respekt for, også for republikanere som meg selv. Det han vil bli husket best for, er kongens ja i 2016: Ja til alle nordmenn, uansett hudfarge og religion, eller legning. Det er like sterkt og legendarisk som kong Haakon VIIs nei til abdikasjon i juli 1940.

Sunniva Gylver, biskop i Oslo

1. Jeg husker kong Harald som en samlende, varm og trofast folkekonge, som virkelig så og lyttet til folk, var til stede i alle møtene med mennesker, var jordnær og med en smittende latter.

2. Kongen evnet gjennom sine besøk landet rundt og sine taler å være et samlende symbol, på tvers av generasjoner, bakgrunn, politisk ståsted og forhold til monarkiet som styreform. Slike samlende symboler har vi ikke mange av.

Kirsti Bergstø, leder i SV

1. Som en varm mann, med et lunt smil og en sterk omsorg og kjærlighet. Det er grunnen til at mange føler nærhet. Han har vært en trygghet og trøst, under pandemi og terror. Det gjorde veldig sterkt inntrykk når kongen gråt etter 22. juli, men likevel klarte å trøste oss.

2. En av grunnene er at han ofte har brukt muligheten han har fått som konge til å lage et større vi – et land med plass til alle – og gitt folk tilhørighet. Det at ledere, valgt eller født inn i det, bruker de ordene man har til rådighet til å gi den følelsen, skaper et viktig fellesskap.

Ina Libak, tidligere AUF-leder

1. Aller sterkest vil jeg huske da han gråt som bestefar og konge etter 22. juli. Han så oss, både i rolla si og som medmenneske. Da og flere ganger har han vært en som har gitt oss i Norge et felles språk for vonde, fine og vanskelig ting. Han har bundet oss sammen.

2. Han har brukt rolla til å løfte tilliten mellom mennesker, hva som binder oss sammen heller enn splitter oss, i en tid der mange krefter prøver det motsatte. Vi har fått ha en konge som har vært konge for alle i Norge, selv om vi kan være uenig om styreformen i seg selv.

Sofia Rana, bystyre­representant for Rødt i Oslo

1. At han, i mine øyne, har tatt noen viktige og riktige standpunkt i det som omhandler minoriteter. Han har gitt folk følelsen av å høre til i det norske samfunn i en tid som er ganske polariserende, som har vært viktig for mange med minoritetsbakgrunn.

2. Selv om rolla er symbolsk, har han brukt den til å inkludere folk i det store viet. Og selv om man prinsipielt er mot at makt og posisjoner går i arv og mener at monarkiet tilhører fortida, kan man isolert like hans kamp for minoriteter. At han inkluderte dem med innvandrerbakgrunn i talen sin i 2016, at han framhevde minoriteter i nyttårstalen og sist tok opp Gaza, har betydd mye for folk på venstresida, de som bryr seg om Gaza og antirasister.

Silje Karine Muotka, sametings­pre­sident fra NSR

1. Eg vil hugsa kongen som lun, kunnskapsrik og omtenksam. Han både løfta og støtta opp om det samiske gjennom heile si kongegjæring. Eg har fått møtt kongen i mange anledningar. Han har alltid hatt ei særleg evne til å balansera det varme og formelle og verdige. Eg kjenner ei grenselaus takksemd til kongen for hans gjerning.

2. Eg trur det heng saman med dei same grunnane. Kongen har hatt historisk betydning for samane. I hans tale i 1997 beklaga han den uretten som fornorskinga har utgjort for det samiske folk. Der uttalte han også at staten Noreg er tufta på territoriet til to folk, nordmenn og samar. Han hadde ei samlande kraft og batt grupper saman.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med