Brage Arctander Dingsøyr

Det nærmeste sommeren har kommet en skikkelig debatt er diskursen om draktene til landslaget. Og litt om roing, fascisme og vikinger. Selv var jeg ganske fornøyd med hjemmedrakta med det norske flagget som utgangspunkt og prydet med mønsteret fra utsmykkingen av Urnes kirka.

Det eneste negative er prislappen på 1250 kroner. Men! Jeg kan ikke få gjentatt nok hvor dårlig det er at bortedraktene ikke har det spor av rødt, hvitt og blått. Selv det norske flagget er svart! Det er og blir for dumt. En helt svart drakt er ikke kult. Og tredjedrakta, som er helt hvit, er så forferdelig mye verre.

For de som skulle mene at hjemmedrakta er stygg, har kunstneren Amir Asgharnejad lagd et alternativ. Han syntes landslagsdrakta både er slemme, skumle og stygge. Han har lagde et «snilt» alternativ, en slags 

landslagsdrakt. Hvordan landslagsdraktene er slemme er hinsides min fatteevne. Men både hans og Antirasistisk Senter sine (ja, alle har drakter nå) er i det minste noe billigere, med en prislapp på henholdsvis 800 og 600 kroner.

Med VM-feberen landet har vært gjennom, har alle disse tre draktene blitt revet bort. Asgharnejad har solgt drakter til millioner av kroner. Selv butikkjeden Kiwi har fått sine egne drakter med sin egen logo på. Og nå selges de på internett, til stive priser! En tusenlapp, faktisk. Såpass mye at ledelsen måtte advare om at dette «ikke er lov» i en intern melding 

Dyrebart

#fff

#000

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

– Du er utdannet samfunnsøkonom, tidligere leder av finanskomiteen for Ap og har nylig ledet skattekommisjonen, som la fram et grunnlag for et forlik på skatt. Kommisjonen gikk inn for store kutt i formuesskatten på alt fra 6 til 22 milliarder kroner. Hvorfor er det riktig å kutte i formuesskatten?

– Jeg tenker at det viktigste kommisjonen foreslår er jo å reformere formuesskatten, ved å fjerne alle verdsettingsrabatter, og heller bruke inntektene på å redusere satsen og øke bunnfradrag. Så er det ikke enighet i kommisjonen om at formuesskatten skal kuttes vesentlig. De minste kuttene, på rundt 6 milliarder, er mindre kutt, mens de største er betydelige kutt som vil både gjøre at staten mister mye inntekter og gjøre skattesystemet mindre omfordelende.

– I Klassekampens ringerunde sa hele 22 av 36 Ap-ordførere, altså over 60 prosent, at de var positive til kuttet i formuesskatten, selv om partiet brukte valgkampen på å forsvare den. Hvorfor er de så positive?

– Jeg tror mange ordførere, uavhengig av parti, ønsker mer forutsigbarhet i skattepolitikken. De har lokalt næringsliv og husholdninger som ønsker større ro og større forutsigbarhet i planleggingen. Og da tror jeg ordførerne ser at alle partier må gi noe på sine primærstandpunkter hvis en skal få til et forlik. Og det er ordførere veldig vant med i lokale forhandlinger.

– Men de fleste ordførerne mente at kuttet i formuesskatten må kompenseres med andre skatter på rikdom. Men skattekommisjonen har vel ganske få slike?

– Ja, det er utvidelser av skattegrunnlaget som vil treffe de som har de største formuene. Litt tekniske grunnlagsutvidelser som blant annet handler om innbetalt kapital og privatkonsum i selskap. Det er vanskelig å måle nå, både hvor mye det vil ta inn i skatt og akkurat hvordan og hvor mye det ville omfordele, men at det vil bidra til et mer rettferdig omfordelende skattesystem, er åpenbart.

– Det høres ikke veldig omfattende ut. Og når formuesskatten var en hovedsak i valgkampen i fjor, er det ikke en smule uheldig at det blir kuttet i formuesskatten uansett hvem som vinner?

– Nå får vi først se da, om det blir et endelig skatteforlik. Men Arbeiderpartiet, for eksempel, har gått til valg på et skatteforlik. Og andre partier har gått til valg på å øke formuesskatten og andre på å senke den, eller fjerne den. Så det er jo det forsøket en gjør nå, basert på oppslutning og basert på viljen til kompromiss.

– Skillet mellom venstre- og høyresida kom på plass på grunn av synet på staten og skatt. Det skillet har vist seg å tåle tidens tann, så hvorfor skal man ha et forlik med høyresida om noe som er så sentralt i de politiske skillelinjene?

Formues­skatten har hoppet opp og ned de siste 20 årene.

Kunsten å søke kompromiss

Maria Høgetveit Jølle

Sol Simona Nag

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Over 60 prosent av Ap-ordførerne som Klassekampen har snakket med, støtter kutt i formuesskatten i tråd med skattekommisjonens forslag. Samtidig mener nesten 80 prosent at utjevning av sosiale ulikheter er Arbeiderpartiets viktigste mål.

Da skattekommisjonens rapport ble lagt fram for snart én måned siden, blåste den nytt liv i debatten om formuesskatt, da det ble anbefalt store kutt i skatten.

Klassekampen har kontaktet landets 112 Ap-ordførere for å høre hva de synes om kommisjonens anbefaling. 22 av de 36 ordførerne som har svart, sier de støtter forslaget.

Samtlige Ap-ordførere har blitt stilt de samme tre spørsmålene. 36 har svart, 18 har takket nei, og resten har ikke svart på henvendelsene. Dette er de tre spørsmålene:

Arbeiderpartiet forsvarte formuesskatten gjennom valgkampen i fjor. Var det en viktig grunn til at venstresida vant?

Aps skattekommisjon åpner for store kutt i formuesskatten. Støtter du kuttene?

Mener du Aps viktigste mål er å utjevne sosial ulikhet?

Jeg ønsker ikke å svekke formuesskatten på en måte som øker de økonomiske forskjellene

Kommune-Ap støtter skattekutt

Tirsdag ettermiddag ble det klart at oljestreiken og -lockouten,som kostet over 500 millioner kroner i uka, er over. Partene har blitt enige om å gå til frivillig lønnsnemnd, som betyr at den statlige Rikslønnsnemnda vil avgjøre oppgjøret. Lønnsnemnda vil trolig legge seg på det som allerede er avtalt i bransjen.

YS-forbundet Safe gikk ut i streik med over 400 medlemmer etter forhandlinger på brønnserviceavtalen. Arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge svarte med lockout og tok rundt 1400 ansatte ut av arbeid.

– Jeg kan ikke si at vi er fornøyd med at en tredjepart må avgjøre konflikten. Det beste hadde jo vært om vi ble enige med Offshore Norge direkte. Det var jo målet, sier forbundsleder Raymond Midtgård i Safe.

– Da Klassekampen ­snakket med deg mandag, indikerte du at dere kunne ha streik lenge. Hvorfor snudde dere?

– Når en går inn i en ­mekling etter en måneds tid og det er såpass låst, må en se på hva som gagner både ­arbeidsgiver og arbeidstaker. Frivillig lønnsnemnd var det Riksmekleren som kom med forslag om, og det kan vi leve med, svarer Midtgård.

Forbundslederen sier situasjonen fort kunne vart lenger og endt i tvungen lønnsnemnd fra statens hold, noe han mener ofte ender i verre avtaler for medlemmene.

Safe og LO-forbundet Styrke organiserer begge brønnservicearbeidere og har avtale om å ha «likelydende» tariffavtaler på området.

Styrke organiserer omtrent 75 prosent av arbeiderne og ble enig om en lønnsøkning på 47.000 kroner i året.

Det er relativt sjeldent at frivillig lønnsnemnd blir brukt.

... men så ble det løst likevel

Fagforeningen Safe har tatt ut over 400 brønnservicearbeidere til streik. Som motsvar iverksatte arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge en lockout på 1400 ansatte, som betyr at de nekter de resterende ansatte å komme på jobb.

Den andre fagforeningen som forhandlet med Offshore Norge, var Forbundet Styrke. De godtok tilbudet fra arbeidsgiveren, selv om begge fagforeningene er enig om å ha «likelydende avtaler».

– Vi ser ikke hvordan en løsning skal komme. Det må vi jo bare erkjenne, sier Erling Holmefjord, som er leder for arbeidslivsavdelingen i Styrke.

Holmefjord sier de ikke kan godta «en kommaforskjell» i avtalen mellom Safe og deres egen med Offshore Norge. Han mener avtalen de ble enige om, med en lønns­økning på 47.000 kroner, var god nok.

– Så trodde vi at Safe også kom til å signere, men det skjedde jo ikke.

Til nå harlockouten rammet over 700 av Styrkes medlemmer, som nå har blitt permittert. Styrke organiserer omtrent 75 prosent av arbeiderne som er omfattet av avtalene til både Styrke og Safe.

– Vi håper jo at vi framover faktisk kan jobbe i lag mot å utvikle tariffavtalene våre, for det må jo ta slutt, sier Holmefjord.

På mandag ble både Safe og Offshore Norge kalt inn til mekling hos Riksmekleren, som er lovpålagt til det etter en måned med streik. Etter de avtalte tre timene ble det klart at meklingen ikke førte fram.

Ser ingen løsning på oljestreiken

EU må finne fram strengere lut mot den digitale svindelen på plattformer som Snapchat, Facebook og Tiktok, mener digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Sammen med sine nordiske kollegaer fra Danmark, Sverige og Finland har hun sendt et brev til EU-kommisjonen. Der ber de kommisjonen styrke innsatsen mot svindel på de største digitale plattformene.

– Digital svindel har blitt et kjempestort samfunnsproblem, og har i dag større omsetning på verdensmarkedet enn narkotikavirksomheten. Så de store sosiale medieplattformene tjener enorme summer på denne svindelen. Da må de ta mer ansvar, sier Tung.

Meta, som eier Facebook, tjener aleine over 160 milliarder kroner på svindelannonser i året, ifølge henne.

– Plattformselskapene har ikke gjort nok for å beskytte innbyggere, så her er må det grep til, sier Tung.

Digitaliseringsministeren vil at EU-kommisjonen skal være mer aktiv på to ting:

EU-kommisjonens må føre flere tilsyn med de største plattformene, og kreve at de reduserer risikoen for svindel på sine plattformer.

Bruke muligheten til å ilegge plattformene bøter.

I dag sikrer EUs forordning om digitale tjenester (DSA) at EU-kommisjonen har mulighet til å føre tilsyn, og – som ris bak speilet – til å ilegge de bøter på hele seks prosent av sosiale medier plattformenes globale omsetning.

Med KI så har jo svindlerne fått et nytt superverktøy i lomma, de også.

Tung krever mer pisk

Aleksander Åsnes

Frp er Norges klart største parti og stabiliserer seg på over 28 prosent oppslutning. Det viser Klassekampen og Nationens ferske meningsmåling.

«Sylvi-troikaen», med Frp, Høyre og KrF, har reint flertall med sine 87 mandater.

Frp-nestleder Terje Søviknes mener målingen vitner om et tydelig ønske fra befolkningen om en kursendring for landet.

– Spretter du sjampanjen nå, eller venter du til landslaget slår England i kvartfinalen?

– Vi får ta sjampanjen på lørdag. Men dette er en god måling for Frp og føyer seg inn i rekka av gode målinger, og det setter vi selvfølgelig stor pris på, svarer Søviknes.

Nestlederen understreker at Frps foretrekkende regjeringsalternativ inneholder kun Høyre og Frp, men sier at «KrF kan absolutt være en god samarbeidspartner».

– Men det er lenge igjen til vi skal begynne å snakke om regjering. Nå skal vi være tydelig på politikken vår og vise at vi vil prioritere ned en del oppgaver, som bistand og subsidier til havvind og batterifabrikker. Da får vi mer til primæroppgaver som helse, skole og eldreomsorg.

Venstre havner under sperregrensa på målingen og blir dermed overflødig for Frp.

Sylvi-troikaen får flertall

– Vi er veldig skuffet. Det er ubegripelig at regjeringen kutter i støtta til utdanning, når særlig likestilling og det å bekjempe ulikhet er to hovedprioriteringer for regjeringen i utviklingspolitikken, sier Nina Langslet, fungerende direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

I Klassekampen i går annonserte bistandsminister Åsmund Aukrust (Ap) at Norge trekker all støtte til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Siden 2021 har fondet, som finansierer utdanning i over 90 land, mottatt 1,85 milliarder kroner fra Norge.

Langslet er enig i at bistandssektoren trenger en opprydding, men at GPE er helt feil sted å starte.

– GPE har vært fondet som bidrar mest til langsiktig utdanning og mest til å både bygge system og koordinering mellom myndigheter og andre aktører for å sikre kvalitetsutdanning. Deres arbeid har siden 2022 nådd mange hundre millioner barn.

– Noe må prioriteres over annet i bistandssektoren. Er det noe du heller syns burde ryke?

I dag er det ting som ikke hører hjemme på bistandsbudsjettet, som utgifter til flyktninger i Norge og klimafinansiering. Så er det sikkert andre ting det kan kuttes i, men vi ser ikke på det som vår rolle å finne de kuttene, sier Langslet.

Bistandsminister Åsmund Aukrust har varslet at kuttet bare er starten på en omveltning av hele bistandssektoren i Norge.

Erik Lunde er generalsekretær i Strømmestiftelsen, som jobber med å bekjempe fattigdom gjennom utdanning. Han mener dette kommer som en del av en rekke kutt til utdanningsbistand fra Støre-regjeringen.

Vi burde ­finne tilbake til hovedformålene med bistand.

Aukrust får refs for bistandskutt

Tom Henning Bratlie

Norge har vært en av de største bidragsyterne til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) helt siden oppstarten i 2002. De siste fem årene har Norge gitt 1,85 milliarder kroner til fondet.

Men nå er det slutt. Norge skal kutte all støtte til partnerskapet, forteller utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til Klassekampen.

– I dag bevilger vi penger til veldig mange forskjellige aktører, former og formål. Vi vil ha færre partnere og konsentrere oss mer om andre oppgaver, sier Aukrust.

Ifølge GPE selv har organisasjonen siden 2021 finansiert utdanning for 372 millioner barn i ulike utviklingsland. Aukrust sier han forstår at enkelte vil reagere på at Norge struper pengekrana.

– Jeg opplever at alle i bistandssektoren er enige i analysen, men kanskje ikke klar på konsekvensene, sier Aukrust.

Aukrust har invitert Klassekampen inn på det flunkende nye kontoret i regjeringskvartalet. Her vil han snakke om prestisjeprosjektet «Vendepunkt», som skal stramme opp Norges bistandspolitikk kraftig. Han er klar på at kuttet til GPE bare er starten på en brei omdreining av bistandssektoren.

– Framover vil det bli mindre fragmentering og tydeligere prioriteringer. Vi som er enige i den analysen, må også tørre å ta de valgene, sier han.

Aukrust understreker at kuttet til GPE ikke kommer fordi regjeringen vil satse mindre på utdanning, men at de vil omprioritere utdanningspotten. Han vil konsentrere mer støtte mot konfliktsoner.

Nå er vi inne i en av de største endringene i bistandsbransjen. Da må vi tørre å spisse ­bistanden.

Vraker støtte til utdanning

Tom Hennig Bratlie

Intet mindre 60 prosent av befolkningen jobber i privat sektor, men hvor stor makt har egentlig en næringsminister?

Svært lite, forteller tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Rammevilkårene for næringslivet, altså samferdsel, utdanning og skattepolitikk, blir bestemt i andre departementer, sier Isaksen.

Den tidligere Høyre-mannen er i dag samfunnsredaktør i næringslivsavisa E24.

Det er forvaltningen av de statlige eide selskapene og handelsavtalene som har vært næringsministerens tyngste ansvar.

Myrseth har imidlertid mistet ansvaret for handelsavtaler etter en dragkamp mot utenriksminister Espen Barth Eide innad i regjeringen. Der endte Eide opp med ansvaret for Efta-forhandlinger og bilaterale handelsavtaler. Det ble klart bare fire måneder etter Myrseth varslet en «Europa-turné» for å komme tettere på handelspartnerne i EU.

Kampen for å beholde ansvaret skal Myrseth lagt mye innsats i, forteller kilder med kjennskap til striden.

Etter Trumps tollkriger har handelsavtalene fått økt betydning. Men da regjeringen sendte sine folk til USA for å forhandle, uteble næringsminister Myrseth. Det var Støre og Stoltenberg som dro til Det hvite hus, mens Nettavisen meldte at Myrseth var på ferie i Sør-Frankrike.

Myrseth har likevel vært «på jobb for Norge». Da EU innførte toll på ferrolegeringer, jobbet hun intenst for å hindre at norsk industri skulle bli rammet. Det lyktes ikke, men hun får likevel ros fra NHO for innsatsen.

Hun er ikke villig til å være et hår i suppa for ledelsen.

En general uten hær

Høyre, Venstre og MDGs medlemmer av skattekommisjonen ønsker å skattlegge oppspart pensjon som en del av formuen.

Men verken Høyre eller Venstre ønsker å oppklare om de går inn for dette.

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde en gjennomsnittlig nordmann hele 3,16 millioner i såkalt «pensjonsformue», altså pensjonsrettigheter i folketrygda, tjenestepensjonsordninger og individuell pensjonssparing i 2020. Med dagens formuesskatt og bunnfradrag må en betale hele 12.600 kroner i året, med en formue på 3,16 millioner kroner.

Det vil ramme alle med oppspart pensjon, ikke bare pensjonistene.

Jan Davidsen er leder i Pensjonistforbundet og mener forslaget om å skattlegge pensjonsrettighet som formue blir helt feil.

 Jeg synes hele skattekommisjonen går i feil vei. Det går i retning av å ta fra de mange for å gi til de få.

– Har det ikke en verdi å skattlegge pensjonsformue på lik linje med annen formue?

– Nei, for en pensjonsformue, i den grad du har en pensjonsformue, så er det jo det dine opptjente rettigheter. Det du i sin tid har vært med å sette av lønna di til å dekke den tida du skal være pensjonist.

Skattekommisjonen går i retning av å ta fra de mange for å gi til de få.

Tause om ny skatt på pensjon

Pernille Ekornrud Grøndal

– Min kone og jeg vil gjerne beholde den pensjonen vi har. Det tror jeg de fleste andre vil, også.

Det sier pensjonist Viggo Andresen når Klassekampen møter ham i Bergen sentrum.

Et stort mindretall i skattekommisjonen ønsker å skatte mer av folks oppsparte pensjon ved la det være en del av skattegrunnlaget til formuesskatten.

Representantene til Høyre, Venstre og MDG gikk alle inn for forslaget, med støtte fra skatteadvokatene Joachim Meidell Bjerke og Hilde Thorstad.

Andresen sier han har fått med seg skattekommisjonens anbefaling om å øke aldersgrensa på skattefradraget til pensjonister.

Han og kona har regnet på at de ikke kommer til å rammes nevneverdig med forslaget som kommisjonen har gått inn for.

Mindretallets forslag om også å innlemme pensjonsformuen i formuesskattgrunnlaget var han imidlertid ikke kjent med.

Hoved­poenget til oss som støtter ­dette, er breie skatte­grunnlag og lav sats.

Ny pensjonsskatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Flertallet i Jens Stoltenbergs skattekommisjon foreslo store skattekutt. Forslagene var opp til 20 milliarder kroner i kutt til formuesskatt og 18 milliarder kroner på inntektsskatt, mot økninger i en rekke avgifter.

Det førte til at Rødts medlem i kommisjonen trakk seg. SV-leder Kirsti Bergstø har sagt at hun har lite tro på et skatteforlik.

Men Ingrid Liland, som er fungerende leder i MDG, er ikke like avvisende.

– Vi kommer til å jobbe i forhandlingene om skatteforlik, for en skatte- og avgiftspolitikk som tar klima- og naturkrisa på alvor og som omfordeler godt, sier hun.

Liland syns det er synd ikke kommisjonen har fokusert på å gjøre miljøvennlige valg billigere, men finner også lyspunkter:

– Det blir dyrere å forurense gjennom flyreiser og bilkjøring med flertallsinnstillingen. Så er det en god del gode mindretallsforslag når det gjelder plast, natur og tekstiler, på avgiftssida, sier hun og legger til:

– Men totalt sett så er jo flertallsinnstillingen altfor dårlig på miljø.

– Hva tenker du om at Rødt forlot skattekommisjonen og at SV er skeptiske til et forlik?

Forutsigbarhet er viktig, men forutsigbar og dårlig politikk vil vi ikke ha.

MDG går for skatteforlik

I 1987 giftet Anne Katrine Parow seg med Axel Buch på idylliske Røros. Problemet var bare at dette må regnes som et klart brudd med valgløftet til Arbeiderpartiet i Trondheim ved lokalvalget i 1983. Parow var ordfører for Ap, og Buch var tidligere ordfører for Høyre. Begge stilte som ordførerkandidat for sitt parti, og Parow gikk til valg med slagordet «heller trikk enn Buch».

 nok sikkert at valgløftet heller gjaldt hvem som skulle bekle ordførerkjedet, og ikke hvem en skulle gifte seg med. Selv for den apolitiske byen Trondheim hadde det vært litt i overkant å gå til valg på hvem en skulle ta som ektefelle.

,som seinere skulle dominere trondheimspolitikken, gikk Parow inn for å legge ned. For etter valget ble hun ordfører, med Buch som vara. Og når rådmannsstillingen ble ledig, delte de den ut til Buch. Litt problematisk, men både Høyre-avisa Adresseavisen og Ap-avisa Arbeideravisa hadde vel sine å beskytte, og informerte aldri leserne om kjærlighetsforholdet mellom varaordføreren og ordføreren.

 ble kjent, etter de var ute av politikken, rykket de nye ordførerkandidatene ut og lovet å ikke gifte seg. De var dessuten hindret av at begge var menn og homofilt ekteskap var ulovlig. Men da et kjærlighetsforhold mellom byrådslederen og en byråd veltet byrådet i Trondheim i fjor høst, var det en by som hadde lært siden sist. Selv om politikerne ville skjule det, ble det mediesak.

Kjærlighet

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får viljen si, blir formuesskatten kuttet til et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Om det går gjennom i skatteforhandlingene på Stortinget, er det meget gode nyheter for investorene som støttet borgerlig side før valget i fjor. Den borgerlige giveren som har mest å tjene på et kutt i formuesskatten, heter Christen Sveaas. Han puttet 3 millioner kroner i de borgerliges valgkampkasse i fjor – og kan i ytterste konsekvens tidoble den investeringen nå.

Om formuesskatten kuttes til 0,25 prosent, vil Sveaas sin formueskatteregning reduseres med 29 millioner kroner. Regnestykket tar ikke hensyn til eventuelle endringer i skatterabatter. 

Næringslivstopp Knut Flakk, som også gikk inn med penger i valgkampen, sier det er på høy tid at eierbeskatningen i Norge kuttes.

– Situasjonen som den er i dag, er helt uholdbar, sier Flakk.

Han er eier i ullprodusenten Devold, flere hoteller og drivstoffselskapet Hexagon Composites, samt initiativtaker for Aksjon for norsk eierskap sammen med Roger Hofseth. Aksjonen er en av flere som de siste årene har oppstått med formål å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital.

Ifølge Klassekampens beregninger vil Flakk få kuttet sin formuesskatt fra 2,7 millioner til 630.000 kroner dersom formuesskatten kuttes til 0,25 prosent. Regnestykket er basert på at han i 2024 hadde en liknet formue på rundt 250 millioner kroner.

Flakk påpeker at regnestykket er en forenkling, ettersom skattegrunnlaget nå vil øke grunn av kutt i verdsettelsesrabatter. Flakk mener formuesskatten ikke belaster ham personlig, men er en indirekte skatt på bedriftene han eier.

– Det er på tide at man innser den grunnleggende forskjellen mellom privat formue og formue som er investert i bedriftene for å skape vekst og nye arbeidsplasser.

Så mye sparer de rike

Raser mot Stolten­bergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Jens Stoltenbergs skattekommisjon foreslår store kutt i formuesskatten på inntil 20 milliarder kroner. Foreslåtte lettelser i inntektsskatt vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter.

– Dette er store kutt til dem som har mest fra før. Hele Aps eksistensberettigelse er å flytte penger og makt fra prosenten på toppen til resten av oss. Jeg ser ikke den visjonen i skattekommisjonen i det hele tatt, sier AUF-leder Gaute Skjervø.

Skjervø hamrer løs mot skattekommisjonen, der også Aps representant har gått inn for store kutt i formuesskatten sammen med høyresida.

– Valget i 2025 var en folkeavstemning om formuesskatten. Der det norsk folk var enig med Arbeiderpartiet og venstresida om at det ikke er de rike det er synd på, sier han.

Frp var ikke er med i kommisjonen, og da er den «ikke verdt papiret det er skrevet på», sier AUF-lederen.

– De er ideologisk imot å beskatte formue, for de tror på en gammel løgn fra Ronald Reagan om

. Og når realiteten er at Fremskrittspartiet er dobbelt så stort som Høyre, er det ikke et sjakktrekk å inngå et kompromiss hvor Frp kan gå til valg som partiet som er imot resten.

Skjervø mener skattepolitikken burde gjøres opp internt på rødgrønn side.

– Vi får åtte år med Arbeiderpartiet ved makta i Norge nå. Skal man da ikke ta kraftfulle grep for å stramme inn på den rikeste milliardærklassen, som prøver å kjøpe seg politisk innflytelse i valgkamp for å kutte sin egen skatt?

Dette er en omfordeling til de som er rikest.

AUF raser mot skatteforslag

Skattekommisjonen er enig i å kutte i formuesskatten. Det er ikke enighet om en konkret sats, men om yttergrenser på 0,75 og 0,25 prosent. I dag ligger satsen på 1,1 prosent av beregnet formue. Kuttene vil bety inntil 20 milliarder mindre inntekt til staten. Samtidig anbefaler kommisjonen å fjerne alle verdsettelsesrabatter slik at alle verdier skattes likt. Kuttet i formuesskatt kommer uten endringer i selskapsskatten, men med lettelser i «exitskatten» ­eller utflyttingsskatten, altså skatten på formuen som en opparbeidet seg mens man var skattepliktig i Norge.

Kommisjonen foreslår en reduksjon i inntektsskatten gjennom redusert trygdeavgift med 0,5 prosent, samt økt personfradrag på 10.000 kroner For en sykepleier med en gjennomsnittslønn på omkring 600.000 i året vil de foreslåtte endringene bety en skattelette på 4600 kroner. Lettelsene vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter. Kommisjonen foreslår også å heve aldersgrensa fra 62 til 67 år for personskattefradraget, med mål om å holde folk lengre i arbeid. Dette vil gjøre at staten går 1.700 millioner i pluss, men for pensjonistene betyr det at nesten 65.000 av dem får en skatteøkning på over 10.000 kroner.

Kommisjonen foreslår å hente inn 15,9 milliarder i økt moms. Den største delen av dette kommer fra å kutte subsidiene til kjøp av nye elbiler, men momsen er også skrudd opp fra 12 til 15 prosent på romutleie, camping og persontransport. De vil også øke satsen på kulturtilbud, som teater, kino og museer. Momsfritaket på treningssenter og førerkort blir forkastet. I stedet foreslår kommisjonen å sette momsen til 25 prosent. Skadeforsikring vil også få moms, noe de estimerer at vil innebære 2,5 milliarder kroner i ekstra skatt til staten.

Kommisjonen anbefaler full moms på elbilkjøp fra og med 2028. Utfasing av momsfritaket på elbil mener kommisjonen vil gi staten inntekter på ti milliarder kroner. Skattekommisjonen foreslår også økt krav til bo- og eiertid for bolig. I dag skal man ha bodd i en bolig i 12 måneder før man kan selge skattefritt. Nå foreslår kommisjonen at perioden utvides til tre år.

Kommisjonens ferske forslag

Maria Høy Hansen

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Allerede før Skattekommisjonen legger fram sin rapport klokka 10.00 i dag, er det klart at den tverrpolitiske kommisjonen går inn for å kutte kraftig i formuesskatten, mot at det innføres et øvre og et nedre skattetak på henholdsvis 0,75 og 0,25 prosent.

Unge Høyre-leder Nicolai Østeby advarer likevel sitt eget moderparti om å gå med på et slikt kompromiss.

– Et skatteforlik kan ikke sette begrensninger for en framtidig borgerlig regjerings spillerom til å senke skatter og avgifter, sier Østeby.

Samtidig som man på vårens landsmøte valgte Ine Eriksen Søreide som partileder, gikk Høyre inn for å fjerne formuesskatten helt. Under Erna Solberg ville partiet kun fjerne deler av skatten.

– Både Unge Høyre og Høyres standpunkt er at vi vil fjerne formuesskatten helt, fordi det er en skatt som hemmer verdiskapning og norsk eierskap, sier han.

Østeby ble valg som ny leder av ungdomsorganisasjonen til Høyre i helgen etter kampvotering. Dermed er han sikret fast plass i partiets mektige sentralstyre. Etter alle solemerker er det her det blir avgjort om partiet går med på et skattekompromiss.

Østeby er klar på at Høyre må gå til valg i 2029 på å kutte i skatter. Dermed kan ikke partiet love å frede formuesskatten i et forlik med Arbeiderpartiet, mener han.

– Forutsigbarhet er ikke verdt nok til at Høyre skal gi noen konsesjoner på formuesskatt?

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

I dag får norske kommuner over ti milliarder kroner i inntekter fra formuesskatten. Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får det som den vil, blir det kraftige kutt i kommuneøkonomien. Kommisjonen er enig om kutt fra dagens formuesskatt på 1,1 prosent til 0,25 prosent maksimalt, ifølge flere lekkasjer.

Så store kutt i formuesskatten er noe helt nytt, mener partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen.

– Når Høyre-regjeringen kuttet i formuesskatten sist, så kuttet man aldri så mye at man begynte å røre den kommunale delen, sier hun.

I dag går rundt 70 prosent av formuesskatten til staten og 30 prosent til kommunene. Dersom formuesskatten reduseres til det nivået kommisjonen legger opp til, vil Kommune-Norge miste over tre milliarder kroner i inntekter.

Det viser Klassekampens regnestykke, som er basert på SSBs tall for kommunenes inntekt fra formuesskatten i 2024. Regnestykket forutsetter at staten allerede har redusert hele sin inntekt fra formuesskatten.

For det offentlige samlet sett kan kuttet summere seg til 22 milliarder kroner i året. Det bekymrer Martinussen.

– Jeg frykter at man veier opp for kutt i formuesskatten med å øke avgifter, kutt i velferden eller kommer med skatteøkninger for vanlige folk. Og det vil jo være helt fullstendig galskap hvis kommisjonen legger fram noe sånt, sier Rødt-lederen.

I Norges største kommune vil dette bety et kutt på over 800 millioner kroner på kommunebudsjettet. Til sammenligning har helseetaten i Oslo et budsjett på 1,6 milliarder kroner, og drifter både legevakta og det kommunale tannhelse tilbudet.

Går mot megakutt i Kommune-Norge

Ida Søraunet Wangberg

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Statsminister Jonas Gahr Støre hyllet den franske økonomen Thomas Piketty da han satte ulikhet på dagsordenen internasjonalt med bestselgeren «Kapitalen i det 21. århundre».

Støre besøkte Piketty i Paris og deltok i samtale med stjerneøkonomen under lanseringen av den norske oversettelsen av boka i Universitets aula i 2014, i regi av Tankesmien Agenda.

Nå har Piketty et tydelig budskap til Støre, som forbereder seg på å inngå et bredt skatteforlik på Stortinget.

Det ligger an til at skatteforliket vil innebære store kutt i formuesskatten, som ikke vil dekkes inn gjennom annen beskatning av landets rikeste. Det kommer fram av lekkasjer fra skattekommisjonen, som skal utforme forslaget som skal ligge til grunn forliket.

«Det vil være et stort historisk feilgrep», skriver Piketty i en e-post til Klassekampen.

Piketty mener kutt i formuesskatten er helt feil vei å gå for å møte utfordringene verden står overfor.

«Vi må be dem med de største formuene om å bidra mer, ikke mindre», skriver den franske stjerneøkonomen, og avslutter setningen med et utropstegn.

Piketty er i dag direktør ved forskningsnettverket World Inequality Lab, og viser til nettverkets nye «Global Justice Report», som viser hvordan man kan få til klimaomstilling og velferd for alle fram mot 2100. For å få til det er vi helt avhengig av en drastisk reduksjon i ulikhet, viser rapporten.

 Vi må be de med de største formuene om å bidra mer, ikke ­mindre.

Brage Arctander Dingsøyr

Artikler

Dyrebart

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

... men så ble det løst likevel

Den pågående streiken og lockouten i oljebransjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

De store tekselskapene slipper for billig unna når svindlere herjer på plattformene deres, mener de nordiske landene. Digitaliseringsminister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Frp befester posisjonen som Norges største parti, som sammen med Høyre og KrF sikrer borgerlig flertall helt uten Venstre.

Aukrust får refs for bistandskutt

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partnerskapet for utdanning. Nå strykes posten fra statsbudsjettet – og utviklingsministeren varsler at det bare er starten.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) forvalter 1000 milliarder kroner i børsverdier. Men hun får ikke røre dem.

Formuesskatt på oppspart pensjon er helt feil, mener leder av Pensjonistforbundet. Verken Høyre eller Venstre vil si om de er for grepet.

Ny pensjonsskatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skattekommisjonen.

Kjærlighet

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

AUF raser mot skatteforslag

Kommisjonens ferske forslag

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Piketty om kutt i norsk formuesskatt: – Et historisk feilgrep

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosialistisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Regjeringa vil forby handel med israelske busetnader. Jonas Gahr Støre stadfestar at korkje Israel eller USA er varsla.

Hvis formuesskatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stoltenbergs skattekommisjon, sier partiets finanspolitiske talsperson.

SV trekker seg ikke fra skattekommisjonen

Nestleder i AUF Nimrah Ramzan trekker seg fra lederkampen i ungdomspartiet. Dermed står Fawzi Warsame aleine igjen som kandidat til toppvervet.

Hinterland

SV-lederen gleder seg over gjennomslag for en ny utredning av ulikhet. Nestor i norsk ulikhetsforskning er skeptisk.

Dyrebart

Lederen av skatte­kom­mi­sjonen håper Ap søker mot høyre

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

... men så ble det løst likevel

Den pågående streiken og lockouten i olje­bran­sjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

De store teksel­ska­pene slipper for billig unna når svindlere herjer på platt­for­mene deres, mener de nordiske landene. Digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Frp befester posisjonen som Norges største parti, som sammen med Høyre og KrF sikrer borgerlig flertall helt uten Venstre.

Aukrust får refs for bi­standskutt

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partner­skapet for utdanning. Nå strykes posten fra stats­budsjettet – og utviklings­ministeren varsler at det bare er starten.

Nærings­mi­nister Cecilie Myrseth (Ap) forvalter 1000 milliarder kroner i børsver­dier. Men hun får ikke røre dem.

For­mues­skatt på oppspart pensjon er helt feil, mener leder av Pensjo­nist­for­bundet. Verken Høyre eller Venstre vil si om de er for grepet.

Ny pen­sjons­skatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skatte­kom­mi­sjonen.

Kjærlighet

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

AUF raser mot skatte­for­slag

Kommi­sjonens ferske forslag

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

Piketty om kutt i norsk for­mues­skatt: – Et historisk feilgrep

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosia­listisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Regjeringa vil forby handel med israelske busetnader. Jonas Gahr Støre stadfestar at korkje Israel eller USA er varsla.

Hvis formues­skatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stol­ten­bergs skatte­kom­mi­sjon, sier partiets finans­po­li­tiske talsperson.

SV trekker seg ikke fra skatte­kom­mi­sjonen

Nestleder i AUF Nimrah Ramzan trekker seg fra leder­kampen i ungdoms­par­tiet. Dermed står Fawzi Warsame aleine igjen som kandidat til toppvervet.

Hinterland

SV-lederen gleder seg over gjen­nom­slag for en ny utredning av ulikhet. Nestor i norsk ulikhets­forskning er skeptisk.

Lederen av skattekommisjonen håper Ap søker mot høyre

Den pågående streiken og lockouten i oljebransjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

De store tekselskapene slipper for billig unna når svindlere herjer på plattformene deres, mener de nordiske landene. Digitaliseringsminister Karianne Tung vil at EU skal være strengere.

Aukrust får refs for bistandskutt

Siden 2021 har Norge gitt 1,85 milliarder til Det globale partnerskapet for utdanning. Nå strykes posten fra statsbudsjettet – og utviklingsministeren varsler at det bare er starten.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) forvalter 1000 milliarder kroner i børsverdier. Men hun får ikke røre dem.

Formuesskatt på oppspart pensjon er helt feil, mener leder av Pensjonistforbundet. Verken Høyre eller Venstre vil si om de er for grepet.

Ny pensjonsskatt kan koste deg snaue 13.000 kroner i året

Høyere avgifter og mindre skatt på arbeid og kapital. Slik vil MDGs Ingrid Liland følge opp skattekommisjonen.

AUF raser mot skatteforslag

Kommisjonens ferske forslag

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Piketty om kutt i norsk formuesskatt: – Et historisk feilgrep

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosialistisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Hvis formuesskatten kuttes noe, er KrF positive til Jens Stoltenbergs skattekommisjon, sier partiets finanspolitiske talsperson.

SV trekker seg ikke fra skattekommisjonen

Nestleder i AUF Nimrah Ramzan trekker seg fra lederkampen i ungdomspartiet. Dermed står Fawzi Warsame aleine igjen som kandidat til toppvervet.

SV-lederen gleder seg over gjennomslag for en ny utredning av ulikhet. Nestor i norsk ulikhetsforskning er skeptisk.