Brage Arctander Dingsøyr

Siden juni har de nye legetakstene belønnet fastleger som ikke skriver ut sykemelding eller som skriver ut gradert sykemelding, framfor å skrive ut full sykemelding på konsultasjon.

Det fikk helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på plass i tarifforhandlingen med legeforeningen.

 har gått på tilliten mellom pasient og fastlege

Nå bekrefter SV, MDG, Sp og KrF at de vil se på om de kan overkjøre Ap-regjeringen på de omdiskuterte legetakstene, om Vestre ikke skroter de selv.

Dermed er Frp, som allerede har uttalt seg kritisk til takstene, de eneste som mangler for flertall. Før helga sendte Rødt ut en invitasjon til alle partienes helsefraksjoner om å se på muligheten for Stortinget til å gripe inn.

«Vi har ikke rukket å ta stilling til invitasjonen enda. Men ballen ligger foreløpig hos helseminister Jan Christian Vestre og Arbeiderpartiet. Han kan når som helst ta opp telefonen for å forhandle med Legeforeningen dersom han vil. Det jeg vil oppfordre ham til å gjøre», skriver helsepolitisk talsperson Kristian Eilertsen i Frp til Klassekampen.

Kjersti Toppe, som er nestleder i Sp og leder i helsekomiteen, påpeker at Vestre allerede er kalt inn til Stortinget for å gjøre rede for de nye takstene.

Sp er «svært positive» til Rødts invitasjon, skriver Toppe i en SMS. Hun er selv utdannet lege.

Ballen ligger foreløpig hos helseministeren.

Frp kan avgjøre om legetakster

Josefine Gjerde

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Et opprop startet av fastleger for å reversere de nye takstene, har fått over 2000 underskrifter. En av dem er lege Kimberly Kleftås, som er bekymret for pasientenes tillit.

– Sykemelding skal begrunnes medisinsk og ut ifra kjennskap til pasienten. Disse endringene gjør at pasienten kan sette spørsmålstegn ved legens vurdering og motivasjon.

De nye legetakstene belønner fastleger når de avslår eller bruker gradert sykemelding, framfor å skrive ut full sykemelding til sine pasienter.

I et brev sendt til alle partienes helsefraksjoner inviterer Rødt til å overkjøre regjeringen og skrote de nye legetakstene for sykemelding.

– Det er den medisinske vurderingen som skal ligge til grunn. Og det kan ikke være sånn at vi har systemer som prøver å påvirke de medisinske vurderingene eller den tilliten mellom pasienten og legene, sier helsepolitisk talsperson i Rødt Seher Aydar.

Fra før har Frp, KrF, SV, Sp og MDG kritisert de nye takstene, ifølge

. Dermed er det et flertall på Stortinget som er skeptisk til ordningen.

– Vi håper å finne en felles løsning med alle partiene, sier Aydar.

Takstene skal egentlig kompensere for dokumentasjonsarbeidet med sykemelding til Nav. Før fikk fastlegene 26 kroner for både gradert sykemelding og full sykemelding, men ingenting for å avslå sykemelding, ettersom det ikke krever papirarbeid.

Leger får spørsmål fra pasienter om de gir gradert sykemelding fordi de får bedre betalt.

Fastlegeopprop kan få drahjelp av Rødt

Onsdag kveld annonserte Lars Børstad Løvald at han trekker seg som leder for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) på Facebook.

Det kommer etter et internt varsel i FpU mot ham, som både TV 2 og VG har fått tak i. Varselet hevder:

At Løvold har utsatt et 17-år gammelt FpU-medlem for uønsket seksuell oppmerksomhet på en privat fest, og sendt henne meldinger etter at hun dro fra festen.

At Løvold skal ha godkjent at 17-åringen fikk alkohol.

Selv skriver Løvold på Facebook at han «overhodet ikke kjenner seg igjen i påstandene» som er rettet mot ham.

«Selv om jeg ikke er i nærheten av å oppleve sakens realiteter slik mediene og særlig TV2 framstiller det, innser jeg at det stilles spørsmål ved mitt grunnlag for å kunne lede FpU», skrev Løvold.

I FpU håndterer de begge varslingssaker i såkalte «organisasjonsutvalg», ikke i ledelsen.

«Alle andre partier har tatt et oppgjør med seksuell trakassering. Men ikke Frp» sa Mats Ramo til Adresseavisen i 2018. Den gang var han bystyremedlem for Frp i Trondheim.

Mener Frp har blitt bedre på varsler

Verken Rødt, Sosialistisk Venstreparti eller Senterpartiet leverer egne tiltak som kan få ned sykefraværet, ifølge helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han vil ta tak i sykefraværet, men freder retten til full lønn under sykdom.

– Når det gjelder nye og kraftige tiltak, så sier de ofte nei før vi har prøvd. Over tid kan det utfordre oppslutningen om retten til full sykelønn, hvis vi ikke får ned sykefraværet og kostnadene ved at folk står utenfor arbeidslivet, sier Vestre.

Nylig ble regjeringen enig med Legeforeningen om å ­endre takstene slik at de belønner graderte syke­meldinger framfor full sykemelding.

Det er feil medisin, sa de andre rødgrønne partiene til 

 De vil heller rette søkelys mot forebygging av sykefravær.

Ifølge Vestre er Ap og de andre partiene stort sett er enige om forebygging, men understreker at arbeidsgiver ikke kan sitte igjen med alt ansvaret for høyt sykefravær.

– De har selvfølgelig et stort ansvar, og det er ikke fastlegenes skyld at det er høyt sykefravær. Vi som innbyggere har et ansvar, og fastlegene har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet. Hvis noen mener noe annet, underkjenner de den viktige jobben som gjøres på fastlegekontorene, sier helseministeren.

Vestre mener en må prøve mange tiltak for å få sykefraværet ned.

Går hardt ut mot partnerne

Bjørn S. Kristiansen

Etter at AUF-lederen over tid er blitt utsatt for grov hets på sosiale medier, gikk ungdomsorganisasjonen denne uka til det skritt å offentliggjøre meldingene til eller om Gaute Skjervø. Nå følger en av some-gigantene opp, og signaliserer at de er villig til å ta tak i sin ende av problemet.

Kjartan Sverdrup, som er sjef for politikk og myndighetskontakt i Tiktok Norge, sier at hetsen mot unge politikere gjør inntrykk.

– Det er et samfunnsproblem at hets gjør at flere ikke tør å gå inn i politikken, eller vegrer seg for å ytre seg på nett eller i det offentlige rom. Det er svært alvorlig, sier han.

Nå ønsker Tiktok å gå i dialog med AUF og Skjervø for å diskutere hvordan man skal få bukt med problemet.

– Vi ser at AUF opplever mye hets i det digitale rom, og ønsker å invitere dem til et møte om dette. Vi vil gjerne dele erfaringer, snakke om hva vi gjør i dag, og høre hvordan de tenker vi kan jobbe bedre for å bli kvitt mer av dette, sier Sverdrup og legger til:

– Vi er i Norge og er tilgjengelige. Vi har gjerne møter med både politikere og andre som opplever hat på digitale flater.

Tiktok har betydelig med moderering på sin plattform og prioriterer det høyt, sier Sverdrup. De praktiserer strenge retningslinjer mot hets og sjikane, og bruker norske moderatorer som gjennomgår plattformen.

– Veldig mye av det innholdet som overordnet bryter retningslinja er visuelle, så det kan KI ta ganske lett. De norske moderatorene kan gå inn i kommentarfeltene, og plukke opp ting som kan virke uskyldige hvis du kjører en rein oversettelse, men som gjennom forståelsen av kontekst viser seg å ikke være det.

Tiktok vil ta grep etter hetsen mot Gaute Skjervø

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) følger ikke godt nok med, hvis han mener at venstresida underkjenner at høyt sykefravær er et problem.

Det mener arbeidspolitisk talsperson og nestleder i SV Marian Hussein.

– Vi har pekt på en rekke tiltak som kan gjøres for å forebygge sykefravær. Vi, og en samlet fagbevegelse, foreslår det forskningen tilsier. Altså å legge innsatsen på å forebygge sykdom, sier Hussein.

Hun refererer til at SV i februar la fram et forslag med åtte tiltak for å få ned sykefraværet med forebygging.

– Samtlige stemte Arbeiderpartiet imot, og jeg syns det er underlig at Vestre ikke har fått de med seg, sier hun.

 gikk Vestre ut mot Rødt og SV og advarte om at hvis venstresida er kritisk mot alle tiltak for å få bukt med det høye sykefraværet, vil høyresida vinne debatten og problemet. Det kunne dessuten fjerne retten til full lønn under sykemelding, advarte helseministeren.

«Sykefraværet er for høyt», sa Vestre, «og når så mange på venstresida tar avstand fra tiltakene, underkjenner man hele problemet og sender i verste fall ballen over til høyresida»

Endringen det strides om er at Vestres nye legetakster belønner fastleger når de bruker gradert sykemelding framfor full sykemelding.

Hussein, som også er nestleder i SV, mener nettopp dette er høyresidas løsninger.

En tredel av sykefraværet skyldes forhold på jobb.

Rødt og SV tar Vestre i rette

På rikskringkasteren NRK kan man lese at de som eier dette riket, kongeparet, snart er ferdig med å besøke alle eksemplarer av Norges laveste forvaltningsorgan, nemlig kommunene. Her kan en kanskje innvende at bydeler er mindre, men å flotte seg med å si at en bor et sted med bydelsadministrasjon er det kun Oslo-borgere som kan.

kommuner i Norge, og Kongen eller Dronningen har altså aldri vært på offisielt besøk i verken Rindalen, Høylandet, Siljan eller Nissedal, ifølge NRK. Hvordan de tar det der, vet jeg ikke. Felles for de alle er at de ikke har strandlinje. Det er sikkert ingen tilfeldighet med en konge som er så glad i seiling, og seinest deltok i verdensmesterskapet i 2022. Uansett har kongen fått god hjelp fra politisk hold, med en rekke kommunesammenslåinger de seinere år.

 jeg fått. Jeg hadde nemlig en plan om å bruke året på å lære navnet til alle Norges kommuner. Det var å overvurdere egne evner å sette seg et slikt mål, og artikkelen som nevner nettopp Rindalen, Høylandet, Siljan og Nissedal er nok halvparten av grunnen til at jeg ikke har stått helt på stedet hvil i den greina siden nyttår.

Norge rundt

Christopher Olssøn

Venstresida har framstått altfor skeptisk til å ta grep som skal minske sykefraværet, mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Nå har han invitert Klassekampen til helsedepartementet for å advare mot konsekvensene.

– Sykefraværet er for høyt. Og når så mange på venstresida tar avstand fra tiltakene, underkjenner man hele problemet og sender i verste fall ballen over til høyresida, sier Vestre.

Vestre, som også er nestleder i Ap, peker særlig på sine egne budsjettpartnerne i Rødt og SV. Han mener den breie venstresida er enig i at sykefraværet har nådd et uholdbart nivå, men at de skygger banen når tiltak kommer på plass.

– Vi, venstresida, som er velferdsstatens fremste forsvarere og mener at ingen skal stå med lua i hånda, må også være selvkritiske til hvordan velferdsstaten fungerer. Venstresida må eie problemet, og vi må eie løsningen.

Sykelønna kan stå i fare, mener Vestre.

– Vi risikerer at høyresidas premisser preger debatten, og at et annet politisk flertall en gang står i en situasjon der de rokker ved helt fundamentale deler av det norske sosiale sikkerhetsnettet, som å som å fjerne full sykelønn.

I dag er sykelønna på akkurat det samme en tjener i arbeid det første året en sykemeldes. Den retten understreker Vestre at Ap ikke skal røre.

– Svekker man sykelønna, vil det aller mest gå utover de som har minst og de mest krevende jobbene, og vil bidra til større forskjeller i Norge. Da må vi løse problemet før høyresida får vinne fram i debatten, sier Vestre.

Venstresida må også være selvkritiske til hvordan velferdsstaten fungerer.

Beordrer venstresida på jobb i sykefravær-debatten

Sommeren gjennom har Klassekampen vurdert alle ministrene i Jonas Gahr Støres regjering. Eksperter, stortingskolleger, akademikere og redaksjonens egen jury har sagt sitt om hvordan de ulike statsrådene presterer.

Men hva mener samfunnstoppene som denne uka har stimlet sammen i Arendal? En av dem Klassekampen møter midt i sørlandsidyllen, er Arendalsuka-veteran og tidligere statsminister Erna Solberg. Hun er ikke grådig imponert over hva Støre-statsrådene har utrettet.

– En god stadsråd skal både sette agenda og drive fram gjennomslag for regjeringsplattformen. Det er ikke er veldig mange politiske prosjekter hos stadsrådene nå, sier kvinnen som ledet sin egen regjering fra 2013 til 2021.

– Er manglende politiske prosjekt fordi regjeringsgrunnlaget er såpass vag?

– Det er nok en del av det. Retorikk for Norge ville vært et bedre navn, svarer Solberg.

Solberg vil likevel trekke fram én statsråd som har imponert henne: Arbeids- og sosialminister Kjersti Stenseng, sier Solberg, er en ypperlig politisk håndverker.

– Stenseng hadde gode anslag for å kutte i kravene til boligbygging som kommunalminister. Selv om vi er uenige om mye, har hun tatt mange politiske grep som arbeids- og sosialminister, og løftet Ap i innvandringsdebatten, sier Solberg.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er heller ikke så verst, mener den tidligere statsministeren.

Det har vært som Se og Hør for oss. Ingen vil si at de leser det, men alle gjør det.

Her er Ernas Ap-favoritt

Aleksander Åsnes

tekst og bilde

I ei meiningsmåling publisert i Klassekampen denne veka kom det fram at 49 prosent av folk vil kutte i eller fjerne formuesskatten.

Det vil ikkje sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad. Han tykkjer at formuesskatten er viktig både for de usosiale skilnadane i samfunnet og for å finansiere velferdsstaten.

– Me i LO er klare på at dei aller rikaste skal vere med å finansiere velferda vår, og det er difor me har formuesskatt. Me har ein økonomisk elite her i landet som betalar lite skatt, og formuesskatten er den einaste måten å sikre at dei som lever av kapitalinntekter også betalar skatt.

Undersøkinga er utført av Norfakta for Klassekampen og syner at 11 prosent av folk ynskjer å auke formuesskatten. 31 prosent meiner at den bør vere som i dag, og 10 prosent svarar at dei ikkje veit.

Bjørnstad tykkjer ikkje at undersøkinga er skuffande.

– Eg tenkjer at undersøkinga eigentleg syner fram ei massiv støtte til formuesskatten. Om du kuttar i formuesskatten, så må du anten auke andre skattar eller kutt i velferda. Med det i bakhovudet tykkjer eg at det er oppsiktsvekkjande at så mange ynskjer å ta vare på formuesskatten.

Blant veljarane til Arbeidarpartiet ser tala heilt annleis ut. 54 prosent av Ap-veljarane ynskjer å halde på formuesskatten som i dag, medan 15 prosent vil auke han. Berre 14 prosent vil senke skatten.

LO-topp åtvarar mot skattekutt

På Nato-toppmøtet i Madrid 2022 er verdenslederne stuet sammen i det majestetiske Prado-museet. Med Goya og Velázquez på veggene småprater de på diplomaters vis. Mens de går slik og utveksler høfligheter, kommer Jonas Gahr Støre i prat med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Hun forteller det han minst av alt vil høre: Galopperende energipriser gjør at EU vurderer å innføre makspris på gass.

Det sier politisk redaktør i Aftenposten Kjetil B. Alstadheim. Han har fulgt Støre tett gjennom håndteringen av Ukraina-krigen og står bak boka «Jonas og krigen». Som Europas ledende gassleverandør ville en makspris ført til milliardtap for Norge.

– Støre tok i bruk det han har av kontakter og nettverk for å hindre at EU satte en makspris, sier Alstadheim.

Mye tyder på at det virket. Maksprisen ble aldri noe av. Men det er ikke den eneste krisa som har havnet på Støres bord i hans tid som statsminister. Fra handelskriger til Ukraina, Iran, Gaza og Grønland har internasjonale kriser kommet på løpende bånd etter at Støre inntok statsministerboligen. Og Støre har holdt tritt, mener Alstadheim.

– Å håndtere de løpende internasjonale krisene har vært definerende for Støres statsministergjerning.

Engasjementet på utenriksfeltet har krevd forsakelser på hjemmebane. Da statsbudsjettet for 2023 skulle legges fram, brukte Støre heller tida på å lobbe mot makspris på et toppmøte i Praha.

Støre rakk knapt å vinne stortingsvalget i 2021 før Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina. Det snudde ikke bare opp ned på utenrikspolitikken, men også hvordan den blir til. Mye av dialogen mellom land ble flyttet fra utenriksministeren til regjeringssjefer.

Når Støre spør om noe, så får han svar.

Med verden i fanget

Ketil Blom Haugstulen

Sju måneder før stortingsvalget spaserte Jens Stoltenberg ut på slottsplassen som Norges nye finansminister. Etter to runder som statsminister, og ti år som generalsekretær i Nato, var samfunnsøkonomen hjemme i Finansdepartementet.

«Nesten på linje med kong Harald», skrev VGs kommentator Hans Petter Sjøli om Stoltenberg. Aftenpostens politiske redaktør og republikaner Kjetil B. Alstadheim begynte å dagdrømme: «Hadde Norge vært en republikk, ville Stoltenberg hatt bedre muligheter enn de fleste for å vinne et presidentvalg.»

Selv var Stoltenberg tydelig overfor avisa Dagens Næringsliv på at det ikke var mulig å leve opp til forventningene. «Jeg skal snart få kjeft og kritikk, og jeg kommer til å miste det jeg har med meg fra Nato, denne auraen av noe som er hevet over norsk politikk», sa han.

«Deg som den respekterte statsmannen?» spurte DN.

«Ja», svarte Stoltenberg. «Alt det der kommer jeg til å miste, men det er jeg klar over. Det valget gjør jeg med åpne øyne, for det jeg får til gjengjeld, er gleden over å være med på noe som er viktig.»

Likevel var det mye som tydet på at Stoltenbergs hjemkomst lønnet seg for Arbeiderpartiet. Måneden etter at han tok over nøklene til Finansdepartementet, viste snittet på målingene en økning på nesten ti prosentpoeng siden starten på året. Høsten 2025 var valgseieren et faktum.

Politisk redaktør i nettavisa E24 Torbjørn Røe Isaksen mener at regjeringen, med Stoltenberg i front, ble solgt inn som Norges sterkeste kort i møte med trusselen om tollkrig fra USAs president Donald Trump. Selv advarte Stoltenberg om toll fra både EU og USA, samt et fall i verdensøkonomien, den såkalte «trippel-skvisen».

Pragmatisk tillemping av solide resonnement som veier tungt i de lange løp, er vel hans prosjekt.

Tilbake i gjørma

Maria Høy Hansen

Flere kommuner roper varsko om kostnaden ­knyttet til bosetting av flyktninger.

Før sommeren ba Fredrikstad og Sarpsborg om strengere krav for flyktninger som bosetter seg utenfor bosettingskommunen. Regjeringen utreder nå ulike muligheter for å begrense sekundærflytting.

– Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet med at ikke alle kommuner får til den lokale integreringen.

Det sier Fafo-forsker Ida Kjeøy. Hun mener staten må vurdere om en del kommuner bør unntas når flyktninger til Norge skal bosettes.

Kjeøy har forsket på årsaker til at flyktninger velger å bli eller flytte fra bosettingskommunen sin.

Ifølge Fafo-rapporten «Flytting etter bosetting» er det flere norske kommuner hvor ingen flyktninger noensinne har blitt boende. Kommunene med mest fraflytting er for det meste små, ­usentrale kommuner med lite kontinuitet i bosettingsarbeidet.

– Myndighetene bør kanskje vurdere hvilke kommuner som skal få lov til å bosette, sier forskeren.

I norsk integreringspolitikk er det et uttalt mål at bosettingen skal være spredt, seinest forankret i Integreringsmeldingen fra 2024. Men det å ta hele landet i bruk, fører ikke alltid til integreringssuksess.

Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet.

Mener flytte­nekt er feil medisin

Fiskeriministeren lar bransjen styre skuta

Samme dag som Stortinget ble enige om den nye fordelingen av fiskekvoter, ble Marianne Sivertsen Næss utnevnt som fiskeri- og havminister.

19. april 2024 gikk regjeringen, den gang bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, til borgerlig side for å finne ut av hvem som skal få lov til å fiske mest fisk.

Skuffelsen over stortingsmeldingen ble stor på venstresida og i Finnmark. I landets nordligste fylke hadde de ventet en større omfordeling fra de store båtene til de mindre, for å bøte på årevis med en stadig større konsentrasjon av fiskekvotene.

Den gang trodde Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, at hun ville klare seg greit. På NRKs «Politisk kvarter» la han til: «Hun er jo også fra Finnmark.»

Næss, som tidligere har ledet energikomiteen på Stortinget og vært ordfører i Hammerfest, ble kasta inn i jobben som sjette statsråd på litt over fire år.

– Det må være en ganske så utakknemlig jobb å være finnmarking og forsvare den kvotemeldingen, sier Geir Jørgensen, nordlending og fiskeripolitisk talsperson i Rødt.

Bakgrunnen for kvotemeldingen var en rapport fra Riksrevisjonen. Den hevdet at norsk fiskeripolitikk ikke var i tråd med det Stortinget hadde vedtatt. Fiskekvotene havnet på få hender, og ble noe en kunne spekulere i. Kvotene var ikke lenger nødvendigvis eid av aktive fiskere, og knyttet til bestemte fartøy.

Loven sikrer fiskeriministeren mye makt, derfor er det lite som trenger å gå gjennom Stortinget. Endringene i kvotesystemet har ofte blitt innført som midlertidige ordninger før de har blitt permanente. De midlertidige løsningene kommer ofte på initiativ fra næringsaktører, og konsekvensene har i liten grad blitt utredet.

Storkapitalen får mye politisk gjennomslag og minsker handlingsrommet hennes.

Lar bransjen styre skuta

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

– Bare timer etter det islamistiske terrorangrepet mot skeive i Berlin kritiserte du tre Ap-politikere og en MDG-politiker for ikke å nevne ideologien til gjerningsmannen i sine støtteinnlegg til skeive: «Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskiva.» Hvorfor det?

– Fordi jeg var redd for at debatten etter terrorangrepet skulle utvikle seg slik den gjorde etter 25. juni 2022, hvor man ikke fikk noe vedvarende oppgjør med – eller noen forandring i – måten vi forholder oss til angrep rettet mot skeive og motivasjonen som ligger bak. Så er det flere av de jeg valgte ut, som etterpå pekte på at de var tidlig ute, at det var kort tid etter terrorangrepet som var grunnen til at de holdt seg som de gjorde det. Det stoler jeg på.

– Så du er enig i at det var litt tidlig?

– Jeg registrerer i hvert fall at alle sammen har kommet ut etterpå og anerkjent bakgrunnen for angrepet, og jeg er takknemlig for det, samtidig som enkelte organisasjoner på venstresida ikke har gjort det.

– Mener du at de fastslo at det var islamistisk terror på grunn av ditt innlegg?

– De mener selv at de hadde gjort dette uansett, og i så fall er det en positiv forandring siden 2022. Jeg gidder ikke å være grinebiter på de tingene når de gjør ting som jeg mener er bra.

– Du skrev også at de «unnlater å snakke sant» om terrorangrepet. Hva tenker du er motivasjonen deres for å ikke snakke sant om et islamistisk terrorangrep?

– Mitt poeng var at i måten man beskriver angrepet på, eller beskrev det på, så framsto det som om Berlin var utsatt for en naturkatastrofe. Handlingen var helt frikoplet fra kontekst. Men i de debattene som bør komme etterpå, så mener jeg i hvert fall å se at det er en berøringsangst på deler av venstresida, som jeg tror kommer fra et godt sted. Det er flere som er oppriktig redd for at slike hendelser skal bidra til økt islamofobi og hat mot minoriteter. Og det er et viktig poeng, men det er ikke det eneste poenget, så det kan ikke overskygge diskusjonen fullstendig.

– Var det meningen å insinuere at venstresida forsøker å legge lokk på islamistisk ekstremisme?

Det er en berøringsangst på deler av venstresida.

Høyre-toppen etter terror-debatt: – Gidder ikke være grine­biter

Debatten handler i for stor grad om islam, mener forfatter 

En bil kjørte inn i en folkemengde under et pride-arrangement i Berlin lørdag kveld. Bak rattet satt Abdul Ballout (21). Så gikk han løs på mennesker med machete, før han flyktet.

Én kvinne døde, og ytterligere 29 ble skadd. Den tyske innenriksministeren slo søndag fast at angrepet etterforskes som islamistisk terror. 21-åringen, som seinere ble skutt i en konfrontasjon med politiet, skal ha hatt bånd til IS.

Etter Berlin-angrepet i helgen, men også terrorangrepet mot London Pub i Oslo den 25. juni i 2022, har man ikke klart å se den konkrete ideologien som står bak, mener forfatter Øyvind Strømmen.

Strømmen, som har skrevet mye om både høyreekstremisme og kontrajihadisme, advarer mot å overse salafi-jihadismen – ideologien han mener driver terroren.

– Man havner ofte i en islamdebatt istedenfor om de faktiske fenomenene. Man må gjerne se på fiendtligheten mot homofile i muslimske miljøer, men det er ikke det som er driveren av den volden vi ser nødvendigvis.

Det er den Salafi-jihadisme ideologien som utgjør terrortrusselen i Europa, mener Strømmen.

– Så det å konfrontere homohatet er ikke å konfrontere salafi-jihadismen, selv om de retter angrepene sine på pride arrangement og den skeive bevegelsen er en del av deres fiendebilde. Det er den totalitære ideologien som er den konkrete terrortrusselen.

Mener terror- debatten bommer

Stavanger Aftenblad har intervjuet 90 år gamle Farouk Al-Kasim. Det er ingen hvemsomhelst i norsk historie. Han var en av de tre første oljefolka som ble ansatt i Industridepartementet i 1968. Seinere ble han ressursdirektør i det som ble hetende Oljedepartementet og som i dag heter Energidepartementet.

 som er født i Irak, møtte sin norske kone i London på 1950-tallet. Da han ble ferdig med geologiutdannelsen, dro familien til Irak. Der jobbet han i det statlige oljeselskapet. Til Aftenbladet sier Al-Kasim at han «synes avtalen mellom oljeselskapet og Iraks regjering var brutal og ydmykende» om oljeindustrien i sin hjemby. Når regimet i Irak ble mer og mer autoritært, flyttet han og familien til Norge. Der begynte han å jobbe for å sikre at Norge stakk av med mer av profitten olja ga.

olja på Ekofisk-feltet, ble plutselig spørsmålet akutt. Al-Kasim og en kollega dro på hytta i Hvasser. Etter en intens arbeidsuke ble utkastet til vedtaket som skulle etablere både Statoil og Oljedirektoratet, skapt. De fleste samfunnsøkonomiske analyser vil nok rapportere om ganske god avkastning på begge institusjonene. I dag håper han den norske modellen på olja kan brukes til noe av det samme, men på fornybar energi. «Hvis modellen vi laget på 1970-tallet, kan brukes til å omstille oss, vil jeg si at den var verdt å bruke livet mitt på», sier han til Aftenbladet.

90 år i år

Ytterst på Helgelandskysten i Nordland ligger Lurøy kommune, som består av 1375 store og små øyer. Kommunen teller bare noen få hundre flere innbyggere enn øyer.

Her har kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran sittet 28 år i kommunestyret for Arbeiderpartiet. Og i fire år, fram til 2015, var han ordfører i kommunen.

– Bjørnar er en likandes og grei kar, og en dyktig politisk håndverker. Arbeidsom har han bestandig vært, sier nåværende ordfører i Lurøy, Håkon Lund, fra Høyre.

Fra 2019 til 2023 var Skjæran nestleder i Arbeiderpartiet, før han ga seg for å gjøre plass til Jan Christian Vestre.

Med det fikk han mer tid til å fokusere på jobben som fiskeri- og havminister. Men bare noen måneder etterpå endret Jonas Gahr Støre regjeringen, og da var det ikke lenger plass til Skjæran.

Det virket det som nordlendingen tok med knusende ro. Kanskje lønte det seg, for i fjor fikk han det sentrale vervet som parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Stortinget, før han på høsten gjorde 

 i regjeringen, denne gang som kommunal- og distriktsminister.

– Jeg opplever at han er godt likt i fylkeslaget til Ap her i Nordland, og at han står ganske sterkt i partiet sitt, sier Lund.

Politisk redaktør i Kommunal Rapport Agnar Kaarbø befinner seg i nabokommunen Rødøy idet Klassekampen ringer.

Skjæran har en gylden mulighet til å satse på kommunene.

Distriktsordføreren

Mener britenes nye statsminister kan inspirere mange sosialdemokrater

Etter kun to år i stolen gikk Labours Keir Starmer av som statsminister i Storbritannia forrige mandag. Partikollega Andy Burnham ble først valgt til ny Labour-leder, før han tok over den mektige posisjonen som statsminister.

Med løfter om en ny kurs for britisk politikk vil Burnham senke levekostnadene for befolkningen i et hardt prøvet Storbritannia.

Trond Giske, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er begeistra for Burnham.

– Burnham representerer ikke bare et skifte til venstre for Keir Starmer, det mest interessante er at han skiller seg ut i skepsisen til globalisme og elitestyring, sier han.

Burnham har en tydelig appell hos «nærvelgere» som sosialdemokratiske partier i hele Europa sliter med, mener han.

Begrepet nærvelger stammer fra den britiske forfatteren David Goodhart. En nærvelger har gjerne lavere utdanning, mindre lønn og er nært knyttet til sine lokalsamfunn. De er ofte skeptisk til globalisering og arbeidsinnvandring, samt opptatt av sosial orden og nasjonalstaten. Motsatsen er «globalvelgerne», som bor i større byer og er mer liberale i verdispørsmål. I 2023 skrev Giske en bok som tar utgangspunkt i Goodharts teori.

I Makerfield, valgdistriktet til Burnham, stemte over to tredjedeler for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU i 2016. På tross av at Labour gjør det dårlig på nasjonale målinger, slo nylig Burnham ytre høyre-partiet Reform i suppleringsvalget i Makerfield og økte oppslutningen til Labour med ti prosent. Det endte med et resultat på 54,8 prosentpoeng i distriktet.

I opptakten til statsministerovertakelsen lovet Burnham å desentralisere makt og ta større politisk styring på en rekke sektorer, som helse, energi og vann.

Britisk politikk har lagt føringer for europeiske sosial­demokrati tidligere.

Ser til britiske Burnham

Tore O. Sandvik: Mangler en tydelig retning, dømmer juryen

Etter å ha samlet Trøndelag i ett fylke og vært fylkesordfører i 20 år, annonserte Tore O. Sandvik i 2023 at han var ferdig i politikken. Den eneste gangen Sandvik brøt lydmuren i valgkampen det året, var et nådeløst oppgjør med folk som mater Trondheims «flygende rotter», altså måker.

Men den politiske pensjonisttilværelsen ble kortvarig. To måneder etter valget hentet Jonas Gahr Støre ham inn som statssekretær, og i dag er Sandvik forsvarsminister med et Nato i fullt kaos, et naboland i krig og med 1854 milliarder kroner å bruke fram mot 2036.

Forsvarets langtidsplan har nemlig sikret Forsvaret formidable økonomiske muskler. Planen skal revideres i Stortinget hvert år. Den må holde tritt med den teknologiske utviklingen ved fronten i Ukraina, forsvarsindustriens kapasiteter og pengene Sandvik sikrer innad i regjeringen. Det er ingen lett oppgave, mener redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven i Forsvarets Forum.

– Å forvalte langtidsplanen og beholde den tverrpolitiske enigheten er nok det viktigste Sandvik blir målt på, sier hun.

I år gikk tautrekkingen om planen på overtid. Det skyldtes ikke politiske uenigheter, men Sandviks departement var seint ute med å levere det korrekte tallgrunnlaget forhandlerne trengte. Det forteller kilder som var del av prosessen, til Klassekampen.

At de først fikk motstridende tall, og at det riktige materialet kom på plass ved siste sving, skapte frustrasjon hos stortingsrepresentantene. Det gikk likevel greit, og samtlige partier stile seg bak planen.

Sandvik inntok forsvarsdepartementet kun dager etter Donald Trump ble president i USA. Siden den gang har alliansens mektigste mann truet med å forlate Nato, invadere Grønland, trekke støtta til Ukraina og gått til handelskrig mot allierte. I møte med dette har Norge dreid seg i retning andre samarbeidspartnere.

Under Sandvik har regjeringen sikret seg forsvarsavtaler med Tyskland, England og Frankrike. Men både Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet har også deltatt i disse prosessene.

Brage Arctander Dingsøyr

Artikler

Rødt, SV, KrF, MDG og Sp åpner for å fjerne ordningen der leger taper penger på å sykemelde 100 prosent. Frp kan lage stortingsflertall.

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlegetakstene svekker pasientenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

I 2018 mente han at det ikke var trygt for unge jenter i FpU. Nå sier Mats Ramo at håndteringen av varsler i Frp har blitt mye bedre.

Går hardt ut mot partnerne

AUF-sjefen hetses grovt på nettet. Nå inviterer Tiktok til møte om hvordan de kan få stoppet det digitale hatet.

Rødt og SV vil ha seg frabedt påstanden om at de ikke tar sykefraværet på alvor. Det er løsningene til helseministeren som er feil, mener SV-nestleder Marian Hussein.

Norge rundt

Beordrer venstresida på jobb i sykefravær-debatten

Å være statsråd er en umulig jobb, skal vi tro samfunnstoppene på Arendalsuka. Men én av Ap-ministrene klarer å imponere selv Erna Solberg.

Formuesskatten er nødvendig for å sikre at den økonomiske eliten betalar skatt, seier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.

Jonas Gahr Støre er elsket av verdenslederne. Norske velgere er det verre med.

Tilbake i gjørma

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Fiskeriministeren lar bransjen styre skuta

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Mener terror- debatten bommer

90 år i år

Kommunalminister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldrebølgen.

Mener britenes nye statsminister kan inspirere mange sosialdemokrater

Sikkerhetsministeren

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Mat og kropp

Dyrebart

Kunsten å søke kompromiss

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinntekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønnsnemndv, som trolig gir fagforeningen den samme avtalen de streiket mot.

Den pågående streiken og lockouten i oljebransjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

Rødt, SV, KrF, MDG og Sp åpner for å fjerne ordningen der leger taper penger på å sykemelde 100 prosent. Frp kan lage stortings­fler­tall.

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlege­taks­tene svekker pasi­en­tenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

I 2018 mente han at det ikke var trygt for unge jenter i FpU. Nå sier Mats Ramo at håndte­ringen av varsler i Frp har blitt mye bedre.

Går hardt ut mot partnerne

AUF-sjefen hetses grovt på nettet. Nå inviterer Tiktok til møte om hvordan de kan få stoppet det digitale hatet.

Rødt og SV vil ha seg frabedt påstanden om at de ikke tar sykefra­været på alvor. Det er løsningene til helse­mi­nis­teren som er feil, mener SV-nestleder Marian Hussein.

Norge rundt

Beordrer venstre­sida på jobb i sykefravær-debatten

Å være statsråd er en umulig jobb, skal vi tro samfunns­top­pene på Arendal­suka. Men én av Ap-ministrene klarer å imponere selv Erna Solberg.

Formues­skatten er nødvendig for å sikre at den økonomiske eliten betalar skatt, seier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.

Jonas Gahr Støre er elsket av verdens­lederne. Norske velgere er det verre med.

Tilbake i gjørma

Flere kommuner opplever at alle flykt­nin­gene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Fiskeri­mi­nis­teren lar bransjen styre skuta

Svenneby svarer om innlegget: – Jeg kunne brukt andre eksempler

Mener terror- debatten bommer

90 år i år

Kommu­nal­mi­nister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldre­bøl­gen.

Mener britenes nye stats­mi­nister kan inspirere mange sosial­de­mo­krater

Sikker­hets­mi­nis­teren

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Mat og kropp

Dyrebart

Kunsten å søke kompromiss

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinn­tekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønns­nemndv, som trolig gir fagfor­eningen den samme avtalen de streiket mot.

Den pågående streiken og lockouten i olje­bran­sjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.

Rødt, SV, KrF, MDG og Sp åpner for å fjerne ordningen der leger taper penger på å sykemelde 100 prosent. Frp kan lage stortingsflertall.

Lege Kimberly Kleftås mener de ny fastlegetakstene svekker pasientenes tillit. Nå vil Rødt skrote ordningen.

I 2018 mente han at det ikke var trygt for unge jenter i FpU. Nå sier Mats Ramo at håndteringen av varsler i Frp har blitt mye bedre.

Rødt og SV vil ha seg frabedt påstanden om at de ikke tar sykefraværet på alvor. Det er løsningene til helseministeren som er feil, mener SV-nestleder Marian Hussein.

Beordrer venstresida på jobb i sykefravær-debatten

Å være statsråd er en umulig jobb, skal vi tro samfunnstoppene på Arendalsuka. Men én av Ap-ministrene klarer å imponere selv Erna Solberg.

Formuesskatten er nødvendig for å sikre at den økonomiske eliten betalar skatt, seier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.

Jonas Gahr Støre er elsket av verdenslederne. Norske velgere er det verre med.

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Fiskeriministeren lar bransjen styre skuta

Kommunalminister Bjørnar Skjæran har formidable oppgaver foran seg, som å finne ut hvordan kommunene skal møte eldrebølgen.

Mener britenes nye statsminister kan inspirere mange sosialdemokrater

Sikkerhetsministeren

Etter en måned med streik, lockout og tapte oljeinntekter legger partene ned våpnene. Nå blir det frivillig lønnsnemndv, som trolig gir fagforeningen den samme avtalen de streiket mot.

Den pågående streiken og lockouten i oljebransjen koster en halv milliard i uka. Konflikten kan bli svært vanskelig å løse, mener Styrke.