Klimakamp i Høyesterett

– Jeg skulle mye heller vært ute og møtt medlemmer og bygd NU som organisasjon enn å sitte i Høyesterett i fire dager.

Det sier leder av Natur og Ungdom (NU) Sigrid Hoddevik Losnegård. Vi møter henne i Klimahuset i Botanisk hage i Oslo. De siste dagene har hun ladet opp til fire dager med klimakamp i Høyesterett sammen med ­Greenpeace Norge-leder Haldis Tjeldflaat Helle.

Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har gitt de to miljøorganisasjonene rett i at oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving ble godkjent av staten på feil grunnlag. Det er knyttet store verdier til de tre feltene. Seks oljeselskaper har investert 140 milliarder kroner i dem. Breidablikk og Tyrving er allerede i drift.

Nå har staten anket til Høyesterett. Det mener Losnegård var unødvendig.

– De kunne ha gitt seg etter at vi vant i tingretten. I stedet anket de og ønsket å stille spørsmål til Efta. Det har vært til oljeselskapenes fordel, sier hun.

Prinsipielt viktig sak

Det var i 2023 at Natur og Ungdom og Greenpeace gikk til søksmål mot staten for å ha godkjent de tre utbyggingene. De mente Energidepartementet burde ha utredet hvilke konsekvenser det vil ha for klimaet når olja og gassen fra feltene forbrennes i utlandet.

Dommen fra Oslo tingrett falt i januar 2024 og ga miljø­organisasjonene medhold. Staten anket til lagmannsretten. Der kom spørsmålet om hvordan miljøkonsekvensene skal tolkes etter EØS-retten opp. Dermed fikk saken en omvei til Efta-domstolen, før lagmannsretten konkluderte i november 2025. I stort falt de ned på det samme som tingretten. Staten anket på nytt.

I dag skal partene møtes for å sette et sluttpunkt i Høyesterett. Saken går for det såkalte storkammeret, som bare møtes et par ganger i året for å avgjøre saker av særskilt prinsipiell betydning. Det er satt av fire dager.

NU-leder Losnegård forteller at de skal framlegge en rekke vitneerklæringer om de alvorlige klimakonsekvensene som følger av drifta på de tre oljefeltene.

– Det er dette som er sårest for min del, sier hun og viser til statistikk forskeren Wim Thiery, professor ved Vrije Universiteit Brussel og IPCC-forfatter, har hentet inn. Thiery har laget en modell der man kan regne ut konkrete konsekvenser av klimagassutslipp, som for de tre feltene vil utgjøre 565 millioner tonn CO₂, ifølge organisasjonene.

Modellen viser helt konkret at 3,3 millioner barn vil utsettes for minst én farlig hetebølge, at 348.000 barn vil utsettes for minst én ekstrem skogbrann i sin levetid, samt at 127.000 mennesker vil dø som følge av hete innen år 2100.

– Staten som har anket oss inn, ønsker ikke at disse tallene skal være tilgjengelig informasjon, sier Losnegård.

127.000 dødsfall

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fører saken for staten. Han avviser at staten har anket saken for at utvinningsprosessen skal gå så langt at det blir vanskelig å snu.

– Det har vi absolutt ikke, sier han.

– Det var organisasjonene selv som tok ut søksmålet i 2023, og begge parter har helt fra start visst at dette er en stor og viktig sak, som antakelig ville gå hele veien til Høyesterett. Det tar nødvendigvis tid, sier Sejersted.

Han legger til at Efta-domstolens avklaring av EØS-reglene var til organisasjonenes fordel, for der vant de i hovedsak fram med sitt syn.

– NUs leder oppfatter det slik at staten ikke ønsker at de globale klimakonsekvensene skal bli kjent. Prøver staten å tilsløre konsekvenser som følger av olje- og gassforbrenning?

«Det er stor åpenhet om norsk petroleums­politikk.»

— Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat

– Nei. Det er stor åpenhet om norsk petroleums­politikk, og alle nøkkeltall er lett tilgjengelig for dem som vil sette seg inn i dem. Det er vel kjent at olje og gass fra norsk sokkel eksporteres til utlandet og forbrennes der, og at det fører til utslipp av CO₂. Hva gjelder virkningen av dette for global oppvarming, er det ulike metoder og modeller, og legitim uenighet både faglig og politisk.

Sejersted understreker at det er en generell diskusjon, som organisasjonene har alle forutsetninger for å delta i.

– Det som er spørsmålet Høyesterett nå skal avgjøre, er hvor langt den rettslige utredningsplikta i hver enkelt sak skal rekke, sier han.

Uenig om utredning

Da miljøorganisasjonene først gikk til sak i 2023, mente staten at de ikke hadde en plikt til å utrede konsekvensen av forbrenningsutslipp i utlandet. Men etter at Efta-domstolen behandlet spørsmålet, har staten akseptert det de ser som en ny og utvidet tolking av utredningsplikta.

I mai 2026 behandlet regjeringen spørsmålet om oljetillatelser for de tre feltene på nytt. Da var konsekvensene av forbrenningsutslipp i utlandet utredet. Staten mener dermed at de nå har gjort alt riktig. Men miljøorganisasjonene mener de ikke har gått langt nok. De viser blant annet til at tillatelsen som ble gitt i mai, er i strid med både EØS-retten, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og grunnlovens paragraf 112 om retten til et sunt miljø.

Om klimakampen skal kjempes i politikken eller i rettssalen, er et spørsmål som har vært diskutert i forbindelse med dette og andre klimasøksmål. Vi spurte Sejersted:

– Er domstolen rett arena for å kjempe klimakampen, ja eller nei?

– Så langt Stortinget som lovgiver har bestemt klimaregler, så er domstolene rett arena for det. Et annet spørsmål er hvor langt domstolene kan gå i å videreutvikle disse reglene ut over det som lovgiver har bestemt. Det er det denne saken handler om.

Torsdag etter lunsj skal behandlingen i storkammeret være avsluttet. Dommen er ventet tre eller fire uker etter det.