Jeg satt på fastlegekontoret og gråt. Jeg var forholdsvis ny i Norge og forsto lite av systemet. Men jeg visste at jeg var syk. Jeg hadde fødselsdepresjon. På det mørkeste hadde jeg selvmordstanker. Jeg ba om å bli sykmeldt slik at mannen min kunne overta foreldrepermisjonen. Jeg klarte ikke mer.
Allerede abonnent? Logg inn
I verden er Norge kjent som en stor olje- og gasseksportør, men det er ikke bare offshore at geologien gjør Norge interessant. I bakken og i fjellene i Norge har vi strategisk viktige mineraler. Norge er faktisk en av Europas viktigste produsenter av kritiske råmaterialer. Ta Fensfeltet i Telemark. Det er unikt i Europa, og inneholder trolig den største forekomsten av sjeldne jordarter på vårt kontinent. Mineralene under føttene våre er en viktig innsatsfaktor i teknologien som omstiller industrien til lavutslippssamfunnet. Fornybar energi, som vind, sol og batteriproduksjon, krever store mengder metaller og mineraler.
Cecilie MyrsethMens kommuneplanens arealdel er på høring, søker Oslo universitetssykehus (OUS) en prosjektdirektør for «utvikling og avhending av Ullevåltomten». Prosjektdirektøren skal arbeide med verdirealisering, regulering, dialog med Oslo kommune som planmyndighet og kontakt med markedet. OUS’ egne styredokumenter beskriver hvordan reguleringsstatusen påvirker verdien, og hvordan helseforetaket vil bruke høringsinnspill og kommunikasjon mot kommunen. Målet er «best mulig verdirealisering». OUS har lagt 8,5 milliarder kroner i forventet salgsverdi fra Ullevål inn i sykehusøkonomien. I 2024 bestilte OUS mulighetsstudier fra LINK Arkitektur og Henning Larsen til bruk i arbeidet med kommuneplanen. Studiene bygger på nedleggelse av Ullevål som premiss og viser omfattende boligutbygging.
Lene Sundfær HaugSå lenge jeg kan huske, i minst femti år, har «etterslep» i vedlikeholdet vært brukt som forklaring hver gang jernbanen har støtt på et problem. Og spesielt i forbindelse med politiske budsjetter. Vi forstår at deler av infrastruktur tæres av vær og vind over tid, og at mye må fornyes. Men hvor viktig er egentlig dette «etterslepet» som forklaringsfaktor? Kunne samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tenke seg å gi oss en ganske detaljert gjennomgang av hva etterslep har hatt å si for de siste par års jernbaneproblemer? Hvor stort er etterslepet nå, hvordan beregnes det, øker det eller minker det for hvert år? Jeg minnes tydelig at jernbanedirektør Elisabeth Enger fra sin ansettelse i 2008 gjorde store forsøk på å komme problemene i Oslo-området til livs. Oslo S var stengt i flere somre på rad, og da ble flere hundre millioner kroner pløyd ned i pukken og i signalanleggene. Derfor er det vanskelig for oss andre å forstå at det til stadighet skjer togstopp, kanselleringer og forsinkelser i dette området. «Feil i sporveksel på Skøyen» er en melding som gjentas ofte.
Knut Bøe