Leder

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring. Skjervø har fortalt at slike meldinger dukker opp i kommentarfelt, men også i direkte meldinger og i innboksen. De viser et utpreget hat mot Arbeiderpartiet og AUF, krydret med konspirasjonsteorier om at norske sosialdemokrater er en slags femtekolonister som har åpnet landet for muslimer.

«Det har en effekt å dømme dem som framsetter trusler.»

Hva skal vi gjøre med slike ytringer? På NRKs Dagsnytt 18 sa jussprofessor Anine Kierulf tirsdag at det ikke er nok å straffeforfølge dem som framsetter hatefulle ytringer. Hun har rett i at det ikke er tilstrekkelig, men overser at det også kan ha en effekt å etterforske, sikte og dømme personer som framsetter trusler. Det mest grunnleggende prinsippet i strafferetten er tross alt at vi står ansvarlig for våre handlinger. Når vi har lover mot trusler og hensynsløs atferd, så må de også håndheves. Et springende punkt i diskusjonen er hatparagrafen, som skal gi et særskilt vern for minoriteter og grupper. I lovteksten nevnes blant annet seksuell legning og religion og livssyn, men ikke politisk ståsted.

Det er det verdt å diskutere nærmere. AUF-ere og sosialdemokrater har i mange år vært særlig utsatt for hets og hatefulle ytringer. De har også vært mål for Norges største terrorangrep. Og mens brannmenn, lærere og helsepersonell etter loven har et særskilt vern mot trusler, fins ikke liknende vern for politikere. AUF-ere havner mellom barken og veden og må i for stor grad bære trusler og trakassering aleine. Det er derfor grunn til å oppdatere lovteksten, slik at vi ikke risikerer at unge politikere blir truet vekk fra offentligheten.

Leder

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».