Det er 113 datasentre i Norge. Bare i 2025 økte kraftforbruket til datasentre med over 1 TWh, til 3 TWh. En lang rekke datasenteraktører står i kø for å etablere seg.
Nå kommer en tilsynelatende motreaksjon i befolkningen.
Som Klassekampen fortalte mandag, er det sterk motstand mot bygging av nye datasentre. 44 prosent av de spurte i en Norfakta-meningsmåling tatt opp sist uke, sier nei.
– I vår foreslo vi et moratorium, en midlertidig stans, i utbyggingen av nye datasentre, men bare SV stemte for. Vi kommer definitivt til å foreslå det på nytt når Stortinget åpner, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen, som legger til:
– Så lenge vi ikke setter en stopper for det, så kommer vannkrafta vår bare til å renne ut av landet. Og vi ser stadig sterkere folkelig motstand mot det.
KI og tekgiganter
Formålet med forslaget om et moratorium, som altså ble avvist i vår, men som partiet akter å fremme på nytt, er en midlertidig stans i utbyggingen «inntil det foreligger bedre kontrollsystemer for å bremse den store veksten i datasentre».
Rødt er ikke mot datasentre, understreker partilederen.
– Vi trenger data i Norge, men vi har allerede bygget opp nok datasentre til å behandle vår egen databruk.
Hun fortsetter:
– Vi vil foreslå en midlertidig stans fordi vi ser at det er stor global kapital som har skjønt at de i Norge kan få tak i veldig billig kraft på en enkel måte. På samme måte som panikklovene ble innført i sin tid, trenger vi en samme type panikklov nå.
«Vi har allerede bygget opp nok datasentre til å behandle vår egen databruk.»
— Marie Sneve Martinussen, Rødt-leder
Panikklovene er et kallenavn på konsesjonslovene som ble hastig utarbeidet og vedtatt fra 1906, for å demme opp for oppkjøp av norske fossefall og vannkraftressurser fra utenlandske oppkjøpere og spekulanter.
Som Klassekampen tidligere har omtalt, viser Statnett-tall at 68 datasenteraktører har sendt inn til sammen 140 forespørsler om kraft til nye eller eksisterende prosjekter.
De største planlagte prosjektene er utenlandskeide og skal forsyne tekgiganter som Tiktok, Open AI og Microsoft.
– I ferd med å forsvinne
Meningsmålingen stilte spørsmålet: «Støtter du bygging av nye datasentre i Norge?». 30 prosent svarte ja, 44 prosent nei, mens 25 prosent svarte at de ikke visste.
Martinussen sier hun ikke er overrasket over motstanden. Det er heller ikke Senterpartiets energipolitiske talsperson Maren Grøthe.
– Jeg forstår godt at folk er skeptiske til den enorme mengden datasentre som etablerer seg i Norge nå. Tilgangen på rimelig strøm har vært en forsikring for husholdninger, industri og næringsliv i generasjoner. Den goden er i ferd med å forsvinne, både på grunn av mye kraftutbygging, men også fordi vi har eksportert for mye, sier hun.
Grøthe sier at Sp vil begrense utviklingen, og stiller spørsmål ved om det er riktig at datasentre kan stille seg i samme strøm-kø som alle andre. Ikke minst vil Sp at bransjen skal bidra med mer tilbake til fellesskapet.
Datasenter-kamp venter
Ulike datasenter-spørsmål er det siste året tatt opp en rekke ganger i Stortinget. Før sommeren fremmet både SV og Høyre forslag som, med litt ulik ordlyd, tok til orde for en konsesjonsordning.
SV-forslaget ble avvist i vår, mens Høyre-forslaget skal behandles til høsten.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) avviste overfor Klassekampen tidligere i sommer at det er aktuelt å innføre en konsesjonsordning. Heller ikke Frp mener at en konsesjonsordning er riktig oppskrift.
– Alle partiene på Stortinget må forstå hvor kritisk denne utviklingen kan bli for Norge. Om vi ikke tar tak nå, så kommer situasjonen ut av kontroll, sier Grøthe.
