Stadig mer av tida til norske forskere går med på å søke om eksterne forskningsmidler.
I forrige uke fortalte professor Egil Prestløkken til Klassekampen at han bruker om lag ti prosent av arbeidstida på å skrive søknader – så vidt over snittet for professorer på åtte prosent, ifølge SSB.
Dét er for mye, mener Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen.
– Hvis ti prosent av tida til en forsker går til søknader, vil hver tiende forsker i praksis bare søke. Det er mye tid som kunne ha gått til forskning, sier hun til Klassekampen.
– Det er unødvendig å bygge et byråkratisk lag rundt universitetene og høyskolene. Faren er at de som får forskningsmidlene ikke nødvendigvis er de beste forskerne, men de som er best på å skrive søknader.
For mye tid på søknader
I dag forvalter Forskningsrådet drøyt 11 milliarder statlige kroner. I Klassekampen fredag hevdet flere akademikere at rådet bør innskrenkes.
«Jeg vil ikke legge ned rådet, men det bør definitivt reformeres betydelig. Altfor mye penger går til forskningsbyråkrati i stedet for forskning i dag», uttalte professor Tore Wig.
Advarer mot søknadsfeber: – Et spørsmål om frihet
Rødt er langt på vei enig. I deres program heter det at partiet vil «revurdere Forskningsrådets byråkratiske system (...) som legger beslag på ressurser som burde brukes på forskning og ikke søknadsprosedyrer.»
– Vi vil styrke grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler. Vi vil sikre mer forutsigbarhet og lange linjer, sier Hege Bae Nyholt.
– Enkelte har foreslått å legge ned Forskningsrådet. Hva mener Rødt?
– Vi vil ikke avskaffe Forskningsrådet. Hvis man styrker grunnfinansieringen, vil man som forsker ha to mulige kanaler for å skaffe midler, sier hun.
– Men at dagens ordning oppleves som byråkratisk og at det fører til at mye tid går til søknadsskriving framfor forskning, er det ingen tvil om. I tillegg er vi kritisk til at markeder og profesjonaliserte ikke-valgte ledelser får en sterkere posisjon i sektoren.
Økt grunnfinansiering
– Bør Forskningsrådet forvalte færre midler enn i dag?
– De kan ikke få mindre hvis ikke grunnfinansieringen økes. Det må være en gjensidig bevegelse. Målet må være å øke de frie midlene, og et skritt i riktig retning kan være å øke Fripro-potten hos Forskningsrådet, sier Nyholt.
Rødt-politikeren tror venstresida langt på vei er enige om å styrke grunnfinansieringen.
– Høyresida mener nok at vi bør lene oss mer på markedsretting, mer mot næringslivet og privat finansiering. Jeg syns vi skal lytte til forskerne: å hele tida skulle hente ekstern finansiering til eget arbeid skaper uforutsigbarhet, særlig for kvinner i etableringsfasen eller folk med familie.
– Det går en grense
Sunniva Holmås Eidsvoll, utdanningspolitisk talsperson i SV, påpeker at det er blitt strammere rammer i akademia de siste årene.
– For SV er prioriteten å styrke grunnfinansiering til institusjonene og den frie forskningen.
Partiet har derimot ingen planer om å ta midler fra Forskningsrådet.
– Vi har ikke foreslått kutt i Forskningsrådet, men å bruke mer penger på forskning totalt. Der Høyre har tatt til orde for ostehøvelkutt til alle institusjoner og å heller putte mer penger på Forskningsrådet, går vi motsatt vei. Vi vil gi mer penger til den frie forskningen, sier Eidsvoll.
I sitt alternative budsjett foreslår SV å øke rammebevilgningen til universiteter og høyskoler med 300 millioner kroner.
Mener rådet har stor verdi
I Klassekampen onsdag uttrykte sosiolog Hannah Løke Kjos bekymring for norske forskeres akademiske frihet i møte med Forskningsrådets spissede utlysninger. Politikere og byråkrater bestemmer i for stor grad hvilke felt og prosjekter som skal forskes på gjennom rådet, mener hun.
– Det som kommer fram i doktoravhandlingen, er viktig å ha med seg. At noen universiteter har ansatt konsulenter for å selge inn søknadene om ekstern finansiering, syns jeg er et rødt flagg, sier Eidsvoll.
– Vi kan bare se til USA, der den frie forskningen er i en veldig krevende situasjon og visse ord er blitt forbudt. Vi må vokte oss vel for å gå i den retningen.
Samtidig forsvarer hun rådet.
– At vi har en arena som sikrer forskning på viktige samfunnsområder bestemt av Stortinget, som klima, miljø og teknologi, har også stor verdi. Det er ingen tvil om at vi vil ha Forskningsrådet framover.
