Leder

Løftebrudd

Bjørgulv Braanen

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk. Årsaken til de høye strømprisene er utveksling av strøm gjennom utenlandskablene som gjør at europeiske energipriser overføres hit. Stadig nye datasentre, som legger beslag på gigantiske mengder kraft, gjør ikke forsyningssituasjonen i Norge bedre.

«Et overveldende flertall i Stortinget er mot fornyelse.»

På bakgrunn av de høye norske kraftprisene, som langt på vei skyldes utenlandskablene, gikk Arbeiderpartiets landsmøte våren 2025 inn for ikke å fornye to 50 år gamle kraftkabler til Danmark, Skagerrak 1 og Skagerrak 2, som nå er i ferd med å gå ut på dato. Landsmøtevedtaket begrunnes med faren for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet. Ettersom både Sp, Frp og Rødt her har samme politikk, er det et overveldende flertall på Stortinget mot fornyelse av danmarkskablene.

Nå er én av kablene, Skagerrak 2, ødelagt, og Statnett og danske Energinet har besluttet å reparere den, til en prislapp på mellom 130 og 160 millioner kroner. Det er stikk i strid med stortingsflertallets syn og et soleklart løftebrudd fra Ap, som har vedtatt at kablene ikke skal fornyes når levetida utløper i 2026. Nå får de i stedet forlenget liv. Energiminister Terje Aasland (Ap) vil ikke gripe inn og stanse reparasjonen. «Vurderingen av skaden på SK2 og hvilke tiltak som er aktuelle for kabelen, er vurderinger som Statnett gjør», sier statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap). LOs nestleder, Are Tomasgaard, som drev gjennom forslaget på Aps landsmøte, reagerer sterkt på løftebruddet overfor Fri Fagbevegelse. Regjeringen unnslår seg med dette ansvaret for en sentral del av kraftpolitikken, for i stedet å gjemme seg bak administrasjonen i Statnett. Tilliten til norsk kraftpolitikk er tynnslitt. Et minstemål er at regjeringen holder sine egne løfter om ikke å forlenge danmarkskablenes liv – en politikk som har over 100 folkevalgte bak seg i Stortinget.

Leder

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen