Leder

Løftebrudd

Bjørgulv Braanen

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk. Årsaken til de høye strømprisene er utveksling av strøm gjennom utenlandskablene som gjør at europeiske energipriser overføres hit. Stadig nye datasentre, som legger beslag på gigantiske mengder kraft, gjør ikke forsyningssituasjonen i Norge bedre.

«Et overveldende flertall i Stortinget er mot fornyelse.»

På bakgrunn av de høye norske kraftprisene, som langt på vei skyldes utenlandskablene, gikk Arbeiderpartiets landsmøte våren 2025 inn for ikke å fornye to 50 år gamle kraftkabler til Danmark, Skagerrak 1 og Skagerrak 2, som nå er i ferd med å gå ut på dato. Landsmøtevedtaket begrunnes med faren for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet. Ettersom både Sp, Frp og Rødt her har samme politikk, er det et overveldende flertall på Stortinget mot fornyelse av danmarkskablene.

Nå er én av kablene, Skagerrak 2, ødelagt, og Statnett og danske Energinet har besluttet å reparere den, til en prislapp på mellom 130 og 160 millioner kroner. Det er stikk i strid med stortingsflertallets syn og et soleklart løftebrudd fra Ap, som har vedtatt at kablene ikke skal fornyes når levetida utløper i 2026. Nå får de i stedet forlenget liv. Energiminister Terje Aasland (Ap) vil ikke gripe inn og stanse reparasjonen. «Vurderingen av skaden på SK2 og hvilke tiltak som er aktuelle for kabelen, er vurderinger som Statnett gjør», sier statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap). LOs nestleder, Are Tomasgaard, som drev gjennom forslaget på Aps landsmøte, reagerer sterkt på løftebruddet overfor Fri Fagbevegelse. Regjeringen unnslår seg med dette ansvaret for en sentral del av kraftpolitikken, for i stedet å gjemme seg bak administrasjonen i Statnett. Tilliten til norsk kraftpolitikk er tynnslitt. Et minstemål er at regjeringen holder sine egne løfter om ikke å forlenge danmarkskablenes liv – en politikk som har over 100 folkevalgte bak seg i Stortinget.

Leder

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.

Mari Skurdal

Hjerte­var­me

I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til ­handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljepris­fallet, flyktningkrisa, korona­epidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livs­faser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.

Bjørgulv Braanen

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Mari Skurdal