Flere kommuner roper varsko om kostnaden knyttet til bosetting av flyktninger.
Før sommeren ba Fredrikstad og Sarpsborg om strengere krav for flyktninger som bosetter seg utenfor bosettingskommunen. Regjeringen utreder nå ulike muligheter for å begrense sekundærflytting.
– Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet med at ikke alle kommuner får til den lokale integreringen.
Det sier Fafo-forsker Ida Kjeøy. Hun mener staten må vurdere om en del kommuner bør unntas når flyktninger til Norge skal bosettes.
Dårlige forutsetninger
Kjeøy har forsket på årsaker til at flyktninger velger å bli eller flytte fra bosettingskommunen sin.
Ifølge Fafo-rapporten «Flytting etter bosetting» er det flere norske kommuner hvor ingen flyktninger noensinne har blitt boende. Kommunene med mest fraflytting er for det meste små, usentrale kommuner med lite kontinuitet i bosettingsarbeidet.
– Myndighetene bør kanskje vurdere hvilke kommuner som skal få lov til å bosette, sier forskeren.
I norsk integreringspolitikk er det et uttalt mål at bosettingen skal være spredt, seinest forankret i Integreringsmeldingen fra 2024. Men det å ta hele landet i bruk, fører ikke alltid til integreringssuksess.
– Det kan handle om at kommunene ikke har gjort den jobben de skal gjøre, men vel så ofte at de ikke har forutsetningen til å gjøre jobben, sier Kjeøy.
Lite tilpasning
Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som fordeler flyktninger til kommunene. Kommunene kan så takke ja eller nei til familier og personer Imdi anmoder dem om å bosette.
En av årsakene til at mange ender opp med å flytte, er at det brukes for lite ressurser på å finne en passende kommune for flyktningene som bosettes, ifølge Kjeøy.
– Det kan være familier med barn som snart skal begynne på videregående, som bosettes i kommuner uten videregående skoler. Eller personer med behov for mye helseoppfølging, som bosettes langt unna sykehus.
«Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet.»
— Ida Kjeøy, Fafo
Mange er ensomme og mangler sosiale nettverk.
– For å komme inn på arbeidsmarkedet er mange avhengige av et sosialt nettverk, som kan passe barn mens du jobber kveldsskift, for eksempel, sier Kjeøy.
Generell fraflytting
I Tana kommune, som teller litt over 2800 innbyggere, har de slitt med at flyktningene forsvinner etter at boplikta på fem år er over.
Ordfører i finnmarkskommunen, Jon Erland Balto (Sp), mener kostnadene knyttet til flyktninger kan bli en tung bør å bære for små budsjetter.
– Flesteparten av de vi bosatte for en stund siden, har nå flyttet, sier Balto.
– Flytter de fordi dere ikke har kapasitet?
– Jeg tror det er sammensatt. Det er naturlig at folk med samme opphav søker seg sammen. Og vinteren i Finnmark blir jo ganske kald.
Balto tror også kommunen har forbedringspotensial.
– Men vi er færre folk og da har det vært færre kulturtilbud og arenaer som bidrar til integrering.
Han legger til at integreringsstøtta til kommunen sjeldent dekker alle kostnadene for kommunen.
Kjeøys diagnose samstemmer godt med erfaringene i Tana, sier Balto.
– Så er det ikke bare flyktninger som flytter, vi blir jo rett og slett færre folk her, legger han til.
– Oppsiktsvekkende
Til tross for problematiseringen av dagens system, understreker Kjeøy at de aller fleste flyktninger blir.
To-tredeler av bosatte flyktninger bor fortsatt i samme kommune sju år etter bosettingen, viser Fafos rapport.
– Det er oppsiktsvekkende, all den tid flyktningene ikke selv får bestemme hvor de skal bo.
Kjeøy mener man kunne fått til enda bedre bosetting, og mindre behov for flytting hvis flyktningenes ønsker ble lagt mer vekt på tidlig i bosettingsprosessen.
Hun understreker at også dagens femårsregel, hvor sosiale stønader og integreringstilbud kun tilbys dersom flyktningene ikke flytter, skaper problemer for mange:
– Å ikke kunne flytte kan være ekstra problematisk, hvis du for eksempel utsettes for mobbing eller vold. Også disse menneskene vil rammes av en flyttenekt.
