Ida Søraunet Wangberg

Maria Høy Hansen

#fff

Dette intervjuet er basert på en misforståelse. For tredje gang har Naemy Trandum Aasen noe ufrivillig blitt en talende stemme for en ellers lavmælt yrkesgruppe.

I ledelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund oppdaget de raskt at hun var god til å formulere seg. Derfor var det Aasen som ble sendt journalistenes vei når de ville snakke med noen som jobbet i et lavlønnsyrke.

Under storstreiken i 2023 fikk hun beskjed om at noen fra FriFagbevegelse skulle ringe, forteller hun. Da det ringte en journalist, la hun ut om det hun hadde på hjertet. Det var først et godt stykke ut i samtalen at hun skjønte at hun hadde sagt ja til å stille opp på NRK Debatten.

Like etter venta hun på en telefon fra LO Media, men telefonen som først kom, endte med at VG kom på besøk til familien hjemme i Kongsberg.

Og nå har det altså skjedd en gang til. Da Klassekampen ringte, var Aasen på en streikemarkering. Hun sto midt i solsteika blant hundre anleggsarbeidere og reinholdere.

– Så da var jeg jo helt sikker på at det kun var streik det skulle handle om. Så jeg bare: Ja, ja, det går fint. Og så var det sånn: Fader, det var et portrettintervju. Det var ikke det jeg trodde jeg sa ja til.

For selv om Naemy Trandum Aasen synes det er ubehagelig å stille opp, er det ikke mer ubehagelig enn å trekke seg fra noe hun allerede har sagt ja til.

også en som gjerne hever stemmen. «Jeg er møkk lei av at vi skal være på B-laget», sa hun fra talerstolen under en streikemarkering på Youngstorget for noen uker siden.

Jeg fikk litt lengre tid på prøver, men jeg trengte ikke en time ekstra på å synes at dette var dritt

Kaptein på B-laget

Elise Winterthun

#000

Mener Marx tok feil: – Norge er ikke et kapitalistisk klassesamfunn

Er Norge et kapitalistisk klassesamfunn, i tråd med Karl Marx’ ideer?

Ja, mener mange. Nei, mener sosiolog og professor Gunnar C. Aakvaag. Han er blant bidragsyterne i det nye nummeret av tidsskriftet Agora, som har tema «Marx i dag».

Vi møter Aakvaag i Oslo for en prat om artikkelen, hvor han ser nærmere på sentrale poenger i Marx’ «Kapitalen» (1867) – for så å argumentere mot at dette er relevant for norske forhold.

Han mener Marx’ teori om det kapitalistiske klassesamfunnet er overbrukt blant sosiologer som analyserer Norges historie.

– Dette er faglig oppegående folk jeg har stor respekt for, men jeg er rykende uenig med dem om den overordnede analysen av det norske samfunnet, sier Aakvaag.

– La oss først klargjøre hva Marx’ tese går ut på, kort oppsummert?

– Det er ekstremt viktig å trekke et skille mellom 

. Du kan ikke snakke om et klassesamfunn bare fordi man har klasser. Det er som å snakke om et familiesamfunn fordi man har familier. Marx’ argumentasjon er langt mer forpliktende, hvor klassedynamikker og kapitalismens logikk styrer hele samfunnet.

Aakvaag peker på tre antakelser hos Marx. Den første er at kapitalismen har en form for essens eller lovmessighet. Den andre er at essensen er det han kaller de økonomiske omstendigheters stumme tvang, der kapitalismen etablerer en økonomisk logikk som ubønnhørlig presser folk til å gjøre bestemte ting. Den tredje er at et samfunn først blir kapitalistisk når denne logikken underlegger seg alle samfunnets sfærer.

Politikken sitter i førersetet, ikke økonomien.

Derfor tar Marx feil

Frida Holsten Gullestad

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Når dommeren blåser i gang VM i fotball i USA, kan Norges utesteder skjenke øl nærmest hele døgnet. Arbeiderparti-regjeringen har gjennom flere små oppmykninger satt alkohollovgivningen i spill. Blant annet har den midlertidige endringen av alkoholloven under VM skapt reaksjoner. En nesten samlet opposisjon, rusorganisasjonene og politiet har reagert.

Men hadde det vært opp til Fremskrittspartiet, hadde unntaket vært normaltilstanden. Med en øl i neven vil Frps helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen benytte muligheten til å signalisere en enda mer liberal politikk:

– Der andre ønsker museskritt i alkoholpolitikken, vil vi ta noen ordentlige byks.

Han har stukket over gata fra Stortinget, til fotballpuben Scotsman. Han skal tilbake på jobb, så ølen er mest for syns skyld. Men i politikken er det få hemninger.

Frp vil oppheve monopol på alkoholutsalg og fjerne reguleringen av åpnings-, salgs- og skjenketider. I praksis betyr dette at får Frp bestemme, kan det skjenkes og selges alkohol hvor som helst og når som helst:

• Øl, vin og sprit skal kunne selges i dagligvarebutikken, kiosken eller bensinstasjonen.

• Alkohol skal bli billigere, ved at avgiftene settes ned på samme nivå som i Sverige og Danmark.

• Aldersgrensen for å kjøpe sprit settes ned til 18 år.

Vi mener prinsipielt at folk tåler og fortjener mer frihet.

Lover VM- skjenketider året rundt

Sara Hegna Hammer

Skulle noen av skuespillerne i Nationaltheatrets kommende oppsetning av «Fruen fra havet» ha planer om å bruke sommerferien på mosjonsløp, må de tilbake til tegnebrettet.

For idet produsent Rune Reksten åpner den aller første leseprøven til oppsetningen tirsdag denne uka, underlegger han skuespillerne løpeforbud.

– Slutt å jogge. Vær så snill, ikke jogg i det hele tatt.

Det bærende scenografiske elementet i forestillingen, som får premiere under Ibsenfestivalen i september, er nemlig en enorm, kunstgressdekket skråplatting. Å bevege seg på den stupbratte plattingen belaster kroppen på uvante og utfordrende måter.

– Anklene må være sterke, så det som er bra, er balanseputer. Jeg legger åtte eksemplarer med øvelser her som dere kan ta med hjem, sier Reksten og slipper en bunke ark ned på bordet.

– Det er det rareste jeg har hørt. Hvorfor kan vi ikke jogge, spør Seda Witt, som spiller unge Bolette.

– Du kan overbelaste, tråkke feil, jeg husker ikke hvorfor, men det var det fysioterapeuten sa, sier Reksten.

Trond Espen Seim, som spiller Doktor Wangel, er åpenbart ikke en løper, for beskjeden får ham til å vri ansiktet i et sarkastisk «å, det var synd», til latter rundt bordet.

Her, i prøvesalen på Brobekk, et tungt trafikkert område med byggevarehandler og gjenvinningsanlegg, sitter alle som skal ha noe med «Fruen fra havet» å gjøre – alt fra regissør og komponist til sufflør og lysmester.

Er det noen som har noen pluss én-briller til overs?

Ikke lov å løpe på teateret

Selma Stormyren Larsen

Siden oppstarten i 2005 har Solum Bokvennen etablert seg som et av Norges kvalitetsforlag, særlig med sine mange oversettelser av litteratur fra verden over.

Men man kan ikke leve på høy anseelse aleine. De siste årene har Solum Bokvennen hatt en stadig mer krevende økonomi, og nå er forlaget på konkursens rand.

Det framgår i et brev forlaget har sendt til sine leverandører, hvor de ber om forståelse for ubetalte fakturaer.

Der forklarer Gunnar Totland, som eier forlagets morselskap Transit AS og har drevet Solum Bokvennen siden start, at de har en samlet gjeld på over 19 millioner kroner.

– Det er særlig de siste tre årene som har vært krevende. Det har skjedd endringer i bransjen som har gjort rammebetingelsene dårligere. Det er det bakenforliggende. Det er rett og slett blitt vanskeligere å drive forlag, sier Totland til Klassekampen.

2025 var et særlig hardt år. Totland forklarer det med lavere salg, betydelig redusert prosjektstøtte fra både stiftelser og det offentlige, prisøkninger og krevende utgivelser.

– Det er ikke så mye å si om det, utover at vi har hatt mange store prosjekter med våre dyktige forfattere og oversettere, som vi selvfølgelig er veldig stolte av, sier Totland.

Forlaget har tatt flere grep for å bedre økonomien. De siste årene har de blant annet minsket staben betraktelig.

Vi har jobbet for å få ting til å bære seg. Jeg er jo veldig glad i forlaget. 

Solum Bokvennen på konkursens rand

Pål Hellesnes

På ei slette litt utafor Oslo driver en gjeng og lakker om biler. Dette er ikke bilentusiaster, og heller ikke folk som gjør seg klar til bruktbilsalg. Nei, det er aktivister i Ukrainian Freedom Convoi som er i sving. Bilene de fikser på skal snart ende opp ved frontlinjene i krigen mellom Ukraina og Russland.

Blant penselsvingerne er mangeårig fagforeningsaktivist Boye Ullmann, som jobber som organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes Fagforening. Foreningen har brukt 30.000 kroner av medlemmenes midler til å kjøpe inn en bil, for å donere den til Ukraina.

– Vår fagforening har hatt klare vedtak mot Russlands krig mot Ukraina. Vi støtter Ukrainas rett til å bestemme selv, og støtter motstandskampen, sier Ullmann til Klassekampen.

Bilen bygningsarbeiderne i Oslo og omegn har bidratt med skal være med i en konvoi med 26 biler i regi av Ukrainian Freedom Convoys (UFC). UFC er en frivillig organisasjon sparket i gang etter et privat initiativ fra grunnlegger Ole Kvåle i 2022. Organisasjonen har så langt levert over 500 biler til Ukraina.

Bilene skal snart ut på en lang reise via Polen til Lviv, og så til Kyiv, der de skal overleveres til de ukrainske mottakerne. Vel framme skal de brukes som logistikkstøtte for ukrainske soldater – frakting til og fra fronten, frakting av utstyr og til medisinsk transport.

Dugnaden der bilene males, har to funksjoner. For det første å male dem i nøytrale, mørke og matte farger som er bedre egnet ved fronten i krigen, og for det andre å merke dem. Det er både for å sikre at de skal bli brukt til det de er ment for, men også for å spre informasjon, opplyser Kvåle.

– Vi har over tid fått mange tilbakemeldinger fra soldater som har brukt bilene. De sender gjerne bilder, og det er nyttig overfor de som vil være givere i Norge, sier han.

«Markedsføringen» av den norske bilinnsamlingen er effektiv. I april hadde UFC åpning for at ukrainske soldater på ny kunne sende inn behov og ønske om biler fra organisasjonen. På få dager fikk de inn over 100 forespørsler.

På landeveien til Ukraina med biler

Dag Eivind Undheim Larsen

– Dette kan bidra til å uthule de litteraturpolitiske støtteordningene, sier Thomas Lundbo i Oversetterforeningen.

Han reagerer på at flere norske forlag nå har tatt i bruk verktøy basert på kunstig intelligens for å oversette bøker fra engelsk til norsk.

Sist fredag fortalte Ingrid Eia Ryvarden, som er seniorredaktør i Bonnier Norsk Forlag, hvordan de hadde tatt i bruk oversettelsesprogrammet Deep L.

Ved hjelp av dette KI-baserte verktøyet har forlaget oversatt over ti bøker fra engelsk til norsk.

«Nå kan vi gi ut flere bøker på norsk enn vi ellers ville gjort», 

Fra tidligere er det kjent at forlaget Aschehoug har benyttet KI i oversettelsene av «Heated Rivalry»-bøkene.

Utviklingen bekymrer Thomas Lundbo, som er nestleder i Norsk Oversetterforening. Han peker på at denne praksisen kan få flere uheldige konsekvenser.

– Her har man satt i gang uten at det er klart hvordan teknologien skal reguleres. For det er helt avgjørende at vi får på plass reguleringer av hensyn til opphavsretten.

Vi trenger tydelig merking av bøker laget ved hjelp av KI.

Reagerer på KI-bruk

– Vi så at kvaliteten ble god, og det åpnet for noen muligheter, sier Ingrid Eia Ryvarden.

Seniorredaktøren i Bonnier Norsk Forlag forteller om oversettelsesprogrammet Deep L, som er basert på kunstig intelligens.

Ved hjelp av programmet har Bonnier maskinoversatt over ti bøker fra engelsk til norsk – bøker som ifølge Ryvarden ikke ville kommet i norsk språkdrakt om det ikke var for Deep L.

Flere av bøkene har kommet i nye opplag. For eksempel er «Ikke tro på alt du tenker» trykket i et opplag på 10.000 eksemplarer.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger både fra lesere og bokhandlere. Ut fra det vi vet, når vi spesielt mannlige lesere med flere av titlene, og da særlig de som generelt foretrekker å lese på norsk, sier Ryvarden.

Deep L brukes av alle forlagene som ligger under det svenske Bonnier Books-konsernet. Ryvarden forteller at Bonnier har strenge og omfattende retningslinjer for bruk av kunstig intelligens.

– Nå kan vi gi ut flere bøker på norsk enn vi ellers ville gjort, sier hun.

I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på hvordan KI-bølgen har slått inn i norsk bokbransje.

Får hjelp til selvhjelp

«KI kverker bokbransjen», lød ropene under en demonstrasjon i Oslo sentrum for noen uker siden.

Under det norske bokfeltets egen bransjedag, «Bokdagen», hadde det møtt opp demonstranter som ville markere sin motstand mot bruken av kunstig intelligens i Litteratur-Norge.

Men ikke alle møter teknologien med samme skepsis. Tiden Forlag har begynt å eksperimentere med kunstig intelligens i forlagsarbeidet.

– Det er et forsøk på å bli kjent med fienden, sier Mattis Øybø, forlagsredaktør i Tiden.

Han forteller at forlaget for ei tid tilbake bestemte seg for å teste ut en språkmodell. Tanken var å se om den kunne være til hjelp i den daglige dont.

Modellen er fra Open AI, som også står bak Chat GPT, men Øybø understreker at det er snakk om en lukket variant – det vil si at den ikke trenes på tekster som er beskyttet av opphavsretten.

Det har vært en helt avgjørende forutsetning, forteller Øybø.

– Det handler om å bruke et analytisk verktøy i ­arbeidet som redaktør for å gjøre ­tekstene bedre, og jeg er blitt positivt overrasket over hvor anvendelig det er, sier han.

Lar robot foreslå endringer i romaner

Vikar for Line Ørnes Søndergaard 2026-2027

Maria Høy Hansen

Artikler

Som reinholder skal man helst ikke synes. Men skulle hun få gjort noe med problemene, måtte Naemy Trandum Aasen si ifra.

Mener Marx tok feil: – Norge er ikke et kapitalistisk klassesamfunn

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Ikke lov å løpe på teateret

Forlaget har 19 millioner kroner i gjeld. Nå kan det bli solgt til Vigmostad & Bjørke – for én krone.

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fagforeningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Thomas Lundbo i Oversetterforeningen mener forlagenes bruk av KI kan bidra til å undergrave støtteordningene i det norske litteraturfeltet.

Får hjelp til selvhjelp

Tiden Forlag har tatt i bruk kunstig intelligens i det redaksjonelle arbeidet. – Jeg er positivt overrasket over presisjonen, sier forlagsredaktør Mattis Øybø.

Som reinholder skal man helst ikke synes. Men skulle hun få gjort noe med problemene, måtte Naemy Trandum Aasen si ifra.

Mener Marx tok feil: – Norge er ikke et kapi­ta­listisk klasse­sam­funn

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Ikke lov å løpe på teateret

Forlaget har 19 millioner kroner i gjeld. Nå kan det bli solgt til Vigmostad & Bjørke – for én krone.

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fag­foreningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Thomas Lundbo i Overset­ter­for­eningen mener forlagenes bruk av KI kan bidra til å undergrave støtte­ord­nin­gene i det norske litte­ra­tur­feltet.

Får hjelp til selvhjelp

Tiden Forlag har tatt i bruk kunstig intel­ligens i det redak­sjo­nelle arbeidet. – Jeg er positivt overrasket over presi­sjonen, sier forlags­re­daktør Mattis Øybø.

Mener Marx tok feil: – Norge er ikke et kapitalistisk klassesamfunn

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fagforeningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Thomas Lundbo i Oversetterforeningen mener forlagenes bruk av KI kan bidra til å undergrave støtteordningene i det norske litteraturfeltet.

Tiden Forlag har tatt i bruk kunstig intelligens i det redaksjonelle arbeidet. – Jeg er positivt overrasket over presisjonen, sier forlagsredaktør Mattis Øybø.