Emilie Johnson Godal

Maria Høy Hansen

#fff

#000

NRK kutter ut en av sine eneste poesikritikere

Thula Kopreitan har i fem år vært frilans litteraturanmelder for NRK. Da halvårskontrakten gikk ut i juni og hun ventet fornyelse, fikk hun brått beskjed om at de «avslutter samarbeidet».

– Stemningsmessig i kroppen kjennes det ut som i The Cranberries-sangen: «There’s no need to argue anymore». Jeg har litt endetidsfølelse.

Kopreitan har i stor grad vært aleine om å anmelde lyrikk for NRK. Under statskanalens egen side «NRK anmelder lyrikk», ligger det bare to anmeldelser av poesi fra 2026. Begge er skrevet av Kopreitan.

– I dag lurer jeg på hva det betyr at de angivelig tar kritikk på alvor. Vi får høre at vi sitter på god og viktig kompetanse, men jeg opplever ofte at jeg stanger når jeg prøver å komme med ideer og engasjere meg, sier Kopreitan.

Hun har inntrykk av at NRK tar en dreining vekk fra anmeldelser og mer mot listeanbefalinger. Også flere av NRKs litteraturkritikere er bekymret for dekningen.

– Jeg blir bekymret for særlig poesidekningen framover, men også litteraturdekningen som sådan. Hvis man ser på hva Thula har anmeldt det siste året, har dette vært kjempegode lesninger som har åpnet bøkene for målgruppa – noe NRK er opptatt av, sier Ellen Sofie Lauritzen, som er frilanskritiker for NRK.

Også Ola Hegdal er frilanskritiker for statskanalen. I motsetning til Kopreitan fikk Hegdal og Lauritzen forlenget halvårskontraktene sine. Ingen av dem har hørt noe om at Kopreitan skal erstattes.

– Jeg syns absolutt NRK bør ta på seg jobben med å dekke det smale, rare og «eksklusive». Thula har en spesialkompetanse som er vanskelig å erstatte. Det er beklagelig. Det må jo gå utover lyrikkdekningen på et eller annet vis, spør Ola Hegdal.

Thula har en spesialkompetanse som er vanskelig å erstatte. Det er beklagelig.

NRK kutter ut poesi­kritiker

Jens Bang

tekst, Information

50-åringene inntar byen: – Jeg vil gjerne ut og «leke» igjen

Amper housemusikk braker ut av høyttalerne. Alle på dansegulvet synger, vrikker på hoftene og strekker armene i været. Antallet tettsittende, mønstrete skjorter er over gjennomsnittet, og lufta er fuktig.

Bak dj-pulten står en mann i oppbrettet skjorte og mørkt, bustete hår. Han beveger hodet konstant i takt med bassen og ser konsentrert ned på miksepulten. Det er Thomas Silfen, kveldens festarrangør.

Det er lørdag kveld på konsertstedet og nattklubben Rust i København. Køen til baren er lang, og to unge bartendere strever med alle bestillingene.

Fem personer i starten av 50-åra inntar høyre side av dansegulvet og danner en sirkel. Smilene fyller hele ansiktet. De lener seg fram på skift for å si noe til hverandre.

På en vanlig kveld ville de nok skilt seg ut. Men ikke nå. I kveld er dansegulvet nemlig reservert for de mellom 30 og 60 år. 51 år gamle Jacob Pontoppidan er en av dem. Han ler nærmest uavbrutt mens han danser.

. Det er et nattklubbkonsept som inviterer flere hundre 30–60-åringer til dans og housemusikk med «stabil puls og høy energi». Det er andre gang arrangementet går av stabelen. Det er helt utsolgt.

NatDance er et symptom på noe større. Et oppgjør med alder. For i takt med at danskene lever lengre og sunnere liv, skapes nye forventninger til hva livet skal være etter at barna har flyttet hjemmefra.

Et par timer tidligere har Jacob Pontoppidan og fire venner tatt plass rundt bordet på en vinbar på Nørrebro i København.

Det tredje livet

Ida Søraunet Wangberg

Første nestleder i LO Henriette Jevnaker ser med bekymring på at antallet bestridelser av sykmeldinger har økt de siste årene.

Mens under tusen sykmeldinger ble avvist av den sykmeldtes arbeidsgiver i 2020, er antallet doblet til 2052 i fjor, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

– Det organiserte arbeidslivet bygger på et tillitsfullt forhold mellom partene i arbeidslivet. Dette er et symptom på det motsatte, sier Jevnaker.

 som etter lange arbeidsdager ble sykmeldt med en slitasjeskade i armen. Sjefen bestred sykmeldinga fordi han mente det var mulig for Ademi å jobbe, på tvers av legens anbefaling.

Dermed stoppet han Ademis sykelønn fram til Nav hadde behandlet saken, og Ademi fikk problemer med å betale regninger.

LO-nestlederen mener arbeidsgivere må ha tillit til helsevesenet.

– Når legen sier at dette mennesket er for sjukt til å gå på jobb, må vi ha tillit til den vurderingen, og sørge for at vedkommende får tid og rom til å bli frisk. Ingen blir friskere av å bli fattige, og det er det folk fort blir når de ikke får utbetalt sykepenger, sier hun.

Nylig ba Stortinget regjeringen om en kartlegging av omfanget av bestridte sykmeldinger, og hvilke bransjer det er vanligst i, med mål om å hindre misbruk.

Det kan ikke lønne seg for en arbeids­giver å misbruke systemet.

LO vil nekte sjefen å stoppe sykelønn

Brage Arctander Dingsøyr

Sol Simona Nag

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Allerede før Skattekommisjonen legger fram sin rapport klokka 10.00 i dag, er det klart at den tverrpolitiske kommisjonen går inn for å kutte kraftig i formuesskatten, mot at det innføres et øvre og et nedre skattetak på henholdsvis 0,75 og 0,25 prosent.

Unge Høyre-leder Nicolai Østeby advarer likevel sitt eget moderparti om å gå med på et slikt kompromiss.

– Et skatteforlik kan ikke sette begrensninger for en framtidig borgerlig regjerings spillerom til å senke skatter og avgifter, sier Østeby.

Samtidig som man på vårens landsmøte valgte Ine Eriksen Søreide som partileder, gikk Høyre inn for å fjerne formuesskatten helt. Under Erna Solberg ville partiet kun fjerne deler av skatten.

– Både Unge Høyre og Høyres standpunkt er at vi vil fjerne formuesskatten helt, fordi det er en skatt som hemmer verdiskapning og norsk eierskap, sier han.

Østeby ble valg som ny leder av ungdomsorganisasjonen til Høyre i helgen etter kampvotering. Dermed er han sikret fast plass i partiets mektige sentralstyre. Etter alle solemerker er det her det blir avgjort om partiet går med på et skattekompromiss.

Østeby er klar på at Høyre må gå til valg i 2029 på å kutte i skatter. Dermed kan ikke partiet love å frede formuesskatten i et forlik med Arbeiderpartiet, mener han.

– Forutsigbarhet er ikke verdt nok til at Høyre skal gi noen konsesjoner på formuesskatt?

Unge Høyre går mot skatteforlik

Stadig flere syk­meldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sår­bare

På Caritas sitt ressurssenter i Oslo gir advokatfullmektig Maria Hindahl juridisk rådgivning og bistand til innvandrere som trenger det.

Siden hun begynte der i 2023, har saker der arbeidsgivere avviser sykmeldinger blitt stadig mer vanlig blant henvendelsene de får.

– Vi opplever en økning i henvendelser om dette de siste årene, og har særlig hatt flere saker innen hotell og restaurant, sier Hindahl.

Hun forteller at de også hører om bestridelser av sykmeldinger innen bransjer som reinhold, transport og bygg.

 Ridvan Ademi, som ble sykmeldt etter å ha fått en slitasjeskade i armen etter lange dager i malerjobben

. Sjefen bestred sykmeldingen hans, og han måtte vente lenge på sykepenger fra Nav.

Antallet bestridte sykmeldinger er doblet de siste årene, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

Nav opplyser om at de ser flest bestridelser innen bygg og anlegg og bemanningsbransjen.

Hindahl forteller at folk de har bistått har endt opp med å måtte søke sosialhjelp når sykepengeutbetalingene har uteblitt.

Det går hardest utover de mest sårbare.

– Noen arbeidsgivere misbruker tillit aktivt

«Sykemelding avvist»

Høsten 2025 jobbet Ridvan Ademi mye. Han malte kommunale bygg i Oslo og Hønefoss, og kontorene til statlige Norges vassdrags- og energidirektorat.

Ademi har en full stilling med arbeidstid på 40 timer i uka. I oktober, november og desember 2025 jobbet han over 30 timer ekstra hver måned, ifølge lønnsslipper og timeregistrering Klassekampen har sett.

Før jul begynte han å få smerter i høyre arm og skulder. Han tenkte det kom til å gå over, men da han kom tilbake på jobb etter juleferien, var smertene fortsatt der, forteller han.

Ademi varslet sin nærmeste leder og oppsøkte fastlegen. Han ble sendt til en ekspert på muskel- og skjelettplager, og 100 prosent sykmeldt i nesten fire uker.

Før to uker var gått, fikk han en e-post fra sjefen med tittelen «Avvist sykemelding».

Arbeidsgiveren mente at han kunne gjøre andre arbeidsoppgaver mens han var sykmeldt fra sine vanlige oppgaver som maler.

Flere måneder seinere er Ademi fremdeles sykmeldt, og har fått medhold fra Nav i at han har rett på sykepenger. Men på grunn av bestridelsen har det tatt lang tid å få pengene, og han har slitt med å betale regninger i tide.

Stadig flere opplever at arbeidsgiver bestrider sykemeldingen deres. I 2020 oppga Nav til NRK at de registrerte under tusen saker i året. Etter det er antallet bestridelser doblet, til 2052 i fjor, viser tall Klassekampen har fått fra Nav.

Vanligst er det i bygg- og anleggsbransjen og blant bemannings- og vikarbyråer.

Ridvan ble ikke trodd av sjefen

Selma Stormyren Larsen

– Det er arrogant å slå fast at det går nedenom og hjem i feltet heller enn å under­søke hva som skjer, sier Roman Linneberg Eliassen, redaktør i sakprosatidsskriftet Prosa.

I slutten av forrige uke kom en stor nyhet i norsk litteraturoffentlighet: Gyldendal gir Vinduet til Vagant. De to største skjønnlitterære tidsskriftene i Norge blir altså ett – og skal drives under navnet Vagant.

Det har falt flere tungt for brystet. I herværende avis kalte kulturredaktør Bendik Wold det hele en «total kortslutning» og hevdet at Gyldendal med dette hadde drept ikke én, men to tidsskrifttradisjoner.

Også Morgenbladets Bernhard Ellefsen skrev at det dessverre er «liten grunn til optimisme for fremtiden for det fusjonerte Vagant og Vinduet».

Roman Linneberg Eliassen forstår at noen sørger over at Vinduet ikke lenger er et selvstendig tidsskrift.

– Men det blir feil å rakke ned på Vagant og den satsingen de ønsker å gjøre.

Han reagerer på pessimismen i avisenes dekning av sammenslåingen. På Facebook har han kommentert at han lurer på om avisfolk i det hele tatt leser tidsskrift: «Siden de sikkert ikke har tid til å lese dem, er det enklest å slå fast at tidsskriftoffentligheten er død.»

– Det er viktig å se på de materielle forholdene i sektoren, og det savnet jeg i kommentarene til Ellefsen og Wold. Det grunnleggende problemet er at tidsskriftene er underfinansierte, sier han – og bemerker:

Nå oppstår Vinduet i papirform igjen. Det er positivt.

– Ikke et døende felt

Bjørn S. Kristiansen

Utenfor puben Eilifs i krysset Rosenkrantz’ gate og Kristian IVs gate i Oslo sentrum, skjerper politiet tonen. Det er 40 minutter igjen til klokka er 15, og varslet oppstart for en konferanse i et bygg på den andre siden av krysset.

Politiet vil ha dem som har kommet for å protestere lenger ned i gata. Der er det allerede oppsatte sperringer. Aktivistene blir stående.

Det ender med at politi i opprørsutstyr med mørkeblå, store innsatsbiler i ryggen og gneldrende schæferhunder, driver aktivistene bakover.

«Nazisvin, nazisvin, kom deg ut av byen min».

Taktfaste rop, rumlende trommer og vaiende flagg drar seg sakte nedover gata, bort fra inngangen til konferansebygget Håndverkeren.

På trappa står Øyvind Eikrem, en av lederskikkelsene i partiet Norgesdemokratene, og ønsker gjester velkommen.

Inn går Alternative für Deutschland-ekteparet Lena og Stefan Kotré. Inn går Alternativ för Sverige-politiker Anders Bergström. Inn går vi.

Vi trenger en felles-­europeisk ­løsning i kraft av det vi kaller en Festning Europa.

De sier at det står om Europa

Carline Tromp

Ali Smith insisterer på å ta ett spørsmål til fra salen. Klokka er allerede noen minutter over tida, og noen gulkledde festivalfrivillige vifter frenetisk med hendene, men Smith vinner. Spørsmålet hun får, er om hun noen gang føler at romanpersonene hennes hjemsøker henne.

Nei, svarer Ali Smith bestemt. Hun blir ikke plaget av litterære spøkelser. Heldigvis, legger hun til.

Spørsmålet kan virke litt pussig, men er det egentlig ikke. Samtalen vi nettopp har avsluttet, på Kritikerseminaret under Norsk litteraturfestival på Lillehammer, har vært breddfull av gjenferd. De preger også «Glyph», Smiths seneste roman, som kom i vår. Den skal utgis på norsk tidlig i 2027 i Merete Alfsens oversettelse. «Glyph» henger sammen med «Gliff» fra i fjor, som bryter med realismen på sin egen måte: Den er en dystopi, en fortelling satt til en nær og mørk framtid.

På Lillehammer har vi snakket om spøkelser, tidsreiser og alternative virkeligheter. Og om hester.

– Jeg er fortsatt veldig overrasket over at jeg har skrevet en dystopisk hestebok, sier Smith når jeg spør henne om «Gliff», der to søsken må klare seg i et autoritært framtidssamfunn.

Et av romanens lyspunkter er vennskapet med en grå hest som kalles Gliff. Ellers er det mye dystert i denne verdenen, der alle som ikke hører til eller passer inn, blir slått brutalt ned på. Samtidig føles den ubehagelig kjent.

– Det er poenget. Det ser ut som en dystopi, men det skjer. Det er ingenting i «Gliff» som ikke skjer allerede, bortsett fra den maskinen.

Maskinen hun sikter til, er en underlig sak som ligner på vognene som brukes for å tegne opp fotballbaner. Her maler den røde linjer rundt bygninger. «E-liminator», heter maskinen i den norske oversettelsen: den viser at hus, men også menneskene i dem, er merket for å bli fjernet. Det er ikke et særlig subtilt bilde, medgir Smith.

Det er så ­mange tids­reiser i oss alle.

En spøkelses­historie

Ingrid Fadnes

 «Myggen» om VM-skandalen:  – Vi kjeda oss

Lyden av sko mot vått gress. Sko som treffer ballen. Ekkoet på en tom fotballbane når du fyrer av et skudd og treffer tverrliggeren.

Dette kunne vært lydskildringen av barndommen til Erik «Myggen» Mykland. Da han var seks år gammel, flyttet han nærmest inn på løkka i Risør. For å signalisere til de andre i nabolaget at han var på banen, skjøt han igjen og igjen i tverrliggeren.

Men lyden i dag kommer fra Start stadion, eller Sparebanken Norge Arena Kristiansand, som den nå heter, presiserer Erik Mykland på en melding. Klubben har fått amerikanske eiere, og stadion har endret navn, slik fotballen har endret seg siden den gang Mykland var toppspiller.

– Noah! Kom, vi samles i garderoben for å snakke i to min.

Myklands stemme bryter stillheten på gressmatta.

Starts gutter 17 følger etter treneren inn i garderoben. De skal ta en prat om kampen dagen i forveien før de setter i gang dagens treningsøkt.

– Ikke noe alvorlig altså, betrygger treneren bak to muntre blå øyne.

Jeg er ­ubeskjeden på banen og beskjeden utenfor

Antihelten

Emma Tollersrud

Sang­fuglen er sporløst borte. Men de ivrigste fugle­kikkerne gir ikke opp. 

Klokka er bare så vidt blitt fem om morgenen, men Trond Berg har fått fart på seg. Den nå pensjonerte NRK-programlederen strener ut i en blomstereng og river med seg en stor bukett med engsoleie.

– Jeg kom plutselig på at jeg vil arrangere en kort seremoni. Bare hør litt på fugler imens.

Sola har krøpet opp over elverumsåkrene, og langs en støvete grusvei danner det seg en kø av biler bak Berg. En gjeng med fuglekikkere er på en årlig rundtur for å oppleve lokale stoltheter som lappugle, trelerke og stillits.

Men først skal de gjennom et aldri så lite ritual på turens neste stopp, en seremoni som Berg har bestemt seg for å dra i gang.

– Sånn! Nå drar vi videre, sier han når buketten er blitt passe fyldig og han har hivd seg inn i bilen igjen.

Smørblomstene i hånda lyser gult, men anledningen er bekmørk.

Dette året er fuglekikkerne, som studerer fuglekjennskap ved Nord universitet, ekstra håpefulle. For under fjorårets rundtur skjedde det noe spesielt. Berg og de andre fuglekikkerne ble vitne til det som skulle bli det aller siste eksemplaret av arten hortulan i Norge.

Plutselig satt den der, en gyllen fjærprakt, på en kraftledning over et jorde på Melåsmoen utenfor Elverum. Det var en hann, og selv om den var liten, sang den kraftfullt, den samme strofen igjen og igjen. Litt synkende, litt melankolsk, «pui-pui-pui-pu», i håp om å påkalle en villig hunn. Hortulanen var vakker, glatt som et kornaks, med en gul mustasje og ring rundt øynene, olivengrønn på hodet, rustrød nedover bringa og med kontrastfylte vinger. Låta var myk og lindrende.

Hvil i fred, hortulan

Dette intervjuet er basert på en misforståelse. For tredje gang har Naemy Trandum Aasen noe ufrivillig blitt en talende stemme for en ellers lavmælt yrkesgruppe.

I ledelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund oppdaget de raskt at hun var god til å formulere seg. Derfor var det Aasen som ble sendt journalistenes vei når de ville snakke med noen som jobbet i et lavlønnsyrke.

Under storstreiken i 2023 fikk hun beskjed om at noen fra FriFagbevegelse skulle ringe, forteller hun. Da det ringte en journalist, la hun ut om det hun hadde på hjertet. Det var først et godt stykke ut i samtalen at hun skjønte at hun hadde sagt ja til å stille opp på NRK Debatten.

Like etter venta hun på en telefon fra LO Media, men telefonen som først kom, endte med at VG kom på besøk til familien hjemme i Kongsberg.

Og nå har det altså skjedd en gang til. Da Klassekampen ringte, var Aasen på en streikemarkering. Hun sto midt i solsteika blant hundre anleggsarbeidere og reinholdere.

– Så da var jeg jo helt sikker på at det kun var streik det skulle handle om. Så jeg bare: Ja, ja, det går fint. Og så var det sånn: Fader, det var et portrettintervju. Det var ikke det jeg trodde jeg sa ja til.

For selv om Naemy Trandum Aasen synes det er ubehagelig å stille opp, er det ikke mer ubehagelig enn å trekke seg fra noe hun allerede har sagt ja til.

også en som gjerne hever stemmen. «Jeg er møkk lei av at vi skal være på B-laget», sa hun fra talerstolen under en streikemarkering på Youngstorget for noen uker siden.

Jeg fikk litt lengre tid på prøver, men jeg trengte ikke en time ekstra på å synes at dette var dritt

Kaptein på B-laget

Elise Winterthun

Mener Marx tok feil: – Norge er ikke et kapitalistisk klassesamfunn

Er Norge et kapitalistisk klassesamfunn, i tråd med Karl Marx’ ideer?

Ja, mener mange. Nei, mener sosiolog og professor Gunnar C. Aakvaag. Han er blant bidragsyterne i det nye nummeret av tidsskriftet Agora, som har tema «Marx i dag».

Vi møter Aakvaag i Oslo for en prat om artikkelen, hvor han ser nærmere på sentrale poenger i Marx’ «Kapitalen» (1867) – for så å argumentere mot at dette er relevant for norske forhold.

Han mener Marx’ teori om det kapitalistiske klassesamfunnet er overbrukt blant sosiologer som analyserer Norges historie.

– Dette er faglig oppegående folk jeg har stor respekt for, men jeg er rykende uenig med dem om den overordnede analysen av det norske samfunnet, sier Aakvaag.

– La oss først klargjøre hva Marx’ tese går ut på, kort oppsummert?

– Det er ekstremt viktig å trekke et skille mellom 

. Du kan ikke snakke om et klassesamfunn bare fordi man har klasser. Det er som å snakke om et familiesamfunn fordi man har familier. Marx’ argumentasjon er langt mer forpliktende, hvor klassedynamikker og kapitalismens logikk styrer hele samfunnet.

Aakvaag peker på tre antakelser hos Marx. Den første er at kapitalismen har en form for essens eller lovmessighet. Den andre er at essensen er det han kaller de økonomiske omstendigheters stumme tvang, der kapitalismen etablerer en økonomisk logikk som ubønnhørlig presser folk til å gjøre bestemte ting. Den tredje er at et samfunn først blir kapitalistisk når denne logikken underlegger seg alle samfunnets sfærer.

Politikken sitter i førersetet, ikke økonomien.

Derfor tar Marx feil

Frida Holsten Gullestad

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Når dommeren blåser i gang VM i fotball i USA, kan Norges utesteder skjenke øl nærmest hele døgnet. Arbeiderparti-regjeringen har gjennom flere små oppmykninger satt alkohollovgivningen i spill. Blant annet har den midlertidige endringen av alkoholloven under VM skapt reaksjoner. En nesten samlet opposisjon, rusorganisasjonene og politiet har reagert.

Men hadde det vært opp til Fremskrittspartiet, hadde unntaket vært normaltilstanden. Med en øl i neven vil Frps helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen benytte muligheten til å signalisere en enda mer liberal politikk:

– Der andre ønsker museskritt i alkoholpolitikken, vil vi ta noen ordentlige byks.

Han har stukket over gata fra Stortinget, til fotballpuben Scotsman. Han skal tilbake på jobb, så ølen er mest for syns skyld. Men i politikken er det få hemninger.

Frp vil oppheve monopol på alkoholutsalg og fjerne reguleringen av åpnings-, salgs- og skjenketider. I praksis betyr dette at får Frp bestemme, kan det skjenkes og selges alkohol hvor som helst og når som helst:

• Øl, vin og sprit skal kunne selges i dagligvarebutikken, kiosken eller bensinstasjonen.

• Alkohol skal bli billigere, ved at avgiftene settes ned på samme nivå som i Sverige og Danmark.

• Aldersgrensen for å kjøpe sprit settes ned til 18 år.

Vi mener prinsipielt at folk tåler og fortjener mer frihet.

Lover VM- skjenketider året rundt

Sara Hegna Hammer

Skulle noen av skuespillerne i Nationaltheatrets kommende oppsetning av «Fruen fra havet» ha planer om å bruke sommerferien på mosjonsløp, må de tilbake til tegnebrettet.

For idet produsent Rune Reksten åpner den aller første leseprøven til oppsetningen tirsdag denne uka, underlegger han skuespillerne løpeforbud.

– Slutt å jogge. Vær så snill, ikke jogg i det hele tatt.

Det bærende scenografiske elementet i forestillingen, som får premiere under Ibsenfestivalen i september, er nemlig en enorm, kunstgressdekket skråplatting. Å bevege seg på den stupbratte plattingen belaster kroppen på uvante og utfordrende måter.

– Anklene må være sterke, så det som er bra, er balanseputer. Jeg legger åtte eksemplarer med øvelser her som dere kan ta med hjem, sier Reksten og slipper en bunke ark ned på bordet.

– Det er det rareste jeg har hørt. Hvorfor kan vi ikke jogge, spør Seda Witt, som spiller unge Bolette.

– Du kan overbelaste, tråkke feil, jeg husker ikke hvorfor, men det var det fysioterapeuten sa, sier Reksten.

Trond Espen Seim, som spiller Doktor Wangel, er åpenbart ikke en løper, for beskjeden får ham til å vri ansiktet i et sarkastisk «å, det var synd», til latter rundt bordet.

Her, i prøvesalen på Brobekk, et tungt trafikkert område med byggevarehandler og gjenvinningsanlegg, sitter alle som skal ha noe med «Fruen fra havet» å gjøre – alt fra regissør og komponist til sufflør og lysmester.

Er det noen som har noen pluss én-briller til overs?

Ikke lov å løpe på teateret

Siden oppstarten i 2005 har Solum Bokvennen etablert seg som et av Norges kvalitetsforlag, særlig med sine mange oversettelser av litteratur fra verden over.

Men man kan ikke leve på høy anseelse aleine. De siste årene har Solum Bokvennen hatt en stadig mer krevende økonomi, og nå er forlaget på konkursens rand.

Det framgår i et brev forlaget har sendt til sine leverandører, hvor de ber om forståelse for ubetalte fakturaer.

Der forklarer Gunnar Totland, som eier forlagets morselskap Transit AS og har drevet Solum Bokvennen siden start, at de har en samlet gjeld på over 19 millioner kroner.

– Det er særlig de siste tre årene som har vært krevende. Det har skjedd endringer i bransjen som har gjort rammebetingelsene dårligere. Det er det bakenforliggende. Det er rett og slett blitt vanskeligere å drive forlag, sier Totland til Klassekampen.

2025 var et særlig hardt år. Totland forklarer det med lavere salg, betydelig redusert prosjektstøtte fra både stiftelser og det offentlige, prisøkninger og krevende utgivelser.

– Det er ikke så mye å si om det, utover at vi har hatt mange store prosjekter med våre dyktige forfattere og oversettere, som vi selvfølgelig er veldig stolte av, sier Totland.

Forlaget har tatt flere grep for å bedre økonomien. De siste årene har de blant annet minsket staben betraktelig.

Vi har jobbet for å få ting til å bære seg. Jeg er jo veldig glad i forlaget. 

Solum Bokvennen på konkursens rand

Pål Hellesnes

På ei slette litt utafor Oslo driver en gjeng og lakker om biler. Dette er ikke bilentusiaster, og heller ikke folk som gjør seg klar til bruktbilsalg. Nei, det er aktivister i Ukrainian Freedom Convoi som er i sving. Bilene de fikser på skal snart ende opp ved frontlinjene i krigen mellom Ukraina og Russland.

Blant penselsvingerne er mangeårig fagforeningsaktivist Boye Ullmann, som jobber som organisasjonsarbeider i Bygningsarbeidernes Fagforening. Foreningen har brukt 30.000 kroner av medlemmenes midler til å kjøpe inn en bil, for å donere den til Ukraina.

– Vår fagforening har hatt klare vedtak mot Russlands krig mot Ukraina. Vi støtter Ukrainas rett til å bestemme selv, og støtter motstandskampen, sier Ullmann til Klassekampen.

Bilen bygningsarbeiderne i Oslo og omegn har bidratt med skal være med i en konvoi med 26 biler i regi av Ukrainian Freedom Convoys (UFC). UFC er en frivillig organisasjon sparket i gang etter et privat initiativ fra grunnlegger Ole Kvåle i 2022. Organisasjonen har så langt levert over 500 biler til Ukraina.

Bilene skal snart ut på en lang reise via Polen til Lviv, og så til Kyiv, der de skal overleveres til de ukrainske mottakerne. Vel framme skal de brukes som logistikkstøtte for ukrainske soldater – frakting til og fra fronten, frakting av utstyr og til medisinsk transport.

Dugnaden der bilene males, har to funksjoner. For det første å male dem i nøytrale, mørke og matte farger som er bedre egnet ved fronten i krigen, og for det andre å merke dem. Det er både for å sikre at de skal bli brukt til det de er ment for, men også for å spre informasjon, opplyser Kvåle.

– Vi har over tid fått mange tilbakemeldinger fra soldater som har brukt bilene. De sender gjerne bilder, og det er nyttig overfor de som vil være givere i Norge, sier han.

«Markedsføringen» av den norske bilinnsamlingen er effektiv. I april hadde UFC åpning for at ukrainske soldater på ny kunne sende inn behov og ønske om biler fra organisasjonen. På få dager fikk de inn over 100 forespørsler.

På landeveien til Ukraina med biler

Dag Eivind Undheim Larsen

– Dette kan bidra til å uthule de litteraturpolitiske støtteordningene, sier Thomas Lundbo i Oversetterforeningen.

Han reagerer på at flere norske forlag nå har tatt i bruk verktøy basert på kunstig intelligens for å oversette bøker fra engelsk til norsk.

Sist fredag fortalte Ingrid Eia Ryvarden, som er seniorredaktør i Bonnier Norsk Forlag, hvordan de hadde tatt i bruk oversettelsesprogrammet Deep L.

Ved hjelp av dette KI-baserte verktøyet har forlaget oversatt over ti bøker fra engelsk til norsk.

«Nå kan vi gi ut flere bøker på norsk enn vi ellers ville gjort», 

Fra tidligere er det kjent at forlaget Aschehoug har benyttet KI i oversettelsene av «Heated Rivalry»-bøkene.

Maria Høy Hansen

Artikler

NRK kutter ut en av sine eneste poesikritikere

50-åringene inntar byen: – Jeg vil gjerne ut og «leke» igjen

Arbeidsgivere bør fratas retten til å stoppe utbetalingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Unge Høyre går mot skatteforlik

Stadig flere sykmeldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sårbare

«Sykemelding avvist»

Prosa-redaktør Roman Linneberg Eliassen mener det er feil å rakke ned på Vagants nye satsing.

De sier at det står om Europa

Hva er det vi gjør med gjenferdene vi arver, spør Ali Smith.

«Myggen» om VM-skandalen: – Vi kjeda oss

Sangfuglen er sporløst borte. Men de ivrigste fuglekikkerne gir ikke opp.

Kaptein på B-laget

Mener Marx tok feil: – Norge er ikke et kapitalistisk klassesamfunn

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Det var reine forbudstida da Nationaltheatret startet leseprøvene til sin kommende oppsetning av «Fruen fra havet».

Solum Bokvennen på konkursens rand

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fagforeningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Thomas Lundbo i Oversetterforeningen mener forlagenes bruk av KI kan bidra til å undergrave støtteordningene i det norske litteraturfeltet.

Takket være kunstig intelligens forer Bonnier det norske bokmarkedet med amerikansk selvhjelpslitteratur. – De ville ikke kommet ut om vi måtte oversatt på tradisjonell måte, sier redaktør Ingrid Eia Ryvarden.

Lar robot foreslå endringer i romaner

NRK kutter ut en av sine eneste poesikri­ti­kere

50-åringene inntar byen: – Jeg vil gjerne ut og «leke» igjen

Arbeids­gi­vere bør fratas retten til å stoppe ut­be­ta­lingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Unge Høyre går mot skatte­for­lik

Stadig flere syk­meldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sår­bare

«Syke­mel­ding avvist»

Prosa-redaktør Roman Linneberg Eliassen mener det er feil å rakke ned på Vagants nye satsing.

De sier at det står om Europa

Hva er det vi gjør med gjenfer­dene vi arver, spør Ali Smith.

«Myggen» om VM-skandalen: – Vi kjeda oss

Sang­fuglen er sporløst borte. Men de ivrigste fugle­kikkerne gir ikke opp.

Kaptein på B-laget

Mener Marx tok feil: – Norge er ikke et kapi­ta­listisk klasse­sam­funn

VM er bare starten – Frp lover øl til folket til alle døgnets tider

Det var reine for­buds­tida da Natio­nal­theatret startet leseprø­vene til sin kommende oppsetning av «Fruen fra havet».

Solum Bokvennen på konkursens rand

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fag­foreningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Thomas Lundbo i Overset­ter­for­eningen mener forlagenes bruk av KI kan bidra til å undergrave støtte­ord­nin­gene i det norske litte­ra­tur­feltet.

Takket være kunstig intel­ligens forer Bonnier det norske bokmar­kedet med amerikansk selvhjelps­lit­te­ratur. – De ville ikke kommet ut om vi måtte oversatt på tradi­sjonell måte, sier redaktør Ingrid Eia Ryvarden.

Lar robot foreslå endringer i romaner

NRK kutter ut en av sine eneste poesikritikere

Arbeidsgivere bør fratas retten til å stoppe utbetalingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Unge Høyre går mot skatteforlik

Stadig flere sykmeldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sårbare

«Sykemelding avvist»

Hva er det vi gjør med gjenferdene vi arver, spør Ali Smith.

Sangfuglen er sporløst borte. Men de ivrigste fuglekikkerne gir ikke opp.

Mener Marx tok feil: – Norge er ikke et kapitalistisk klassesamfunn

Det var reine forbudstida da Nationaltheatret startet leseprøvene til sin kommende oppsetning av «Fruen fra havet».

I flere år har aktivister samlet inn biler og sendt til fronten i Ukraina. Denne gangen er også fagforeningsveteran Boye Ullmann med på turen.

Thomas Lundbo i Oversetterforeningen mener forlagenes bruk av KI kan bidra til å undergrave støtteordningene i det norske litteraturfeltet.

Takket være kunstig intelligens forer Bonnier det norske bokmarkedet med amerikansk selvhjelpslitteratur. – De ville ikke kommet ut om vi måtte oversatt på tradisjonell måte, sier redaktør Ingrid Eia Ryvarden.