Ingrid Fadnes

Maria Høy Hansen

#fff

Lukta var det første María Luisa kjente. Så kom røyken, så ilden. Alt gikk fort. Brannen stormet mot nabolaget Encinar del Alberche nordvest for Madrid i Spania og mot huset der hun og mannen hennes Manolo har bodd i over tjue år.

Et evakueringsvarsel kimte fra telefonen, så kom samme ordre fra en megafon på en bil som i rasende fart kjørte opp og ned gatene i nabolaget. Alle måtte ut. Nå!

– Det var ingen tid til å få med seg noe som helst. Vi satte oss i bilen og kjørte, forteller María Luisa.

I sju dager var de evakuert fra huset sitt uten å vite om det var borte eller ei.

– Det er trist, bare trist. Alt har gått til helvete, sier Manolo og løfter oppgitt på skuldrene.

Dråper fra den våte badebuksa hans drypper ned på den sotete bakken. Det er kveld, men gradestokken viser fortsatt over 30 grader. Manolo har forsøkt å avkjøle seg i bassenget.

María Luisa koster aske ut av grillen i hagen foran huset. Den er ikke fra deres egen grillfest. Det er sporene etter storbrannen som kastet seg inn over nabolaget i slutten av juli.

Flammene jafset i seg trær, busker og hekker og slang seg som en lang tunge inn i nabolaget. Hele hus er borte. Det samme er biter av gater, strømkabler, hager og biler. Flammene nådde ikke helt inn til María Luisa og Manolos hus hvor barna deres vokste opp, og hvor de lekte i skogen rett utenfor gjerdet.

Rundt dem er det bare et svidd landskap igjen.

Jeg trodde Spania var under angrep. Det var som om droner slapp bomber overalt

– Alt har gått til helvete

– Jeg trodde Spania var under angrep

Flammene jafset i seg trær, busker og hekker og slang seg som en lang tunge inn i nabolaget. Hele hus er borte. Det samme er biter av gater, strømkabler, hager og biler. Flammene nådde ikke helt inn til María Luisa og Manolos hus hvor barna deres vokste opp, og hvor de lekte i skogen rett utenfor gjerdet.
Rundt dem er det bare et svidd landskap igjen.

Aleksander Åsnes

Ny dansk maktutgreiing: – Vi har flytta makt til noko vi ikkje kan kontrollere

Lengre avstand mellom folk og folkevalde, eit svekka fellesskap og ein fragmentert offentleg samtale er nokre av funna som så langt har kome fram i den andre danske maktutgreiinga.

Professor Michael Bang Petersen ved Aarhus Universitet seier at det er ulike krefter og endringar som verkar saman for å få det til å skje.

– Vi har flytta makt frå det danske samfunnet og det danske demokratiet, til noko vi ikkje kan kontrollere. Dei store teknologiselskapa har enorm økonomisk makt, men også det ein kan kalle infrastrukturell makt, seier Petersen.

Det danske Folketinget samla seg i 2022 om å oppdatere maktutgreiinga som vart gjennomført ved tusenårsskiftet. Arbeidet med «Magtudredningen 2.0» tok til i 2024 og blir leia av Petersen.

Målet er å undersøkje korleis makta og vilkåra for demokratiet har endra seg dei siste tjue åra.

I tillegg til følgjene av digitalisering, fortel Petersen at det mest påfallande er at embetsverk, departement og lobbyistar har styrka makta si på kostnad av parlamentet og den folkevalde makta.

– Vi får ein politisk klasse som liknar svært mykje på kvarandre når det gjeld haldningar, karriereveg og utdanning. Det er i dette miljøet politikken i stor grad blir forma, seier han.

I Noreg har det vore gjennomført to store maktutgreiingar, den siste frå 1998 til 2003. I mars føreslo Raudt at regjeringa skulle setje ned ei ny utgreiing om korleis vilkåra for folkestyret har endra seg sidan tusenårsskiftet.

Vi har ­dokumentert at Folketinget har gitt frå seg makt.

Fann forfall i demokratiet

#000

To MDG-profiler melder seg på i toppstriden i Oslo

Tidlegare fylkesleiar og gruppenestleiar i Oslo MDG, Sigrid Heiberg, vart vraka som toppkandidat av nominasjonsnemnda i partiet.

No varslar ho at ho vil utfordre både den innstilte kandidaten Margit Martinsen Bye og utfordraren Eivind Trædal.

Heiberg fortel at hennar politiske prosjekt er å kapre fleire borgarlege veljarar for MDG.

– Det er litt uklart for meg kva som er den politiske visjonen til Margit for partiet i Oslo. Eivind står veldig fast på det vi allereie har gjort og den linja vi har hatt. Eg meiner oppriktig at vi har eit stort rom for å vekse også blant borgarlege veljarar.

– Eg vil ha eit meir blomstrande næringsliv. Vi må avbyråkratisere, fjerne smådritt som skaper unødvendig styr og ekstra byråkrati, og bli ein ja-kommune som hjelper gründerar og verksemder med å lukkast.

Heiberg tykkjer partiet Venstre bør kjenne seg heime i eit byråd der MDG sit. Sjølv har ho planar om å nå ut til nettopp dei som i dag røystar på Venstre.

– Vi må vere partiet som står for den politikken Venstre-veljarane eigentleg vil ha. Til og med Venstre-veljarane vil ha eigedomsskatt for å finansiere velferda, men Venstre leverer ikkje det.

Det er litt uklart for meg kva som er den politiske visjonen til Margit.

Hard toppstrid i MDG

Saga Eline Jonsson Hoff

– Jeg lagrer alt på skrivebordet, og så sletter jeg det når semesteret er ferdig, sier Mikkel Mauritzen (24).

Studenten har rigget seg til på Blindern i Oslo tidligere enn de fleste. Han viser oss rundt i sitt virtuelle bibliotek på datamaskinen.

Mauritzen studerer økonomi og administrasjon ved NTNU og har etter alt å dømme orden på det 

skrivebordet. En spiralblokk med håndskrift ligger pent plassert til høyre for pc-en hans.

Men også den går i papirkurva når semesteret er over, sier han.

– Hvor lagrer du så informasjonen? I topplokket?

Mauritzen sier systemet hans er bygget på sporadiske mønstre og egentlig er helt tilfeldig.

– Samtidig fungerer det fordi alt er kaos. Det er bedre enn å prøve seg på et ryddig mappesystem, men måtte gi opp halvveis fordi det ikke funker, sier han.

Jeg tror mappa er blitt som telefonrøret. Man skjønner ikke helt hva det er for noe.

Ut av mappa, opp i skyen

Endre Ugelstad Aas

– Jeg er her for The Cure – som jeg nok allerede burde ha sett siden jeg er så gammel, sier Emma Shepheard fra Norfolk med et glimt i øyet.

Hun og ektemannen Paul Drobig har funnet seg godt til rette på det nye VIP-området på Øyafestivalen. Fra bordet de sitter ved, har de god utsikt til hovedscenen, mens Oslos skyline ruver i bakgrunnen.

Årets festival er den 27. i rekka, og nytt av året er at festivalpublikummet kan kjøpe seg tilgang til et utvidet VIP-område helt på toppen av Tøyenparken.

Tilbudet beskrives som «den perfekte kombinasjonen av festival og komfort», og inkluderer blant annet egen inngang, egne barer og en «fiksestasjon» med kostbare styling- og hygieneprodukter. Videre kan man kjøpe seg inn på egne øl- og vin­smakinger.

Prisen for oppgraderingen er 799 kroner per festivaldag eller 2399 for hele festivalen (fire dager).

– For oss handlet det om at det var et område med sitteplasser. Siden det er en byfestival, kan du ikke ta med egne stoler, sier Drobig.

Men skaper også VIP-tilbudet et klasseskille på festivalområdet?

En av dem som er kritiske til konseptet, er Ida Wammer, redaktør i Bokvennen Litterær Avis og spaltist i Klassekampen. I et nyhetsbrev fra Bla skriver hun at Øya har «brutt festivalen sin ned, bit for bit, til ulike segmenter av betalingsvillighet».

Man ønsker å maksimere betalingsvilligheten i stedet for å ha en flat billettpris.

Øya lokker med dyre såper og vinsmaking

Jo Røed Skårderud

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Tror venstresida kan få presidenten

Josefine Gjerde

tyske imamen Seyran Ates anklager venstresida

 for å ha berøringsangst i møte med homofobi i muslimske miljøer, og mener en fraværende venstreside gir fritt spillerom for innvandringskritiske røster.

Verken Arbeiderpartiet og SV mener kritikken treffer.

– Dette arbeidet skal ikke bare være en fotomulighet for politikere som vil snakke om disse utfordringene. Det handler om å lage trygge møterom for vanskelige samtaler.

Det er ikke berøringsangst som er utfordringen, ifølge Hussein.

– Min opplevelse da jeg ble en del av den norske venstresida, var at berøringsangsten man snakket om da, heller handlet om mangel på kunnskap, utdyper SV-nestlederen.

Hun har særlig arbeidet med muslimske kvinner, og å fremme deres posisjon i moskeen.

– Jeg har møtt mange på venstresida som var overrasket over at det fantes muslimske feminister som både brukte hijab og snakket om at man burde kunne skille seg.

Det pågår ­reelle, utfordrende ­samtaler.

SV: Ikke berøringsangst for å snakke om homofobi og islam

Ida Søraunet Wangberg

På nyåret i fjor satte Martin Bech Holte dagsorden med boka «Landet som ble for rikt». Diagnosen fra den tidligere McKinsey-toppen gikk ut på at oljepengene har gjort norsk økonomi mindre produktiv og ført til at offentlig sektor har est ut. Medisinen som foreskrives i boka og i oppfølgeren «Alternativt statsbudsjett» er blant annet å kutte flere hundre milliarder i offentlige utgifter og store skattekutt.

Nå gir Ali Esbati ut antologien «For rikt for hvem? Fakta, myter og framtidsvisjoner i norsk økonomisk politikk», der ulike bidragsytere går i rette med Holtes analyser. Samtidig peker de ut hvilke problemer og løsninger innenfor økonomisk politikk de mener vi heller burde diskutere.

– Vi må bare konstatere at Holtes bøker ble veldig dominerende i fortellingen om Norge og norsk økonomi. Fortellingen ble veldig populær og styrende for hva man diskuterer når man diskuterer økonomisk politikk, sier Esbati, som er utdannet samfunnsøkonom og har vært representant i den svenske Riksdagen for Vänsterpartet.

Esbati mener vi trenger en realitetsorientering i den økonomiske debatten.

– Flere må vite at det ikke er få som jobber i Norge, at vi ikke har lav produktivitet, men høy, og at det ikke er sånn at offentlige utgifter bare vokser og vokser. Tvert imot er det gode grunner til at de burde vokse mer, sier han.

Men boka er likevel ikke et direkte tilsvar til Holtes bøker, mener han. Den er også et forsøk på å løfte helt andre problemstillinger det er lite rom for å diskutere i den norske debatten om økonomisk politikk, sier han, og lister opp:

– Hva betyr klimaomstilling om den skal være industrielt drevet, og vi ikke bare skal kjøpe oss ut av problemene, hvordan må vi da organisere økonomien? Hvordan kan vi gjøre noe med økende ulikhet og at de rikeste har dratt ifra? Hvordan kan vi bruke de store ressursene våre for å få det samfunnet vi vil ha, framfor å bare forvalte dem finansielt?

Vi bør diskutere mer økonomisk politikk.

Vil ta oppgjør med Martin Bech Holte i motbok 

Mylena Kifle

Lørdag viser Verdensteatret installasjonen «Lucida» på Dikemarkfestivalen i Asker. Det blir det siste prosjektet det anerkjente kompaniet gjennomfører.

– Vi har kommet fram til at det er over for Verdensteatret, sier Asle Nilsen, medgrunnlegger av kompaniet.

Samme år som Verdensteatret har 40-årsjubileum, legger de dermed opp. Kompaniet falt i fjor ut av Kulturrådets tilskuddsordning for etablerte kompanier. I sommer fikk de igjen avslag fra Kulturrådet.

– Vi klarer ikke en ny kamp og en ny runde med politikerne i håp om å reddes et år til, sier Nilsen.

Det har i flere omganger sett mørkt ut for Verdensteatret. I 2025 sto de uten statlig støtte – slik de også gjorde i 2019. En redningsaksjon gjorde imidlertid at de fikk tre millioner kroner over statsbudsjettet.

– I flere år har vi slitt med å få støtte fra Kulturrådet og har så vidt klart å holde hodet over vann.

– Vil dere ikke prøve å få støtte over statsbudsjettet i år også?

– Det ble for mye for oss da vi i sommer fikk avslag på to store søknader fra Kulturrådet. Vi har ikke hatt forutsigbar støtte de siste årene, og det er ikke forenlig med måten vi jobber på. Vi lager store og komplekse produksjoner med turneer som går over flere år. Når vi bare kan planlegge for et år av gangen, er det ikke lenger kunstnerisk forsvarlig, sier Nilsen.

Vi klarer ikke en ny kamp og en ny ­runde med politikerne.

Kompani legger ned etter 40 år

Brage Arctander Dingsøyr

Flere kommuner roper varsko om kostnaden ­knyttet til bosetting av flyktninger.

Før sommeren ba Fredrikstad og Sarpsborg om strengere krav for flyktninger som bosetter seg utenfor bosettingskommunen. Regjeringen utreder nå ulike muligheter for å begrense sekundærflytting.

– Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet med at ikke alle kommuner får til den lokale integreringen.

Det sier Fafo-forsker Ida Kjeøy. Hun mener staten må vurdere om en del kommuner bør unntas når flyktninger til Norge skal bosettes.

Kjeøy har forsket på årsaker til at flyktninger velger å bli eller flytte fra bosettingskommunen sin.

Ifølge Fafo-rapporten «Flytting etter bosetting» er det flere norske kommuner hvor ingen flyktninger noensinne har blitt boende. Kommunene med mest fraflytting er for det meste små, ­usentrale kommuner med lite kontinuitet i bosettingsarbeidet.

– Myndighetene bør kanskje vurdere hvilke kommuner som skal få lov til å bosette, sier forskeren.

I norsk integreringspolitikk er det et uttalt mål at bosettingen skal være spredt, seinest forankret i Integreringsmeldingen fra 2024. Men det å ta hele landet i bruk, fører ikke alltid til integreringssuksess.

Å nekte flyktninger å flytte vil ikke løse det underliggende problemet.

Mener flytte­nekt er feil medisin

Eg trur eg vart øydelagd av å lese litteratur for tidleg, seier poeten

I vekene før dette intervjuet las Kjartan Hatløy opp att «Slik talte Zarathustra»av Friedrich Nietzsche, for å ha noko interessant å prate om.

«Her er det skodda som rår. Sløving på sofa. Om 30 minutt fyrer eg på ny i omnen. Er på side 250 av Zarathustra», skriv Hatløy ein dag.

Hos Nietzsche er Zarathustra einebuaren i fjella som etter mange år stig ned att til menneska for å fortelje kva han har sett. Hatløy les to sider om dagen, åleine på eit småbruk i Hyllestad i Ytre Sogn, der fjellet Lihesten reiser seg over attgrodde bøar som eit mørkt dyr av stein.

I heile kommunen vart det fødd fem ungar i fjor. Femten menneske døydde.

Ute på tunet på småbruket står Kjartan Hatløy med islendar på seg – den han bruker når han skal sjå flott ut. Den 72 år gamle poeten har gitt ut femten diktsamlingar og vunne fleire prisar.

Nesten før me har fått sagt hallo, får me vite at møtet mellom Martin Heidegger og japansk filosofi er noko av det næraste me har kome å forstå kva det vil seie å vere.

– Dei gamle egyptarane hadde ikkje eit ord for dyr. Dei skilde ikkje mellom artar på den måten som me gjer. Eg sit kvar dag i stova mi og ser på mange ulike fuglar, og det er ikkje noko veldig skilje mellom dei og meg.

Utanfor pressar trea seg mot huset, greinene står heilt inn mot rutene. Fuglane kjem nærmare enn dei gjer hos andre. Nokre gonger vaknar Hatløy om natta av at ein fugl stuper i glaset. Trea vil han likevel ikkje hogge.

– Det er særleg kråkene som kan vekke meg. Det er litt irriterande, men eg blir ikkje sint, seier han.

Eg vart kommunist for å kjempe for foreldra mine

Ein sjeldan sensitiv mann

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

Partiet har ikke lokallag, men de fosser fram i kommunen

I slake buer slynger fylkesvei 891 seg over et forblåst fjell der snø fortsatt ligger som små isbreer spredt utover det steinete landskapet selv om det er juni, men så faller veien ned i et dalsøkk, det blir grønnere, og der framme synes hustakene – og Båtsfjord.

Dette er så langt veien går, bortenfor er bare Barentshavet. I hele kommunen bor drøyt to tusen mennesker, så godt som alle i dette tettstedet, og de siste tiårene har de blitt stadig færre. Opp en liten bakke i sentrum ligger en teglsteinsbelagt kirke, og over veien er menighetshuset.

Der inne kravler og stabber smårollinger rundt på myke matter. Sju småbarnsforeldre, alle under tretti år, seks mammaer og én pappa, sitter på gulvet.

Ser de for seg å bli boende i Båtsfjord? Jo da, det gjør de alle sammen. Flere har familie i generasjoner her. Det er relativt enkelt å etablere seg på boligmarkedet, og det er korte avstander: Det meste som trengs i hverdagen, er innen rekkevidde.

– På grunn av at avstandene er så store, var det bare sekunder igjen før jeg døde. Jeg holdt på å blø i hjel, rett og slett, forteller Elida-Marie Utne (25).

Utne står utenfor menighetshuset med vesle Aria (14 måneder) på armen og forteller ganske ubesværet om den dramatiske ankomsten til familiens andre barn for et drøyt år siden.

Tolv dager før termin skjønte 25-åringen at noe var på gang. Nærmeste sykehus er i Kirkenes. Dit er det tre og en halv time i bil. I Båtsfjord finnes ett helsesenter med akuttfunksjoner, men ingen fast jordmor. Én time etter at vannet hadde gått, kom derfor ei jordmor i helikopter fra Vadsø.

I denne kommunen er Sylvi Listhaug en soleklar vinner

Sol Simona Nag

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre 

– Dette har vært en varslet katastrofe. Det er ingen tvil om at Høyre-byrådet har gitt grønt lys for en utrygg elsparkesykkelpolitikk.

Det mener Oslo Arbeiderpartis Abdullah Alsabeehg, som også er nestleder i bystyrets Samferdsels- og miljøutvalg.

I 2025 skadet dobbelt så mange seg på elsparkesykler som i 2023, ifølge Statens vegvesen.

Alsabeehg mener økningen er en konsekvens av Høyres styring, blant annet fordi partiet økte antallet elsparkesykler fra 8000 til det dobbelte da de kom til makta i 2023.

Høyre på sin side mener de har gjort en rekke tiltak for å gjøre ferden på elsparkesyklene tryggere.

I vinter ble et forslag om færre elsparkesykler, krav til vinterdekk, flere forbudssoner og permanent nattestenging nedstemt i Oslos bystyre. Det var partiene i byråd, Venstre og Høyre, som med støtte fra Frp stemte imot.

– At disse partiene stemte imot forslagene, illustrerer at det mangler vilje til å gjøre de tiltakene som faktisk øker sikkerheten for de som ferdes på elsparkesykkel og trafikken generelt, sier Alsabeehg.

Han mener avstemmingen vitner om et byråd som ikke tar trafikksikkerheten på alvor.

Det største problemet er bruken, ikke antallet.

– En varslet katastrofe

Ada Louise Andreassen

Lørdag 25. juli kjørte en bil inn i en folkemengde under pridemarkeringen i Berlin. Angrepet etterforskes som islamistisk terror.

Det skjer fire år etter prideterroren i Oslo. 25. juni 2022 ble to personer ble drept og minst 21 skadet da skudd ble avfyrt mot flere skeive utesteder i hovedstaden. Tingretten fant det utvilsomt at terrorangrepet var rettet mot skeive, med mål om å drepe flest mulig og spre alvorlig frykt i det skeive miljøet.

I dagene etter Berlin-angrepet har flere etterlyst at muslimske trossamfunn tar et større ansvar for å forebygge hat mot homofile. Det reagerer imam Faruk Terzic på.

– Ansvaret ligger hos de som begår slike ekstremistiske angrep eller terrorangrep mot uskyldige folk, sier han.

Terzic er styreleder i Muslimsk Dialognettverk (MDN) og imam i Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina i Oslo. Han forteller at de hele tida jobber for at det skal være rom for forskjellige meninger og måter å leve livet sitt på.

– Når store hendelser skjer, begynner plutselig folk å stille spørsmål og bli engasjert i en kort periode, men vi jobber kontinuerlig, både når det er krise og når det ikke er krise.

– Moskeene samarbeider blant annet med andre religiøse trossamfunn og organisasjoner gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Imam: Homofili er ikke vanskelig å snakke om

Finn.no lar KI skrive salgstekstene dine. – Latmannseffekt, sier språkforsker

– Dette er vel ikke akkurat stedet for ny lyrikk, sier professor i nordisk språkvitenskap Stian Hårstad ved NTNU.

Han er nettopp blitt forelagt følgende salgsannonse på Finn.no:

«Hvit bordvifte med tre hastigheter og enkle knapper foran. Står stødig på foten og har beskyttelsesgitter rundt vifta.»

Teksten er en KI-generert beskrivelse av kontorvifta til Klassekampen – foreslått av Finn.no.

Hårstad får ikke umiddelbart skrekken. Tjenesten kan være både tidsbesparende og til hjelp for utrente skrivere, for eksempel skrivere med norsk som andrespråk, sier han. Likevel:

– Det kan oppstå en latmannseffekt som er særlig skummel når det handler om språk.

Plattformer som Microsoft og Meta har lenge tilbudt automatisk standardiserte svar på meldinger og e-poster.

Det siste året har Finn.no tilbudt KI-genererte beskrivelser av gjenstander du vil selge. Tise gjør det samme. Ønsker du å gi din egen beskrivelse av en gjenstand du skal selge, må du aktivt slette teksten og skrive den om.

Hva skjer med språket vårt når formuleringer blir 

I lengden blir det ensformig og temmelig dølt.

Til salgs: Hvit vifte med enkle knapper foran

Okkuperer Hurummarka: – Du kan ikke skape fred med flere våpen

En fargerik bom sperrer veien i Avgrunnsdalen i Hurummarka i Asker. Over den henger skilt med slagord som «Hurum mot krig» og «Stopp Chemring Nobel».

Mellom skiltene titter en skikkelse fram. Ansiktet er dekket til, bare øynene synes. «Solveig», som hun kaller seg, geleider oss under bommen og opp mot det okkuperte huset.

Her bygger en gruppe aktivister det de kaller en aktivt forsvart sone.

I fjor ble det kjent at Forsvarsdepartementet vil bygge et nytt produksjonsanlegg for høyeksplosiver i Hurummarka. Den vil strekke seg over 15 kvadratkilometer og dermed bli Europas største sprengstoffabrikk.

Det er det britiskeide selskapet Chemring Nobel som skal stå for produksjonen. Selskapet har allerede en fabrikk på Sætre, noen kilometer unna.

Fabrikken skal styrke forsvarsevnen til Norge og allierte. Det tror ikke aktivistene bak «Knus krigsmaskinen» noe på. Derfor har de i over tre måneder okkupert et hus der fabrikken skal bygges. Huset eies av Asker kommune.

– Argumentet om selvforsvar holder ikke. Du kan ikke skape fred med flere våpen, sier Solveig.

Verken Solveig eller de andre aktivistene vil ha navn og bilde av ansiktet sitt i avisa, fordi de frykter at aksjonen vil ha konsekvenser for dem. Klassekampen kjenner heller ikke identiteten deres, men har vært på stedet.

At okkupantene opptrer anonymt, gjør det krevende å etablere en god dialog.

Slår ring om husokkupanter

Siden 2020 har Telemark fylkeskommune brukt den såkalte Telemarksmodellen som regelverk for offentlige anskaffelser i byggebransjen. Den har blitt hyllet av mange, og både SV og Fellesforbundet har tidligere uttalt at Telemarksmodellen burde gjelde nasjonalt.

Nå går det i stedet motsatt vei: Fylkeskommunen foreslår å heller bruke den nasjonale modellen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Forslaget er på høring etter motstand fra blant annet fagbevegelsen.

– Den modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra. Alle er fornøyde med den.

Det sier tillitsvalgt i Fellesforbundet i Telemark Roald Stykket. Han frykter at DFØ-modellen vil føre til at flere useriøse bedrifter vinner anbudsrundene.

Telemarksmodellen innebærer at alle bestemmelser i tariffavtalen for byggfag og tariffavtalen for anleggsvirksomhet blir fulgt, mens DFØ-modellen kun forholder seg til de allmenngjorte lønnsbestemmelsene i tariffavtalen for byggfag, og ingen bestemmelser som gjelder anleggsvirksomhet. Altså er kravene i DFØ-modellen svakere, mener Stykket.

– Det kan føre til at noen står med allmenngjort lønn, mens andre deler av byggeplassen står med tariffestet lønn.

Bakgrunnen for forslaget fra fylket er endringer i lov om offentlige anskaffelser. Fylkesdirektør Ketil Reed Aasgaard anbefaler å heller bruke DFØ-modellen så seriøsitetsbestemmelsene er i tråd med de nasjonale lovendringene.

Modellen vi har hatt til nå, har fungert veldig bra.

– Vi taper så det synger

Eivin Vangsnes

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

De siste årene har antallet registrerte datasentre i Norge skutt til himmels. Samtidig ønsker en rekke selskaper å etablere nye prosjekter.

Nå hevder politikere fra høyre- og venstresida at regjeringen må få bedre kontroll. Både Høyre og SV mener datasentrene bør underlegges et konsesjonssystem.

– Vi vil ha et nasjonalt konsesjonssystem. Det kan være NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat 

), Statnett eller andre som får dette ansvaret, sier Lars Haltbrekken (SV).

Han sitter i energi- og miljøkomiteen, og var med på å utarbeide SVs konsesjonsforslag.

Datasentre er industri som lagrer, behandler og sender data, og brukes blant annet til å drive nettsider eller drifte andre digitale tjenester. Denne prosessen er svært kraftkrevende.

Tidligere i år sendte energi- og miljøkomiteen en innstilling til regjeringen der de ba om å vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer. Videre ble det bedt om et lovforslag mot etablering av datasentre for utvinning av kryptovaluta. Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sin oversikt driver åtte av de registrerte datasentrene med slik virksomhet.

Maria Høy Hansen

Artikler

I asken etter Spanias største brann noensinne ulmer en betent debatt om menneskeskapte klimaendringer.

– Jeg trodde Spania var under angrep

Ny dansk maktutgreiing: – Vi har flytta makt til noko vi ikkje kan kontrollere

Hard toppstrid i MDG

Skjermbruken øker, men norske studenter sliter med å holde orden på filene sine. – Overraskende mange vet ikke hva en mappe er, sier en foreleser.

Festivalens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombinasjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

SV: Ikke berøringsangst for å snakke om homofobi og islam

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsulenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunnsøkonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstresidas premisser.

Etter enda et avslag fra Kulturrådet legger Verdensteatret ned drifta. - Sender et fryktelig dårlig signal når det er så vanskelig for kompanier i verdensklasse å overleve, sier Therese Bjørneboe.

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Ein sjeldan sensitiv mann

Partiet har ikke lokallag, men de fosser fram i kommunen

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Etter Berlin-terroren har flere bedt om at religiøse ledere kommer på banen i kampen mot homofobi. Vi jobber kontinuerlig for mangfold, forteller imam Faruk Terzic.

Til salgs: Hvit vifte med enkle knapper foran

Okkuperer Hurummarka: – Du kan ikke skape fred med flere våpen

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaffelser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Fellesforbundet.

Høyre og SV vil regulere datasentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Haltbrekken

Kommunen vil rive protesthus

– Jeg var mange turer på Utøya, sier kunstner Matias Faldbakken

NRK kutter ut en av sine eneste poesikritikere

50-åringene inntar byen: – Jeg vil gjerne ut og «leke» igjen

LO vil nekte sjefen å stoppe sykelønn

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Stadig flere sykmeldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sårbare

«Sykemelding avvist»

I asken etter Spanias største brann noensinne ulmer en betent debatt om menneske­skapte klima­end­ringer.

– Jeg trodde Spania var under angrep

Ny dansk maktut­greiing: – Vi har flytta makt til noko vi ikkje kan kontrol­lere

Hard toppstrid i MDG

Skjerm­bru­ken øker, men norske studenter sliter med å holde orden på filene sine. – Overras­kende mange vet ikke hva en mappe er, sier en foreleser.

Festi­valens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombi­na­sjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstre­side, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

SV: Ikke be­rø­ringsangst for å snakke om homofobi og islam

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsu­lenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunns­økonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstre­si­das premisser.

Etter enda et avslag fra Kultur­rådet legger Verdens­teatret ned drifta. - Sender et fryktelig dårlig signal når det er så vanskelig for kompanier i verdens­klasse å overleve, sier Therese Bjørneboe.

Flere kommuner opplever at alle flykt­nin­gene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Ein sjeldan sensitiv mann

Partiet har ikke lokallag, men de fosser fram i kommunen

Elsparke­sykkel: Skylder på Høyre

Etter Berlin-terroren har flere bedt om at religiøse ledere kommer på banen i kampen mot homofobi. Vi jobber konti­nu­erlig for mangfold, forteller imam Faruk Terzic.

Til salgs: Hvit vifte med enkle knapper foran

Okkuperer Hurummarka: – Du kan ikke skape fred med flere våpen

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaf­felser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Felles­for­bundet.

Høyre og SV vil regulere data­sentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Halt­brekken

Kommunen vil rive protesthus

– Jeg var mange turer på Utøya, sier kunstner Matias Faldbakken

NRK kutter ut en av sine eneste poesikri­ti­kere

50-åringene inntar byen: – Jeg vil gjerne ut og «leke» igjen

LO vil nekte sjefen å stoppe sykelønn

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Stadig flere syk­meldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sår­bare

«Syke­mel­ding avvist»

I asken etter Spanias største brann noensinne ulmer en betent debatt om menneskeskapte klimaendringer.

Ny dansk maktutgreiing: – Vi har flytta makt til noko vi ikkje kan kontrollere

Skjermbruken øker, men norske studenter sliter med å holde orden på filene sine. – Overraskende mange vet ikke hva en mappe er, sier en foreleser.

Festivalens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombinasjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.

Sinne mot eliten og datasentre kan vinne Det hvite hus for USAs nye venstreside, mener Reidar Strisland, som har skrevet bok om bevegelsen.

SV: Ikke berøringsangst for å snakke om homofobi og islam

Norge bruker for mye oljepenger, mener tidligere konsulenttopp Martin Bech Holte. Nå svarer samfunnsøkonom Ali Esbati i en bok som diskuterer økonomisk politikk på venstresidas premisser.

Etter enda et avslag fra Kulturrådet legger Verdensteatret ned drifta. - Sender et fryktelig dårlig signal når det er så vanskelig for kompanier i verdensklasse å overleve, sier Therese Bjørneboe.

Flere kommuner opplever at alle flyktningene forsvinner etter at boplikten utløper. Fafo-forsker mener en del kommuner bør få slippe bosetting.

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Etter Berlin-terroren har flere bedt om at religiøse ledere kommer på banen i kampen mot homofobi. Vi jobber kontinuerlig for mangfold, forteller imam Faruk Terzic.

Telemark vil ha mindre strenge regler for offentlige anskaffelser. Det vil useriøse bedrifter vinne på, mener Fellesforbundet.

Høyre og SV vil regulere datasentre: – Har vært liten vilje, mener Lars Haltbrekken

NRK kutter ut en av sine eneste poesikritikere

Unge Høyre advarer mot skattedeal

Stadig flere sykmeldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sårbare

«Sykemelding avvist»