Leder

Kampen er ikke over

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist. Det finnes ikke ord for hvor urettferdig det er», sa han ifølge NTBs referat. Hovedbudskapet hans var at rasisme og det tankegodset som styrte Anders Behring Breivik, på langt nær har forsvunnet. Snarere har de som forfekter slike ideer fått ny selvtillit, mente Skjervø. Han viste konkret til Tiktok, hvor «ekstreme og radikale ideer fra ytre høyre siver inn i hverdagen vår».

«Alternative medier er fulle av mobbe­kampanjer.»

AUF-lederen har også fått trusler rettet mot seg og familien i både innboksen og i kommentarfelt på sosiale medier. Han går med voldsalarm. Og han forteller at mange av dem som sender trakasserende og hatefulle meldinger, gjør det under fullt navn. Alternative medier og til dels store Facebook-grupper er også fulle av mobbekampanjer rettet mot enkeltpersoner. De som henges ut, er politiske meningsmotstandere, eller de har mørk hud eller muslimsk bakgrunn. Norgesdemokratene publiserer også KI-genererte karikaturer av statsminister Jonas Gahr Støre med bloddryppende hender. Partiet gir Arbeiderpartiet eneansvaret for at Norge har innvandring, og i forlengelsen av det for all kriminalitet utført av en innvandrer. På det Norgesdemokratene-tilknyttede nettstedet Uten Filter skrives det om «det langsomme folkemordet på Europas urbefolkning».

Retorikken har mange berøringspunkter med Utøya-terroristens ideologiske univers. Og den avtroppende AUF-lederen har rett når han sier at slike ideer nå henter selvtillit fra voksende politiske bevegelser utenfor våre grenser. Men som Skjervø sa i «Sommer i P2», er de aller fleste mennesker gode, varme og empatiske. Vi har mye å bygge på. Men kampen mot rasisme og farlige konspirasjonsteorier er langt fra over.

Leder

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.