Leder

Kampen er ikke over

Mari Skurdal

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist. Det finnes ikke ord for hvor urettferdig det er», sa han ifølge NTBs referat. Hovedbudskapet hans var at rasisme og det tankegodset som styrte Anders Behring Breivik, på langt nær har forsvunnet. Snarere har de som forfekter slike ideer fått ny selvtillit, mente Skjervø. Han viste konkret til Tiktok, hvor «ekstreme og radikale ideer fra ytre høyre siver inn i hverdagen vår».

«Alternative medier er fulle av mobbe­kampanjer.»

AUF-lederen har også fått trusler rettet mot seg og familien i både innboksen og i kommentarfelt på sosiale medier. Han går med voldsalarm. Og han forteller at mange av dem som sender trakasserende og hatefulle meldinger, gjør det under fullt navn. Alternative medier og til dels store Facebook-grupper er også fulle av mobbekampanjer rettet mot enkeltpersoner. De som henges ut, er politiske meningsmotstandere, eller de har mørk hud eller muslimsk bakgrunn. Norgesdemokratene publiserer også KI-genererte karikaturer av statsminister Jonas Gahr Støre med bloddryppende hender. Partiet gir Arbeiderpartiet eneansvaret for at Norge har innvandring, og i forlengelsen av det for all kriminalitet utført av en innvandrer. På det Norgesdemokratene-tilknyttede nettstedet Uten Filter skrives det om «det langsomme folkemordet på Europas urbefolkning».

Retorikken har mange berøringspunkter med Utøya-terroristens ideologiske univers. Og den avtroppende AUF-lederen har rett når han sier at slike ideer nå henter selvtillit fra voksende politiske bevegelser utenfor våre grenser. Men som Skjervø sa i «Sommer i P2», er de aller fleste mennesker gode, varme og empatiske. Vi har mye å bygge på. Men kampen mot rasisme og farlige konspirasjonsteorier er langt fra over.

Leder

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Mari Skurdal