Leder

Kampen er ikke over

Mari Skurdal

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist. Det finnes ikke ord for hvor urettferdig det er», sa han ifølge NTBs referat. Hovedbudskapet hans var at rasisme og det tankegodset som styrte Anders Behring Breivik, på langt nær har forsvunnet. Snarere har de som forfekter slike ideer fått ny selvtillit, mente Skjervø. Han viste konkret til Tiktok, hvor «ekstreme og radikale ideer fra ytre høyre siver inn i hverdagen vår».

«Alternative medier er fulle av mobbe­kampanjer.»

AUF-lederen har også fått trusler rettet mot seg og familien i både innboksen og i kommentarfelt på sosiale medier. Han går med voldsalarm. Og han forteller at mange av dem som sender trakasserende og hatefulle meldinger, gjør det under fullt navn. Alternative medier og til dels store Facebook-grupper er også fulle av mobbekampanjer rettet mot enkeltpersoner. De som henges ut, er politiske meningsmotstandere, eller de har mørk hud eller muslimsk bakgrunn. Norgesdemokratene publiserer også KI-genererte karikaturer av statsminister Jonas Gahr Støre med bloddryppende hender. Partiet gir Arbeiderpartiet eneansvaret for at Norge har innvandring, og i forlengelsen av det for all kriminalitet utført av en innvandrer. På det Norgesdemokratene-tilknyttede nettstedet Uten Filter skrives det om «det langsomme folkemordet på Europas urbefolkning».

Retorikken har mange berøringspunkter med Utøya-terroristens ideologiske univers. Og den avtroppende AUF-lederen har rett når han sier at slike ideer nå henter selvtillit fra voksende politiske bevegelser utenfor våre grenser. Men som Skjervø sa i «Sommer i P2», er de aller fleste mennesker gode, varme og empatiske. Vi har mye å bygge på. Men kampen mot rasisme og farlige konspirasjonsteorier er langt fra over.

Leder

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen

Mini­mumskrav

Vänsterpartiet i Sverige måtte fjerne over 90 kandidater på valglistene etter avsløringer om at de hadde spredd antisemittiske, pro-putinistiske og konspiratoriske innlegg på sosiale medier. Det kan tyde på at partiet ikke i tilstrekkelig grad har hatt oversikt over kandidatene, eller hvis de har hatt det, har de sett litt stort på det for husfredens skyld. Det etterforskes også påstander om valgfusk i Borlänge i Dalarna, der det skal ha blitt delt ut forhåndsavkryssede lister for en kandidat som ble valgt til Riksdagen. Fra enkelte hold i Vänsterpartiet har det blitt hevdet at medier og politiske motstandere driver en kampanje mot partiet med rasistiske overtoner etter at den somaliske kandidaten ble valgt. Det kan de ha all verdens rett i. Vänsterpartiet har mange fiender, som vil benytte enhver anledning til å sverte partiet. Det er på en måte et venstreradikalt partis «arbeidsbetingelser».

Bjørgulv Braanen

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Pål Hellesnes