Leder

Hauken har landet

Mari Skurdal

Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv. Jevn stedet med jorda.» Den brutale krigføringen som fulgte, og som fortsatt pågår, fikk ham ikke til å revurdere sitt standpunkt. I Graham hadde Netanyahus folkerettsstridige politikk full støtte.

«I Lindsay Graham hadde Netanyahus politikk full støtte.»

De to var også enige om at USA og Israel skulle bombe fram et regimeskifte i Iran, og Graham skal ha vært den som overbeviste president Donald Trump om å gå inn i krigen sammen med Israel. Tidligere har Trump lovet å stanse «dumme kriger» i Midtøsten. Graham har på sin side vært pådriver for dem alle. Dødsfallene han har på samvittigheten etter USAs felttog i Afghanistan, Irak og Libya, må telles i hundretusener, uten at noen anger var å spore. Trump uttalte nylig til Fox News at Graham «aldri så en krig han ikke likte». I Trumps andre presidentperiode ble Graham en av hans sterkeste støttespillere. Senatoren skal ha sagt til Trump under et slag golf at om han klarte å fjerne prestestyret i Iran, så er det «Berlinmur-materiale». Nå står Trump i den samme hengemyra han i valgkampen kritiserte sine forgjengere for å havne i.

Da Graham døde, skrev finansminister Jens Stoltenberg på X at han «føler dyp sorg etter bortgangen til min venn Lindsey Graham». Også utenriksminister Espen Barth Eide sa til NTB at han kom til å savne Graham, som han har hatt «mange gode samtaler med». Uttalelsene viser hvor tette bånd norske politikere har selv til USAs mest uforsonlige hauker, som står ansvarlige for ulovlige angrepskriger og som helhjertet støtter krigsforbrytelser og folkemord.

Leder

Mini­mumskrav

Vänsterpartiet i Sverige måtte fjerne over 90 kandidater på valglistene etter avsløringer om at de hadde spredd antisemittiske, pro-putinistiske og konspiratoriske innlegg på sosiale medier. Det kan tyde på at partiet ikke i tilstrekkelig grad har hatt oversikt over kandidatene, eller hvis de har hatt det, har de sett litt stort på det for husfredens skyld. Det etterforskes også påstander om valgfusk i Borlänge i Dalarna, der det skal ha blitt delt ut forhåndsavkryssede lister for en kandidat som ble valgt til Riksdagen. Fra enkelte hold i Vänsterpartiet har det blitt hevdet at medier og politiske motstandere driver en kampanje mot partiet med rasistiske overtoner etter at den somaliske kandidaten ble valgt. Det kan de ha all verdens rett i. Vänsterpartiet har mange fiender, som vil benytte enhver anledning til å sverte partiet. Det er på en måte et venstreradikalt partis «arbeidsbetingelser».

Bjørgulv Braanen

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Pål Hellesnes

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Ole Øyvind Sand Holth