Leder

Hauken har landet

Mari Skurdal

Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv. Jevn stedet med jorda.» Den brutale krigføringen som fulgte, og som fortsatt pågår, fikk ham ikke til å revurdere sitt standpunkt. I Graham hadde Netanyahus folkerettsstridige politikk full støtte.

«I Lindsay Graham hadde Netanyahus politikk full støtte.»

De to var også enige om at USA og Israel skulle bombe fram et regimeskifte i Iran, og Graham skal ha vært den som overbeviste president Donald Trump om å gå inn i krigen sammen med Israel. Tidligere har Trump lovet å stanse «dumme kriger» i Midtøsten. Graham har på sin side vært pådriver for dem alle. Dødsfallene han har på samvittigheten etter USAs felttog i Afghanistan, Irak og Libya, må telles i hundretusener, uten at noen anger var å spore. Trump uttalte nylig til Fox News at Graham «aldri så en krig han ikke likte». I Trumps andre presidentperiode ble Graham en av hans sterkeste støttespillere. Senatoren skal ha sagt til Trump under et slag golf at om han klarte å fjerne prestestyret i Iran, så er det «Berlinmur-materiale». Nå står Trump i den samme hengemyra han i valgkampen kritiserte sine forgjengere for å havne i.

Da Graham døde, skrev finansminister Jens Stoltenberg på X at han «føler dyp sorg etter bortgangen til min venn Lindsey Graham». Også utenriksminister Espen Barth Eide sa til NTB at han kom til å savne Graham, som han har hatt «mange gode samtaler med». Uttalelsene viser hvor tette bånd norske politikere har selv til USAs mest uforsonlige hauker, som står ansvarlige for ulovlige angrepskriger og som helhjertet støtter krigsforbrytelser og folkemord.

Leder

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Bjørgulv Braanen

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Mari Skurdal

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Bendik Wold