Leder

Hauken har landet

Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv. Jevn stedet med jorda.» Den brutale krigføringen som fulgte, og som fortsatt pågår, fikk ham ikke til å revurdere sitt standpunkt. I Graham hadde Netanyahus folkerettsstridige politikk full støtte.

«I Lindsay Graham hadde Netanyahus politikk full støtte.»

De to var også enige om at USA og Israel skulle bombe fram et regimeskifte i Iran, og Graham skal ha vært den som overbeviste president Donald Trump om å gå inn i krigen sammen med Israel. Tidligere har Trump lovet å stanse «dumme kriger» i Midtøsten. Graham har på sin side vært pådriver for dem alle. Dødsfallene han har på samvittigheten etter USAs felttog i Afghanistan, Irak og Libya, må telles i hundretusener, uten at noen anger var å spore. Trump uttalte nylig til Fox News at Graham «aldri så en krig han ikke likte». I Trumps andre presidentperiode ble Graham en av hans sterkeste støttespillere. Senatoren skal ha sagt til Trump under et slag golf at om han klarte å fjerne prestestyret i Iran, så er det «Berlinmur-materiale». Nå står Trump i den samme hengemyra han i valgkampen kritiserte sine forgjengere for å havne i.

Da Graham døde, skrev finansminister Jens Stoltenberg på X at han «føler dyp sorg etter bortgangen til min venn Lindsey Graham». Også utenriksminister Espen Barth Eide sa til NTB at han kom til å savne Graham, som han har hatt «mange gode samtaler med». Uttalelsene viser hvor tette bånd norske politikere har selv til USAs mest uforsonlige hauker, som står ansvarlige for ulovlige angrepskriger og som helhjertet støtter krigsforbrytelser og folkemord.

Leder

Vrenge­bil­de

I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.