Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling.

Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det. Samfunnselitene har, om noe, i lang tid strittet mot denne innsikten. Vi vet at vaksiner redder liv, og ser nå i sanntid hva som skjer når tillit til medisinsk forskning erstattes med uetterrettelig synsing, for eksempel i USA under helseminister Robert F. Kennedy jr.

«Tilliten til lederne blir målet på sannhet.»

Grunnen til at det er viktig for ytre høyre å svekke tilliten til vitenskap, er at i fraværet av felles forståelsesrammer, er det tilliten til lederne som blir målet på sannhet. Om du forkaster forskning, er alternativet å stole på det lederskikkelsen forteller deg. Og omvendt: Om man stoler på etablerte kunnskapssystemer, framstår de autoritære aktørenes påstander som upålitelig visvas.

Det er kanskje lettest å se dette på naturvitenskapelige felt, men det er ikke mindre viktig i samfunnsvitenskap eller i historisk forskning. Gjennom møysommelig arbeid har vi skaffet kunnskap om den historiske utviklingen som avkler en del myter. Det kan handle om hvordan vestlige kolonimakter opptrådte, om fornorskingspolitikken mot samene eller om virkeligheten i den amerikanske borgerkrigen. I dag forsøker Donald Trumps regjering systematisk å viske ut kunnskap om USAs rasistiske historie. Minnesmerker om afroamerikanere fjernes, og han har innledet en kampanje for å sørge for at Smithsonian-museene skal få innhold som er mindre kritisk til deler av amerikansk historie, for å nevne noe. Det samme skjer i andre land der ytre høyre får makt. Forsvar for vitenskapen er avgjørende for forsvaret av demokratiet.

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.