Leder

Kunnskap

Pål Hellesnes

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling.

Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det. Samfunnselitene har, om noe, i lang tid strittet mot denne innsikten. Vi vet at vaksiner redder liv, og ser nå i sanntid hva som skjer når tillit til medisinsk forskning erstattes med uetterrettelig synsing, for eksempel i USA under helseminister Robert F. Kennedy jr.

«Tilliten til lederne blir målet på sannhet.»

Grunnen til at det er viktig for ytre høyre å svekke tilliten til vitenskap, er at i fraværet av felles forståelsesrammer, er det tilliten til lederne som blir målet på sannhet. Om du forkaster forskning, er alternativet å stole på det lederskikkelsen forteller deg. Og omvendt: Om man stoler på etablerte kunnskapssystemer, framstår de autoritære aktørenes påstander som upålitelig visvas.

Det er kanskje lettest å se dette på naturvitenskapelige felt, men det er ikke mindre viktig i samfunnsvitenskap eller i historisk forskning. Gjennom møysommelig arbeid har vi skaffet kunnskap om den historiske utviklingen som avkler en del myter. Det kan handle om hvordan vestlige kolonimakter opptrådte, om fornorskingspolitikken mot samene eller om virkeligheten i den amerikanske borgerkrigen. I dag forsøker Donald Trumps regjering systematisk å viske ut kunnskap om USAs rasistiske historie. Minnesmerker om afroamerikanere fjernes, og han har innledet en kampanje for å sørge for at Smithsonian-museene skal få innhold som er mindre kritisk til deler av amerikansk historie, for å nevne noe. Det samme skjer i andre land der ytre høyre får makt. Forsvar for vitenskapen er avgjørende for forsvaret av demokratiet.

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

Mari Skurdal

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein