Leder

Kunnskap

Pål Hellesnes

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling.

Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det. Samfunnselitene har, om noe, i lang tid strittet mot denne innsikten. Vi vet at vaksiner redder liv, og ser nå i sanntid hva som skjer når tillit til medisinsk forskning erstattes med uetterrettelig synsing, for eksempel i USA under helseminister Robert F. Kennedy jr.

«Tilliten til lederne blir målet på sannhet.»

Grunnen til at det er viktig for ytre høyre å svekke tilliten til vitenskap, er at i fraværet av felles forståelsesrammer, er det tilliten til lederne som blir målet på sannhet. Om du forkaster forskning, er alternativet å stole på det lederskikkelsen forteller deg. Og omvendt: Om man stoler på etablerte kunnskapssystemer, framstår de autoritære aktørenes påstander som upålitelig visvas.

Det er kanskje lettest å se dette på naturvitenskapelige felt, men det er ikke mindre viktig i samfunnsvitenskap eller i historisk forskning. Gjennom møysommelig arbeid har vi skaffet kunnskap om den historiske utviklingen som avkler en del myter. Det kan handle om hvordan vestlige kolonimakter opptrådte, om fornorskingspolitikken mot samene eller om virkeligheten i den amerikanske borgerkrigen. I dag forsøker Donald Trumps regjering systematisk å viske ut kunnskap om USAs rasistiske historie. Minnesmerker om afroamerikanere fjernes, og han har innledet en kampanje for å sørge for at Smithsonian-museene skal få innhold som er mindre kritisk til deler av amerikansk historie, for å nevne noe. Det samme skjer i andre land der ytre høyre får makt. Forsvar for vitenskapen er avgjørende for forsvaret av demokratiet.

Leder

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen