Leder

Frigjøringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP.

«Femprosentsmålet tjener USAs interesser.»

Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter. Ifølge Natos oversikt ruster ingen andre opp like mye som oss når man deler utgifter på innbyggertall. Regjeringen framstiller dette som et politisk kinderegg. Vi holder USA inne, styrker vårt eget forsvar, og aller best: Vi blir mindre avhengig av hjelp utenfra. Sannheten er at frigjøringen fra USA er høyst illusorisk. Femprosentsmålet finnes fordi det tjener USAs interesser. Styrkeoppbygningen i Europa avlaster det amerikanske militæret, som dermed står friere til å true og intervenere andre steder på kloden. Men prosentregelen har også en annen og viktigere funksjon: Europeiske land binder opp store deler av sine statsbudsjetter til import av våpen og ammunisjon fra amerikansk forsvarsindustri. Slik skyfles europeiske skattepenger rett inn i Trumps handels­kappløp mot Kina, som er avskåret fra europeiske forsvarskontrakter.

Spania er et av få Nato-land som nekter å ta del i dette spillet. Statsminister Pedro Sánchez skrev denne uka på X at Spania fortsatt vil være en lojal Nato-partner, dog «uten å kutte en tomme av vår velferdsstat». Det er befriende at en Nato-leder slår fast det åpenbare: Når europeiske land tillater USA å diktere budsjettene deres, går det ut over europeernes velferd. Trumps svar er å utstede en liksom-ordre om å kutte all handel med Spania. Vår underdanige tilpasning til USA bør ikke fortsette. Det er på tide at vi kobler oss fri.

Leder

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.