Leder

Frigjøringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP.

«Femprosentsmålet tjener USAs interesser.»

Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter. Ifølge Natos oversikt ruster ingen andre opp like mye som oss når man deler utgifter på innbyggertall. Regjeringen framstiller dette som et politisk kinderegg. Vi holder USA inne, styrker vårt eget forsvar, og aller best: Vi blir mindre avhengig av hjelp utenfra. Sannheten er at frigjøringen fra USA er høyst illusorisk. Femprosentsmålet finnes fordi det tjener USAs interesser. Styrkeoppbygningen i Europa avlaster det amerikanske militæret, som dermed står friere til å true og intervenere andre steder på kloden. Men prosentregelen har også en annen og viktigere funksjon: Europeiske land binder opp store deler av sine statsbudsjetter til import av våpen og ammunisjon fra amerikansk forsvarsindustri. Slik skyfles europeiske skattepenger rett inn i Trumps handels­kappløp mot Kina, som er avskåret fra europeiske forsvarskontrakter.

Spania er et av få Nato-land som nekter å ta del i dette spillet. Statsminister Pedro Sánchez skrev denne uka på X at Spania fortsatt vil være en lojal Nato-partner, dog «uten å kutte en tomme av vår velferdsstat». Det er befriende at en Nato-leder slår fast det åpenbare: Når europeiske land tillater USA å diktere budsjettene deres, går det ut over europeernes velferd. Trumps svar er å utstede en liksom-ordre om å kutte all handel med Spania. Vår underdanige tilpasning til USA bør ikke fortsette. Det er på tide at vi kobler oss fri.

Leder

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.

Folke­mord­hensikt

I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel for brudd på folkemord­konvensjonen ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Saken pågår fortsatt, men domstolen har pålagt Israel å gjennomføre midlertidige tiltak for å forhindre et folkemord på Gazastripa. Blant annet krever domstolen at Israel sikrer uhindret humanitær hjelp til befolkningen og at landet «skal treffe alle mulige tiltak for å forhindre og straffe direkte og offentlige oppfordringer til å begå folkemord av palestinere i Gaza». Det har lenge vært klart at humanitær hjelp ikke slipper uhindret fram. Israelske myndigheter gjør heller ikke noe for å hindre og straffe direkte oppfordringer til folkemord. Årsaken er at oppfordringene kommer fra regjeringen selv. I nylig innspilt podkastintervju oppfordrer Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir til målrettede drap på palestinere på Gazastripa.