Leder

Frigjøringen frigjør ingen

Lars Vegstein

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP.

«Femprosentsmålet tjener USAs interesser.»

Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter. Ifølge Natos oversikt ruster ingen andre opp like mye som oss når man deler utgifter på innbyggertall. Regjeringen framstiller dette som et politisk kinderegg. Vi holder USA inne, styrker vårt eget forsvar, og aller best: Vi blir mindre avhengig av hjelp utenfra. Sannheten er at frigjøringen fra USA er høyst illusorisk. Femprosentsmålet finnes fordi det tjener USAs interesser. Styrkeoppbygningen i Europa avlaster det amerikanske militæret, som dermed står friere til å true og intervenere andre steder på kloden. Men prosentregelen har også en annen og viktigere funksjon: Europeiske land binder opp store deler av sine statsbudsjetter til import av våpen og ammunisjon fra amerikansk forsvarsindustri. Slik skyfles europeiske skattepenger rett inn i Trumps handels­kappløp mot Kina, som er avskåret fra europeiske forsvarskontrakter.

Spania er et av få Nato-land som nekter å ta del i dette spillet. Statsminister Pedro Sánchez skrev denne uka på X at Spania fortsatt vil være en lojal Nato-partner, dog «uten å kutte en tomme av vår velferdsstat». Det er befriende at en Nato-leder slår fast det åpenbare: Når europeiske land tillater USA å diktere budsjettene deres, går det ut over europeernes velferd. Trumps svar er å utstede en liksom-ordre om å kutte all handel med Spania. Vår underdanige tilpasning til USA bør ikke fortsette. Det er på tide at vi kobler oss fri.

Leder

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Endre Ugelstad Aas

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.

Pål Hellesnes

Uverdige kutt for uføre

Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent.

Jo Røed Skårderud