Leder

Demokratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset. Hensikten er å utløse et suppleringsvalg som han selv vil stille i. Dermed blir det opp til velgerne å bestemme over hans politiske framtid.

«Hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke.»

Le Pen og Farage hevder begge at etterforskningen av dem er politisk motivert. Særlig Farage har vært opptatt av å gjenta at pressen og politiske motstandere jobber for å sverte ham og partiet. «Etablissementet har bestemt seg for at de ikke kan slå oss på ærlig vis, og tyr derfor til uredelige metoder», hevdet Farage under en pressekonferanse tirsdag. Le Pen uttalte på sin side at det var «en seier for demokratiet» at hun fortsatt får stille til valg. Saken mot henne får være opp til «det franske folket å dømme», mente hun. Det er kun politikere med selvtillit som våger å ta slike sjanser. For i bakgrunnen av skandalene må vi ikke glemme at Le Pens Nasjonal Samling og Farages Reform UK leder klart på meningsmålene i Frankrike og Storbritannia om dagen.

Både Le Pens appell til folkerøsta i spørsmålet om hun er skyldig, og Farages kritikk av «etablissementet», er klassiske eksempler på farlig høyrepopulistisk retorikk. Det kjenner vi ikke minst fra Donald Trumps USA, hvor Trump dyrker ideen om at det finnes en skjult elite eller «dypstat» som kjemper for å holde utfordreren unna makta. Så langt har Trump klart å parere en rekke rettssaker, dommer og anker ved å gjenta narrativet om at skjulte krefter jobber mot ham. Kun ved å styrke tilliten til rettsstaten og de demokratiske institusjonene kan vi sørge for at slike ideer ikke får sterkere rotfeste i Europa.

Leder

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».