Leder

Demokratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset. Hensikten er å utløse et suppleringsvalg som han selv vil stille i. Dermed blir det opp til velgerne å bestemme over hans politiske framtid.

«Hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke.»

Le Pen og Farage hevder begge at etterforskningen av dem er politisk motivert. Særlig Farage har vært opptatt av å gjenta at pressen og politiske motstandere jobber for å sverte ham og partiet. «Etablissementet har bestemt seg for at de ikke kan slå oss på ærlig vis, og tyr derfor til uredelige metoder», hevdet Farage under en pressekonferanse tirsdag. Le Pen uttalte på sin side at det var «en seier for demokratiet» at hun fortsatt får stille til valg. Saken mot henne får være opp til «det franske folket å dømme», mente hun. Det er kun politikere med selvtillit som våger å ta slike sjanser. For i bakgrunnen av skandalene må vi ikke glemme at Le Pens Nasjonal Samling og Farages Reform UK leder klart på meningsmålene i Frankrike og Storbritannia om dagen.

Både Le Pens appell til folkerøsta i spørsmålet om hun er skyldig, og Farages kritikk av «etablissementet», er klassiske eksempler på farlig høyrepopulistisk retorikk. Det kjenner vi ikke minst fra Donald Trumps USA, hvor Trump dyrker ideen om at det finnes en skjult elite eller «dypstat» som kjemper for å holde utfordreren unna makta. Så langt har Trump klart å parere en rekke rettssaker, dommer og anker ved å gjenta narrativet om at skjulte krefter jobber mot ham. Kun ved å styrke tilliten til rettsstaten og de demokratiske institusjonene kan vi sørge for at slike ideer ikke får sterkere rotfeste i Europa.

Leder

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.