DebattPalestina

Våpenkvile

Karoline Einang (skribent, Volda)

Palestinsk barndom eksisterer ikkje lengre. Vi har røva den bort. Det finst ikkje lengre skulefri og leikeplass, berre ruinar og dei ser på meg som støvete grå statuettar i Instagram-feeden min. Dei treng ikkje seie eit ord, for eg veit at dei har rett – vi har gløymt dei, vi har forlatt dei, vi har gitt dei opp. Palestinsk barndom finst ikkje lengre. For kva er vel ein barndom i bur, i teltleir, heilt åleine i verda? Våpenkvile sa vi, men ingen veit lengre kva det betyr, og traumene gir ekko langt inn i framtida. Dei treng ikkje gi oss beskjed, barna, for vi er oppdatert. Vi ser alt som skjer og let det gå – det er ikkje informasjonsmangel det står på. Kor mange gonger må ein seie: barn har aldri skuld i krig. Dei skal få ete seg mette og le. Istaden har dei blitt verda sine gislar i avstengde rom i kollektive minne. Palestinsk barndom er borte. For ingen våpen kviler no, og lovnaden er broten. Og då kan ingen barn legge seg i senga, lukke auga og glede seg til ein ny dag av barndommen, for den eksisterer ikkje lengre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Georgia

Russisk­vennleg tåke­leg­ging

Ragnar Skre har fått tre innlegg mot seg, som alle oppfattar at han formidlar eit russiskpåverka perspektiv både på Ukraina og Georgia. For å avvise dette, skriv han i motinnlegget «Å betvinge virkeligheten» at «Russisk maktbruk er reell. Men kompliserte konflikter kan ikke reduseres til ‘det gode mot det onde’». Igjen: det er ingen konflikt, men krig. Og for dei fleste er ikkje dette meir komplisert enn at vi greier å ta stilling for dei som er offer for russisk imperialisme. I denne konteksten blir Skres bruk av ord som komplisert og komplekst, og understrekinga av at «det finnes andre fortellinger», ei skadeleg tåkelegging av fakta som berre tener Russland. Spør du dei somfår liva sine øydelagt av russisk terrorbombing mot sivile mål, så vil nok dei meine at dette er vondskap sett i system.

Gro Byrkjeland
Ki-briller

Meta­bril­ler og fotoforbud

Debatten går for fullt etter at SV-leder Kjersti Bergstø foreslo å forby de nye «smartbrillene» fra Meta, briller som blant annet kan fotografere og filme det bæreren av brillene til enhver tid ser. Det er en interessant debatt, som imidlertid må føres på riktige premisser. Hvis vi bare tar utgangspunkt i Meta-brillene som et kamera, er det ikke egentlig forskjellig fra mobiltelefoner eller andre dingser vi måtte ta bilder og filme med. I Klassekampen torsdag 2. juli, under tittelen «Forby bildene, ikke brillene», skriver Bjarne Jullum at «Det er ulovlig å filme og fotografere andre mennesker uten samtykke. Det står i loven. Vi trenger ikke en ny lov.» Det er nok ikke helt riktig. Vi har per i dag ingen generell regel som forbyr fotografering eller filming av andre mennesker.

Arne Jensen
Litteraturkritikk

NRK og litte­ra­turen

Jeg ble fyrt opp av oppslaget om Thula Kopreitan i Klassekampen 1. juli. Hva er det som foregår oppi huet til de «ansvarlige» i statskanalen? Skal de drepe litteraturen og poesien? Nei, det klarer de selvsagt aldri, men de ser ut til å klare å drepe anmelderiet – den innsiktsfulle omtalen som får interesserte lesere til å velge og å lese. Er det jakten på ungdommen som har drept «Åpen Bok – Kritikerne»? Var profilen for dette programmet for voksen – for seriøs? Jeg har flere vonde ord å si om Leseklubben, den stort sett lettvinte og til dels fjollete litteraturanalysen, dårlig innpakket i irrelevante gjensidige lattermilde ytringer og kommentarer. Når jeg tenker på fordums (i beste forstand seriøse) anmeldelser fra folk som nettopp Thula Kopreitan, Knut Hoem, Marta Nordheim, Ola Hegdal og Anne Cathrine Straume, blir jeg nostalgisk, men også ganske kvalm og fortvilet. Svaret fra NRKs ansvarlige hjelper ikke, for det gir aldri noen begrunnelse for fjerningen.

Peter Lauritz Bernhardt