Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie. Den egalitære tradisjonen fra 1776 ga inspirasjon til kampen mot slaveriet, arbeidet for stemmerett og borgerrettigheter, og kulminerte med Barack Obamas valgseier i 2008. Det er en stolt arv, som i 250 år har inspirert demokratiske krefter over hele verden, også i Norge.

«Det er en stolt arv.»

Men som statsviter Hilde Restad poengterer i hovedsaken i dagens avis, er ikke denne liberale strømningen enerådende i USAs politiske historie. Tvert imot har det i 250 år pågått en intens kamp mellom liberale krefter og dem som vil restaurere et patriarkalsk samfunn basert på økonomiske og rasistiske makthierarkier. Det er denne andre tradisjonen som besjeler Donald Trumps Maga-bevegelse. I halvannet år har vi vært vitne til Trumps massive angrep på pressen, den akademiske friheten, rettsstaten, prinsippet om alminnelig stemmerett og ytringsfriheten. Restad beskriver denne prosessen som en kontrarevolusjon mot det liberale USA. I disse dager blir makt og penger mer og mer konsentrert på noen få hender i kretsen rundt Trump. Denne uka kom det fram at presidenten har tjent minst 2,2 milliarder dollar i løpet av sitt første år som president. Det er summer som får Italias Silvio Berlusconi til å framstå som en nøktern sosialdemokrat, og nok et tegn på at USA er blitt et autoritært kleptokrati. At det er Donald Trump som denne helga inviterer til storstilt feiring av USA, kan trigge festbremsen i de fleste av oss. Da er det en viss trøst i lærdommen fra de siste 250 år i amerikansk historie: Det finnes et annet USA.

Leder

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.