Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie. Den egalitære tradisjonen fra 1776 ga inspirasjon til kampen mot slaveriet, arbeidet for stemmerett og borgerrettigheter, og kulminerte med Barack Obamas valgseier i 2008. Det er en stolt arv, som i 250 år har inspirert demokratiske krefter over hele verden, også i Norge.

«Det er en stolt arv.»

Men som statsviter Hilde Restad poengterer i hovedsaken i dagens avis, er ikke denne liberale strømningen enerådende i USAs politiske historie. Tvert imot har det i 250 år pågått en intens kamp mellom liberale krefter og dem som vil restaurere et patriarkalsk samfunn basert på økonomiske og rasistiske makthierarkier. Det er denne andre tradisjonen som besjeler Donald Trumps Maga-bevegelse. I halvannet år har vi vært vitne til Trumps massive angrep på pressen, den akademiske friheten, rettsstaten, prinsippet om alminnelig stemmerett og ytringsfriheten. Restad beskriver denne prosessen som en kontrarevolusjon mot det liberale USA. I disse dager blir makt og penger mer og mer konsentrert på noen få hender i kretsen rundt Trump. Denne uka kom det fram at presidenten har tjent minst 2,2 milliarder dollar i løpet av sitt første år som president. Det er summer som får Italias Silvio Berlusconi til å framstå som en nøktern sosialdemokrat, og nok et tegn på at USA er blitt et autoritært kleptokrati. At det er Donald Trump som denne helga inviterer til storstilt feiring av USA, kan trigge festbremsen i de fleste av oss. Da er det en viss trøst i lærdommen fra de siste 250 år i amerikansk historie: Det finnes et annet USA.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.