Leder

USA i 250 år

Lars Vegstein

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie. Den egalitære tradisjonen fra 1776 ga inspirasjon til kampen mot slaveriet, arbeidet for stemmerett og borgerrettigheter, og kulminerte med Barack Obamas valgseier i 2008. Det er en stolt arv, som i 250 år har inspirert demokratiske krefter over hele verden, også i Norge.

«Det er en stolt arv.»

Men som statsviter Hilde Restad poengterer i hovedsaken i dagens avis, er ikke denne liberale strømningen enerådende i USAs politiske historie. Tvert imot har det i 250 år pågått en intens kamp mellom liberale krefter og dem som vil restaurere et patriarkalsk samfunn basert på økonomiske og rasistiske makthierarkier. Det er denne andre tradisjonen som besjeler Donald Trumps Maga-bevegelse. I halvannet år har vi vært vitne til Trumps massive angrep på pressen, den akademiske friheten, rettsstaten, prinsippet om alminnelig stemmerett og ytringsfriheten. Restad beskriver denne prosessen som en kontrarevolusjon mot det liberale USA. I disse dager blir makt og penger mer og mer konsentrert på noen få hender i kretsen rundt Trump. Denne uka kom det fram at presidenten har tjent minst 2,2 milliarder dollar i løpet av sitt første år som president. Det er summer som får Italias Silvio Berlusconi til å framstå som en nøktern sosialdemokrat, og nok et tegn på at USA er blitt et autoritært kleptokrati. At det er Donald Trump som denne helga inviterer til storstilt feiring av USA, kan trigge festbremsen i de fleste av oss. Da er det en viss trøst i lærdommen fra de siste 250 år i amerikansk historie: Det finnes et annet USA.

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen