Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie. Den egalitære tradisjonen fra 1776 ga inspirasjon til kampen mot slaveriet, arbeidet for stemmerett og borgerrettigheter, og kulminerte med Barack Obamas valgseier i 2008. Det er en stolt arv, som i 250 år har inspirert demokratiske krefter over hele verden, også i Norge.

«Det er en stolt arv.»

Men som statsviter Hilde Restad poengterer i hovedsaken i dagens avis, er ikke denne liberale strømningen enerådende i USAs politiske historie. Tvert imot har det i 250 år pågått en intens kamp mellom liberale krefter og dem som vil restaurere et patriarkalsk samfunn basert på økonomiske og rasistiske makthierarkier. Det er denne andre tradisjonen som besjeler Donald Trumps Maga-bevegelse. I halvannet år har vi vært vitne til Trumps massive angrep på pressen, den akademiske friheten, rettsstaten, prinsippet om alminnelig stemmerett og ytringsfriheten. Restad beskriver denne prosessen som en kontrarevolusjon mot det liberale USA. I disse dager blir makt og penger mer og mer konsentrert på noen få hender i kretsen rundt Trump. Denne uka kom det fram at presidenten har tjent minst 2,2 milliarder dollar i løpet av sitt første år som president. Det er summer som får Italias Silvio Berlusconi til å framstå som en nøktern sosialdemokrat, og nok et tegn på at USA er blitt et autoritært kleptokrati. At det er Donald Trump som denne helga inviterer til storstilt feiring av USA, kan trigge festbremsen i de fleste av oss. Da er det en viss trøst i lærdommen fra de siste 250 år i amerikansk historie: Det finnes et annet USA.

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.