Leder

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene. Konklusjonen var at fagforeningen IF Metall og Tesla sto for langt fra hverandre.

«Grepet er del av en jojo-­streik mot teknologiselskapet.»

I begynnelsen av juni tok konflikten en ny vending: IF Metall sendte 40 streikende mekanikere tilbake på jobb. Fagforeningen opprettholder imidlertid boikotten av utenlandsarbeid. Grepet har av noen blitt tolket som første skritt mot en avslutning av streiken, men IF Metall insisterer på at konflikten fortsetter. De håper at dette vil motivere Tesla til å fortsette forhandlingene. Anonyme kilder forteller til Dagens Arbete at grepet er del av en jojo-streik mot det amerikanske teknologiselskapet. De ansatte skal sendes tilbake på jobb, før de igjen tas ut i streik. Målet er å skape kaos. Hvorvidt grepet er en desperat handling eller strategisk klarsyn, gjenstår å se. Avtalesekretær Simon Petersson sier til avisa at han ikke kan fortelle mer om strategien. På spørsmål om grepet hadde ønsket effekt, svarer fagforeningstoppen med ett ord: «Virkelig.»

Spørsmålet er likevel hvordan grepet virker inn på streikeviljen. En av streikens foregangsmenn, mekaniker Tobias Eng Strömberg, refser egen fagforening. Kommunikasjonen mellom IF Metall og de streikende har blitt dårligere og mer toppstyrt utover streiken, mener han. I kombinasjon med en skattefeil som fikk økonomiske konsekvenser for medlemmene, var jojo-strategien dråpen som fikk begeret til å renne over. Strömberg fikk seg jobb i et annet selskap. Nå gjenstår det å se om andre følger etter.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.