Leder

Ny strategi fra IF Metall

Anna Krokene

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene. Konklusjonen var at fagforeningen IF Metall og Tesla sto for langt fra hverandre.

«Grepet er del av en jojo-­streik mot teknologiselskapet.»

I begynnelsen av juni tok konflikten en ny vending: IF Metall sendte 40 streikende mekanikere tilbake på jobb. Fagforeningen opprettholder imidlertid boikotten av utenlandsarbeid. Grepet har av noen blitt tolket som første skritt mot en avslutning av streiken, men IF Metall insisterer på at konflikten fortsetter. De håper at dette vil motivere Tesla til å fortsette forhandlingene. Anonyme kilder forteller til Dagens Arbete at grepet er del av en jojo-streik mot det amerikanske teknologiselskapet. De ansatte skal sendes tilbake på jobb, før de igjen tas ut i streik. Målet er å skape kaos. Hvorvidt grepet er en desperat handling eller strategisk klarsyn, gjenstår å se. Avtalesekretær Simon Petersson sier til avisa at han ikke kan fortelle mer om strategien. På spørsmål om grepet hadde ønsket effekt, svarer fagforeningstoppen med ett ord: «Virkelig.»

Spørsmålet er likevel hvordan grepet virker inn på streikeviljen. En av streikens foregangsmenn, mekaniker Tobias Eng Strömberg, refser egen fagforening. Kommunikasjonen mellom IF Metall og de streikende har blitt dårligere og mer toppstyrt utover streiken, mener han. I kombinasjon med en skattefeil som fikk økonomiske konsekvenser for medlemmene, var jojo-strategien dråpen som fikk begeret til å renne over. Strömberg fikk seg jobb i et annet selskap. Nå gjenstår det å se om andre følger etter.

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes