Sofija Andrukhovytsj
Amadoka I (Romana og Uljana) | Amadoka II (Sofija)
Oversatt fra ukrainsk av Marina Hobbel
Gyldendal 2025 og 2026, 475/441 sider
Så vidt ferdig med å lese Sofija Andrukhovytsjs drøyt ni hundre sider lange tobinds romanverk «Amadoka», oppleves den korte, konsise tittelen som et så velkomment pustehull at jeg begynner med den. Ifølge Herodot, antikkens store historiker, ble grenseområdet mellom dagens Ukraina, Polen og Belarus en gang dekket av en enorm innsjø, inntegnet på 1500- og 1600-tallskart som Amadoka, men ellers aldri funnet spor etter. Som Atlantis må dette innlandshavet tidlig ha hørt hjemme i mytenes verden, og det er også slik det opptrer i Andrukhovytsjs overdådig komplekse roman: som bilde på alt det glemte, fortrengte, fortidde både i den individuelle og den kollektive ukrainske historien.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
