Leder

Staten taper i retten

Mari Skurdal

Forrige uke gikk staten på et tap i Høyesterett. Utslippstillatelsen Klima- og miljødepartementet ga selskapet Nordic Mining i 2015, er kjent ugyldig. Dermed er dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden ulovlig. Striden står om tolkningen av EUs vanndirektiv, som krever at tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Saken har gått sin gang i det norske rettssystemet etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022, hvor miljøorganisasjonene har fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og nå til slutt Høyesterett.

«Spørs­målet er om seirene får konsekvenser.»

Saken har flere likheter med Fosen-dommen. Også den handlet om at en statlig myndighet hadde gitt tillatelse til utbygging i strid med internasjonale regler Norge har forpliktet seg til. I 2021 kom dommen i Høyesterett, som sa at vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ulovlig fordi det stred mot FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett mente utbyggingen krenket reindriftssamenes rett til utøvelse av sin kultur. I likhet med i Førdefjorden-saken mente regjeringsadvokaten også da at høyesterettsdommen ikke skulle få noen umiddelbare konsekvenser. «Selskapet kan fortsette drifta», sa regjeringsadvokaten forrige uke.

Aktivister i lenker på toppen av Engebøfjellet i 2015, i protest mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Foto: Monica Larsen Vegstein

Staten tar stadig inn nye direktiver i norsk rett, men er åpenbart ikke fullt ut klar over hva de forplikter oss til. Til høsten begynner en ny, liknende rettsrunde. Aksjonen Redd Ullevål sykehus har saksøkt staten for manglende utredning av miljøkonsekvensen ved sykehusbyggingene på Gaustad og Aker, slik EUs plandirektiv krever. Efta-domstolen har uttalt at statens vedtak er ugyldig. Den mener beslutningen om beliggenhet kom før planarbeidet startet, og at vedtaket derfor ikke var tilstrekkelig utredet. I september skal saken opp for tingretten. Dersom staten går på nok et nederlag, bør alarmklokkene ringe hos regjeringsadvokaten, om de ikke gjør det allerede. Så er spørsmålet om seirene i rettsapparatet får de politiske konsekvensene saksøkerne ønsker, eller om statens plan er dagens uholdbare business as usual uansett hva Høyesterett sier.

Leder

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein