Leder

Staten taper i retten

Forrige uke gikk staten på et tap i Høyesterett. Utslippstillatelsen Klima- og miljødepartementet ga selskapet Nordic Mining i 2015, er kjent ugyldig. Dermed er dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden ulovlig. Striden står om tolkningen av EUs vanndirektiv, som krever at tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Saken har gått sin gang i det norske rettssystemet etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022, hvor miljøorganisasjonene har fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og nå til slutt Høyesterett.

«Spørs­målet er om seirene får konsekvenser.»

Saken har flere likheter med Fosen-dommen. Også den handlet om at en statlig myndighet hadde gitt tillatelse til utbygging i strid med internasjonale regler Norge har forpliktet seg til. I 2021 kom dommen i Høyesterett, som sa at vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ulovlig fordi det stred mot FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett mente utbyggingen krenket reindriftssamenes rett til utøvelse av sin kultur. I likhet med i Førdefjorden-saken mente regjeringsadvokaten også da at høyesterettsdommen ikke skulle få noen umiddelbare konsekvenser. «Selskapet kan fortsette drifta», sa regjeringsadvokaten forrige uke.

Aktivister i lenker på toppen av Engebøfjellet i 2015, i protest mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Foto: Monica Larsen Vegstein

Staten tar stadig inn nye direktiver i norsk rett, men er åpenbart ikke fullt ut klar over hva de forplikter oss til. Til høsten begynner en ny, liknende rettsrunde. Aksjonen Redd Ullevål sykehus har saksøkt staten for manglende utredning av miljøkonsekvensen ved sykehusbyggingene på Gaustad og Aker, slik EUs plandirektiv krever. Efta-domstolen har uttalt at statens vedtak er ugyldig. Den mener beslutningen om beliggenhet kom før planarbeidet startet, og at vedtaket derfor ikke var tilstrekkelig utredet. I september skal saken opp for tingretten. Dersom staten går på nok et nederlag, bør alarmklokkene ringe hos regjeringsadvokaten, om de ikke gjør det allerede. Så er spørsmålet om seirene i rettsapparatet får de politiske konsekvensene saksøkerne ønsker, eller om statens plan er dagens uholdbare business as usual uansett hva Høyesterett sier.

Leder

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.