Leder

Staten taper i retten

Forrige uke gikk staten på et tap i Høyesterett. Utslippstillatelsen Klima- og miljødepartementet ga selskapet Nordic Mining i 2015, er kjent ugyldig. Dermed er dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden ulovlig. Striden står om tolkningen av EUs vanndirektiv, som krever at tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Saken har gått sin gang i det norske rettssystemet etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022, hvor miljøorganisasjonene har fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og nå til slutt Høyesterett.

«Spørs­målet er om seirene får konsekvenser.»

Saken har flere likheter med Fosen-dommen. Også den handlet om at en statlig myndighet hadde gitt tillatelse til utbygging i strid med internasjonale regler Norge har forpliktet seg til. I 2021 kom dommen i Høyesterett, som sa at vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ulovlig fordi det stred mot FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett mente utbyggingen krenket reindriftssamenes rett til utøvelse av sin kultur. I likhet med i Førdefjorden-saken mente regjeringsadvokaten også da at høyesterettsdommen ikke skulle få noen umiddelbare konsekvenser. «Selskapet kan fortsette drifta», sa regjeringsadvokaten forrige uke.

Aktivister i lenker på toppen av Engebøfjellet i 2015, i protest mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Foto: Monica Larsen Vegstein

Staten tar stadig inn nye direktiver i norsk rett, men er åpenbart ikke fullt ut klar over hva de forplikter oss til. Til høsten begynner en ny, liknende rettsrunde. Aksjonen Redd Ullevål sykehus har saksøkt staten for manglende utredning av miljøkonsekvensen ved sykehusbyggingene på Gaustad og Aker, slik EUs plandirektiv krever. Efta-domstolen har uttalt at statens vedtak er ugyldig. Den mener beslutningen om beliggenhet kom før planarbeidet startet, og at vedtaket derfor ikke var tilstrekkelig utredet. I september skal saken opp for tingretten. Dersom staten går på nok et nederlag, bør alarmklokkene ringe hos regjeringsadvokaten, om de ikke gjør det allerede. Så er spørsmålet om seirene i rettsapparatet får de politiske konsekvensene saksøkerne ønsker, eller om statens plan er dagens uholdbare business as usual uansett hva Høyesterett sier.

Leder

En fornuftig oppringing

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.