Leder

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere. I Ukraina har Verdens helseorganisasjon verifisert over 3000 angrep mot helsevesenet siden invasjonen i 2022. Leger Uten Grenser slår i en ny rapport fast at russiske angrep på helsevesenet er systematiske og kalkulerte. Rostrup kaller dem «terror mot totalt uskyldige sivile».

«Angrepene setter en ny, lav standard for hva en stat kan gjøre.»

Russland trodde de skulle klare å ta Ukraina raskt, men har i stedet blitt stående i en langvarig og utmattende krig. Frontlinjene er i dag tilnærmet fastlåste, mye på grunn av den utstrakte bruken av droner, som hindrer styrkeoppbygging og framrykking. Droner brukes også for å ramme fienden langt fra frontlinjene. Ukraina har i år truffet mange mål langt inne i Russland, mens russerne angriper ukrainske byer langt unna skyttergravene i øst. Droneteknologien utvikles parallelt med krigen og tar den inn i nye spor, men ingen som peker mot noen slutt på krigføringen.

Den teknologiske utviklingen av våpen går framover, men den etiske går i motsatt retning. Den type systematiske angrep på sivile og helsevesen vi nå ser i Ukraina, på Gaza og i Libanon setter en ny, lav standard for hva en stat kan gjøre uten konsekvenser. Genèvekonvensjonene slår ettertrykkelig fast at sivile skal beskyttes i krigstid, og at syke og sårede skal ha særskilt vern. Nå brytes disse prinsippene ned, samtidig som FNs sikkerhetsråd er parkert. Det betyr ikke at de må glemmes. Det er som Morten Rostrup sier: Vi må kjempe for slike prinsipper på nytt. Ikke minst må vi få på plass diplomatiske spor som kan peke på andre veier ut av krigen enn at motparten går tom for soldater.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.