Leder

Angriper sykehus

Mari Skurdal

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere. I Ukraina har Verdens helseorganisasjon verifisert over 3000 angrep mot helsevesenet siden invasjonen i 2022. Leger Uten Grenser slår i en ny rapport fast at russiske angrep på helsevesenet er systematiske og kalkulerte. Rostrup kaller dem «terror mot totalt uskyldige sivile».

«Angrepene setter en ny, lav standard for hva en stat kan gjøre.»

Russland trodde de skulle klare å ta Ukraina raskt, men har i stedet blitt stående i en langvarig og utmattende krig. Frontlinjene er i dag tilnærmet fastlåste, mye på grunn av den utstrakte bruken av droner, som hindrer styrkeoppbygging og framrykking. Droner brukes også for å ramme fienden langt fra frontlinjene. Ukraina har i år truffet mange mål langt inne i Russland, mens russerne angriper ukrainske byer langt unna skyttergravene i øst. Droneteknologien utvikles parallelt med krigen og tar den inn i nye spor, men ingen som peker mot noen slutt på krigføringen.

Den teknologiske utviklingen av våpen går framover, men den etiske går i motsatt retning. Den type systematiske angrep på sivile og helsevesen vi nå ser i Ukraina, på Gaza og i Libanon setter en ny, lav standard for hva en stat kan gjøre uten konsekvenser. Genèvekonvensjonene slår ettertrykkelig fast at sivile skal beskyttes i krigstid, og at syke og sårede skal ha særskilt vern. Nå brytes disse prinsippene ned, samtidig som FNs sikkerhetsråd er parkert. Det betyr ikke at de må glemmes. Det er som Morten Rostrup sier: Vi må kjempe for slike prinsipper på nytt. Ikke minst må vi få på plass diplomatiske spor som kan peke på andre veier ut av krigen enn at motparten går tom for soldater.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Bjørgulv Braanen

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen