Leder

Angriper sykehus

Mari Skurdal

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere. I Ukraina har Verdens helseorganisasjon verifisert over 3000 angrep mot helsevesenet siden invasjonen i 2022. Leger Uten Grenser slår i en ny rapport fast at russiske angrep på helsevesenet er systematiske og kalkulerte. Rostrup kaller dem «terror mot totalt uskyldige sivile».

«Angrepene setter en ny, lav standard for hva en stat kan gjøre.»

Russland trodde de skulle klare å ta Ukraina raskt, men har i stedet blitt stående i en langvarig og utmattende krig. Frontlinjene er i dag tilnærmet fastlåste, mye på grunn av den utstrakte bruken av droner, som hindrer styrkeoppbygging og framrykking. Droner brukes også for å ramme fienden langt fra frontlinjene. Ukraina har i år truffet mange mål langt inne i Russland, mens russerne angriper ukrainske byer langt unna skyttergravene i øst. Droneteknologien utvikles parallelt med krigen og tar den inn i nye spor, men ingen som peker mot noen slutt på krigføringen.

Den teknologiske utviklingen av våpen går framover, men den etiske går i motsatt retning. Den type systematiske angrep på sivile og helsevesen vi nå ser i Ukraina, på Gaza og i Libanon setter en ny, lav standard for hva en stat kan gjøre uten konsekvenser. Genèvekonvensjonene slår ettertrykkelig fast at sivile skal beskyttes i krigstid, og at syke og sårede skal ha særskilt vern. Nå brytes disse prinsippene ned, samtidig som FNs sikkerhetsråd er parkert. Det betyr ikke at de må glemmes. Det er som Morten Rostrup sier: Vi må kjempe for slike prinsipper på nytt. Ikke minst må vi få på plass diplomatiske spor som kan peke på andre veier ut av krigen enn at motparten går tom for soldater.

Leder

Hjerte­var­me

I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til ­handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljepris­fallet, flyktningkrisa, korona­epidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livs­faser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.

Bjørgulv Braanen

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Mari Skurdal

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Mari Skurdal