I dag får norske kommuner over ti milliarder kroner i inntekter fra formuesskatten. Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får det som den vil, blir det kraftige kutt i kommuneøkonomien. Kommisjonen er enig om kutt fra dagens formuesskatt på 1,1 prosent til 0,25 prosent maksimalt, ifølge flere lekkasjer.
Så store kutt i formuesskatten er noe helt nytt, mener partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen.
– Når Høyre-regjeringen kuttet i formuesskatten sist, så kuttet man aldri så mye at man begynte å røre den kommunale delen, sier hun.
I dag går rundt 70 prosent av formuesskatten til staten og 30 prosent til kommunene. Dersom formuesskatten reduseres til det nivået kommisjonen legger opp til, vil Kommune-Norge miste over tre milliarder kroner i inntekter.
Det viser Klassekampens regnestykke, som er basert på SSBs tall for kommunenes inntekt fra formuesskatten i 2024. Regnestykket forutsetter at staten allerede har redusert hele sin inntekt fra formuesskatten.
For det offentlige samlet sett kan kuttet summere seg til 22 milliarder kroner i året. Det bekymrer Martinussen.
– Jeg frykter at man veier opp for kutt i formuesskatten med å øke avgifter, kutt i velferden eller kommer med skatteøkninger for vanlige folk. Og det vil jo være helt fullstendig galskap hvis kommisjonen legger fram noe sånt, sier Rødt-lederen.
Kutter stort i Oslo
I Norges største kommune vil dette bety et kutt på over 800 millioner kroner på kommunebudsjettet. Til sammenligning har helseetaten i Oslo et budsjett på 1,6 milliarder kroner, og drifter både legevakta og det kommunale tannhelse tilbudet.
Etter Rødts medlem i kommisjonen Astrid Hauge Rambøl trakk seg, står både Frp og Rødt utenfor kommisjonen. Martinussen sier selv at partiet gjerne kunne diskutere endringer i formuesskatten, men da må det veies opp med andre skatter på kapital og rikdom.
– Norge har allerede lavere kapitalbeskatning enn i gjennomsnittet av OECD-land, og vi har halvparten så høy kapitalbeskatning som i USA. Så du må sørge for at du henter det inn på en annen måte, sier hun.
Det er flere endringer som Rødt mer enn gjerne diskutert, sier partilederen.
– Øke bunnfradraget sånn at færre betaler formuesskatt. Man kan verdsette aksjer som ikke er på børs, på en bedre måte, sånn at en liten lokal bedriftseier ikke betaler mer i formuesskatt enn de som eier Rema 1000, fordi Rema 1000 ikke er på børs. Og det er en veldig stor urettferdighet, men i følgelekkasjene vil skattekommisjonen foreslå store kutt, og det løser ingenting.
– Er det ikke et poeng for venstresida å kutte i formuesskatten for å kunne sikre at de borgerlige ikke fjerner den helt, da?
– Da skyter man seg selv i foten. Frp er ikke med på den skattekommisjonen. De er på 30 prosent, og vil fjerne formuesskatten helt. Listhaug har ingen grunn til å skulle være bundet av en skattekommisjon der Arbeiderpartiet og Høyre har diskutert seg fram til et dårlig kompromiss.
Tilsvarer 100 sykepleiere
I Trondheim kommune kan det foreslåtte kuttet i formuesskatt bety 113 færre millioner i skatteinntekter.
Gruppeleder for Arbeiderpartiet i Trondheim, Sara Shafighi, mener et slikt kutt vil gjøre kommunens situasjon mye mer krevende.
– Å miste så mange millioner vil ha store konsekvenser. 100 millioner i kutt kan være lønna til 100 sykepleiere som vi så sårt trenger, sier Shafighi.
For Trondheim kommune utgjør lønn til helse- og oppvekst 80–90 prosent av driftsbudsjettet, ifølge Shafighi.
– Det vil gjøre kommuneøkonomien i Trondheim betydelig verre. Dette er jo ikke unikt for Trondheim. Det gjelder mange kommuner, sier Shafighi.
Bekymret over tallene
Shafighis kollega Linn Engø, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bergen, syns i utgangspunktet det er klokt å prøve å få til et skatteforlik i Stortinget. Det kan skape et forutsigbart og omfordelende skattesystem, noe Engø er opptatt av.
176 millioner kroner i skatteinntekter er det som står på spill for Bergen kommune hvis formuesskatten kuttes i tråd med skattekommisjonens trolige ønsker.
Når Engø ser tallene, blir hun bekymret.
– Vi har ingen millioner å gi slipp på. Det er ikke rom for å kutte i pengeoverføringene til kommunene. Kommuneøkonomien i Bergen er presset. Hvis vi får til et bredt skatteforlik er det et gode for folk og bedrifter, men like opptatt er jeg av kommunene at skal kunne yte de grunnleggende velferdstjeneste som folk forventer og fortjener, sier hun.
