Brage Arctander Dingsøyr

Sol Simona Nag

#fff

#000

For over 60 år siden gikk startskuddet for Norges oljeeventyr. Den lille riggen «Ocean Traveler» skulle bli den første av mange da den startet boringen i Atlanterhavet 19. juli 1966. Akkurat «Ocean Traveler» skulle ikke finne noe olje, men det skulle det bli mer av seinere.

I dag står Olje- og gassindustrien for over halvparten av norsk handelseksport, og oljefondet har verdier på over 20 billioner kroner.

Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke

– Vi har ikke bare lykkes som en industri, men som en nasjon, i å ta vare på ressursene og utnytte det til gode for folk flest, sier Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke.

Fagforeningen har desidert flest medlemmer i olje- og gassbransjen. I dag jobber ti prosent av alle i privat sektor i oljebransjen. Alfheim peker på at land etter land i Europa må lånefinansiere eller kutte i tjenester for å få budsjettene til å gå opp.

– Det slipper Norge, og det er på grunn av oljesektoren. Mye på grunn av grepene vi gjorde, som å sikre oss en enorm del av Nordsjøen under norsk kontroll. Samt at vi nasjonaliserte så mye av eierskapet og bygde opp så mye industri her. Så skal man heller ikke glemme Oljefondet, sier Alfheim.

Fagforeningstoppen mener sektoren har bygd opp en enorm kunnskapsindustri, som både har gitt folk jobber og Norge et forsprang i en rekke andre næringer, som fiskeri, lagring og fangst av karbon og havbunnsmineraler.

– Jeg vil jo si at det vi i Norge gjør på havbunnen er minst like avansert som romkappløpet.

Alfheim, som selv ble «oljesekretær» i LO i 1998, mener bransjen har vært et fyrtårn for fagforeninger både i Norge og internasjonalt. Rundt 90 prosent av bransjen er fagorganisert i dag, anslår Alfheim. Han mener forhandlingsmakta deres er større enn noen annen sektor.

Ser tilbake på seks tiår med oljealder

Maria Høgetveit Jølle

Josefine Gjerde

Sp i nytt drama om avgift

Erling Sande, stortingsrepresentant for Senterpartiet, er bekymra for drivstoffhopp dersom krigføringen i Iran ikke stanser.

– Vi kan ikke sitte stille og bare se på dersom vi får en for høy drivstoffpris, og det ikke er vilje til å foreta seg noe blant budsjettkameratene våre, sier han til Klassekampen.

I mars gikk Sp sammen med borgerlig side og ­sikret flertall for forslag om kutt i en rekke avgifter på drivstoff. Det førte til voldsomme ­reaksjoner blant budsjett­partnerne på rødgrønn side.

Nå forteller Sande at partiet igjen er villige til å finne sammen med de borgerlige dersom rødgrønn side ikke finner sammen.

– Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier, sier han.

Gjeninnførelsen av vegbruksavgifta vil øke literprisen på drivstoff med omtrent fire kroner.

De siste dagene har USA trappet opp angrepene mot Iran. Våpenhvilen er brutt flere ganger og bekymringene øker for hvor langvarig krigen vil bli.

Angrepene har igjen sendt oljeprisene i været.

Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier.

Klare for ny drivstoff-union med høyresida

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H) 

Flertallet av de Ap-ordførerne Klassekampen har intervjuet, stiller seg positive til kutt i formuesskatten i tråd med de forslagene skattekommisjonen presenterte i slutten av juni.

– Flere av ordførerne bruker høyresidas argumenter. Det er jo bra at Ap-ordførere, som er tett på næringslivet, ser mye av det samme som oss i Høyre, sier stortingsrepresentant for Høyre Amalie Gunnufsen.

Dette til tross for at det i Arbeiderpartiets offisielle linje er at de vil omfordele mer ved å beholde i formuesskatten slik den er i dag, og at partiet i fjor gikk til valg på å beholde skatten.

Gunnufsen tror grunnen til at flere Ap-ordførere er åpne for å kutte i formuesskatten, slik skattekommisjonen har foreslått, er at de har bedre innsikt i næringslivets utfordringer enn det Arbeiderpartiet sentralt har.

Samtidig er hun kritisk til at statsminister Jonas Gahr Støre ikke har gitt noen signaler om hva partiet mener om forslagene framlagt av kommisjonen.

– Slik jeg ser det, er rapporten fra skattekommisjonen egentlig en totalslakt av Arbeiderpartiets skattepolitikk. Da er det kanskje ikke rart at verken Arbeiderpartiet sentralt eller Støre spesifikt har gitt noen som helst signaler for hva de mener om rapporten. Der har det vært helt tyst, sier Gunnufsen.

– Arbeiderpartiet gikk til valg på å beholde formuesskatten og sa ingen ting om kutt. På et eller annet tidspunkt blir partiet nødt til å se seg selv i speilet og innse realiteten: både fagmiljøer og nå flere ordførere er positive til kutt.

Gunnufsen er spent på om dette vil bety at Arbeiderpartiet kommer til å akseptere å kutte i en skatt de selv har gått inn for å øke.

Slik jeg ser det, er rapporten fra skattekommisjonen egentlig en totalslakt av Arbeider­partiets skatte­politikk.

Gjenkjenner sin egen politikk

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Over 60 prosent av Ap-ordførerne som Klassekampen har snakket med, støtter kutt i formuesskatten i tråd med skattekommisjonens forslag. Samtidig mener nesten 80 prosent at utjevning av sosiale ulikheter er Arbeiderpartiets viktigste mål.

Da skattekommisjonens rapport ble lagt fram for snart én måned siden, blåste den nytt liv i debatten om formuesskatt, da det ble anbefalt store kutt i skatten.

Klassekampen har kontaktet landets 112 Ap-ordførere for å høre hva de synes om kommisjonens anbefaling. 22 av de 36 ordførerne som har svart, sier de støtter forslaget.

Samtlige Ap-ordførere har blitt stilt de samme tre spørsmålene. 36 har svart, 18 har takket nei, og resten har ikke svart på henvendelsene. Dette er de tre spørsmålene:

Arbeiderpartiet forsvarte formuesskatten gjennom valgkampen i fjor. Var det en viktig grunn til at venstresida vant?

Aps skattekommisjon åpner for store kutt i formuesskatten. Støtter du kuttene?

Mener du Aps viktigste mål er å utjevne sosial ulikhet?

Jeg ønsker ikke å svekke formuesskatten på en måte som øker de økonomiske forskjellene

Kommune-Ap støtter skattekutt

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

USA får ikke i pose og sekk

Ketil Blom Haugstulen

På en brilleforretning i Oslo får digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung endelig prøvd brillene som har skapt stor debatt, nemlig Metas KI-briller. Hun gransker brillas kamera, høyttalere og knapper med stor nysgjerrighet.

– Jeg kommer nok ikke til å kjøpe dem selv, men alle som vurderer å kjøpe smartbriller bør vurdere det nøye og være kritisk til bruk. Her ligger det mange muligheter, men også risikoer med kamera, personvern og deling av data.

 om at SV-leder Kirsti Bergstø vil forby smartbrillene fordi hun frykter de kan skape et overvåkingssamfunn. Bergstø oppfordret digitaliseringsministeren til å se på konsekvensene av smartbrillene og vurdere regulering.

Men et forbud mener Tung blir altfor lettvint.

– Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. På samme måte som en kniv eller telefon kan misbrukes, så kan selvfølgelig disse brillene også misbrukes. Derfor er et forbud mot KI-brillene helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister, sier hun.

Skepsisen til smartbrillene har dreid seg om to ting. For det første frykter skeptikerne at brillene vil bidra til en overvåking- og snikfilmingskultur. For det andre kommer tekgigantens brille med personvernbekymringer knyttet til databehandling og potensialet for ansiktsgjenkjenning.

– Svaret ikke er et forbud, men heller et godt, teknologinøytralt regelverk, sier Tung.

Vi har regler i straffeloven og åndsverk­loven som jeg mener beskytter oss godt.

Tung sier nei til brilleforbud

Regjeringen tillater fortsatt gruvedeponi i Førdefjorden. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Klima- og miljødepartementet har svart Esa: Deponering av gruveavfall får fortsette i Førdefjorden.

– Nå skal vi gå gjennom regjeringens svar og ta en vurdering. Neste steg herfra avhenger av hvorvidt vi ønsker å ta saken videre eller ikke, forteller Jarle Hetland, kommunikasjonssjef i Esa.

Efta-landenes overvåkingsorgan, Esa, ba regjeringen svare på hvorfor utslippene fortsetter etter at tillatelsene ble kjent ugyldige av Høyesterett. Fredag kom Klima- og miljødepartementet med sitt svar.

Kjernen i saken handler om at tillatelsen som gruveselskapet fikk for å utvinne mineraler og dumpe avfall i fjorden, ikke oppfyller kravene i EUs vanndirektiv. Ifølge vanndirektivet er utslipp forbudt hvis det vil forringe vannkvaliteten til graden «dårlig».

17. juni slo Høyesterett fast at utslippstillatelsen Engebø Rutile and Garnet AS har fått fra staten, er ugyldig.

Da dommen kom, sa regjeringsadvokat Karen Mellingen at «staten vil selvsagt følge opp dommen lojalt og gi en ny vurdering av saken», men understreket samtidig at det ikke ville bety at deponeringen ville stanse: «selskapet kan fortsette med drift under de strenge miljøkravene som gjelder».

Mange stilte seg uforstående til hvordan staten kunne si at drifta skulle kunne fortsette. Blant dem som krevde oppklaring, var Esa.

Kommunikasjonssjef Hetland forteller at de ikke har et konkret tidspunkt for når Esa skal komme til en beslutning. Hvis de kommer fram til at de ønsker å åpne sak mot Norge, vil det si at de mener at Norge har brutt EUs vanndirektiv i beslutningen om å la gruvedrifta fortsette, tross dommen i Høyesterett.

Vi blir helt oppgitt av hvordan regjeringen opptrer.

Gruvedumpingen fortsetter

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

«Hei Meta, er det melk eller saft i denne kartongen?» spør Arnt Beckstrøm Holte til KI-brillene sine. Han ble født blind og bruker tekgiganten Metas smartbriller som hjelpemiddel hver dag.

– Mange av de tingene jeg trengte hjelp til tidligere, kan jeg nå gjøre på egen hånd. De har vært en veldig stor hjelp og har også gitt meg god selvfølelse og selvtillit.

Flere samfunnsaktører ønsker et forbud mot KI-brillene som følge av personvernhensyn og en frykt for økt snikfilming og overvåking. Ønsket om forbud bekymrer Holte.

– Et forbud vil bety et stort tilbakeskritt når det gjelder min egen selvstendighet og mulighet til å fungere i samfunnet. Da blir jeg langt med avhengig av andre.

Holte, som til daglig er seniorrådgiver i Blindeforbundet, var tidlig ute og kjøpte brillene for et halvt år siden. Den gang måtte han henvende seg til KI-assistenten på engelsk, men i dag er den også dansk- og svenskspråklig.

Debatten omkring brillene som bistår Holtes hverdag, har preget ham.

– Jeg har sett at brillene omtales som «pedobriller». Det er forferdelig for oss som bruker disse brillene og blir kategorisert som pedofile, som jo egentlig ligger i dette. Det syns jeg er svært stigmatiserende og uheldig.

Han bruker smartbrillene til å lete i fryseren etter matvarer, finne riktig vei og unngå hindringer som elsparkesykler, lese beløp og taste kode på betalingsterminaler og beskrive hva som står på presentasjoner i jobbmøter.

For meg er dette et viktig hjelpemiddel hvor nytten er større enn ulempene.

Blinde Arnt benytter KI-briller til hverdags

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad har ingen tillit til at Meta har gode intensjoner med KI-brillene.

– Disse brillene bryter enda en barriere for mulighetene for kommersiell overvåking. Meta er et av verdens største selskaper som har en ekstremt dårlig personvernhistorikk, sier fagdirektøren og legger til:

– Gang på gang har de vist at de ikke er ansvarlige til å håndtere veldig sensitiv informasjon om milliarder av kunder.

Metas smartbriller har skapt oppmerksomhet etter at SV og KI-forsker Inga Strümke tok til orde for et forbud. Forbrukerrådet slutter seg til forbudstilhengerne.

Retten til privatliv er en menneskerett og grunnlovsfestet i Norge. Av den grunn mener Myrstad at den «massive kommersielle overvåkingen» tekgigantene driver med, sannsynligvis er ulovlig.

– Vi mener det er svært tvilsomt om Metas innsamling av data gjennom brillene er lovlig, men dette er nok noe som må prøves rettslig, sier han og fortsetter:

– Vi ser jo at rettssystemet ikke er rigget for teknologi som beveger seg så fort og selskaper som har så dype lommer som disse selskapene.

I mars ble Meta og Google funnet skyldig i en historisk dom i USA da en kvinne i 20-årene gikk til sak mot selskapene. Hun anklaget dem for å bevisst gjøre henne avhengig av sosiale medier. Dommen sees på som et startskudd for en ansvarliggjøring av tekselskaper. Nå står tusenvis av lignende søksmål for tur.

Det er svært tvilsomt om Metas innsamling av data gjennom brillene er lovlig.

Forbrukerrådet vil forby KI-briller

Etter at de første avsløringene fra svenske journalister ble publisert i slutten av februar, saksøkes nå Meta i USA. Funnene viser blant annet at ansatte i en av Metas underleverandører i Kenya har gransket videoklipp fra kunders KI-briller.

«Arbeidere vi treffer i Kenya sier at det er uhyggelig å gå på jobb. De forteller om dypt private videoklipp, som ser ut til å komme rett ut av vestlige hjem, fra mennesker som bruker KI-brillene i hverdagen», skriver 

Det er den svenske journalisten Julia Lindblom fra Göteborgs-Posten som har undersøkt arbeidet til Metas underleverandør «Sama» i Kenya, sammen med kollega Ahmed Abdigadir fra Svenska Dagbladet og den kenyanske frilansjournalisten Naipanoi Lepapa.

Journalistene avdekket hvordan underleverandøren har gransket bilder, lyd og videoer fra brillene for å videreutvikle verktøy for kunstig intelligens.

Dataen blir hentet fra brillebrukeren når den interagerer med KI-assistenten, ifølge Lindblom.

Ifølge Lindblom viser granskingen at Meta bruker kundenes data og privatliv til å videreutvikle kommersielle tjenester som de tjener penger på.

– På lik linje som at alt man deler offentlig på Facebook kan brukes til KI-trening, brukes interaksjon med brillenes KI-assistent og det du laster opp i skya fra dem til opptrening.

Som følge av avsløringene, har Meta nå fått søksmål mot seg, for å ha villedet forbrukerne i markedsføringen av KI-brillene.

– De sitter og gransker dypt intimt datamateriale

– Dette kan bety en økonomisk ruin for arbeidstakere som får sin sykemelding bestridt og blir gående kanskje i månedsvis uten inntekt, sier Kathy Lie (SV), som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun mener arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) ikke har lært noe som helst av debatten om de lange saksbehandlingstidene hos Nav.

Arbeidsgiver kan bestride sykemeldingen du har fått fra legen. Antallet bestridte sykemeldinger Nav har registrert, er doblet på få år, fra under tusen i året i 2020 til 2052 i fjor. Da stopper utbetalingen av sykepenger fram til Nav har behandlet saken, og ventetida er lang.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng sa til Klassekampen mandag

 at det er viktig at arbeidsgivere har mulighet til å bestride sykemeldinger, som en sikkerhetsventil.

Lie er svært kritisk til hvilke signaler som sendes når sjefen bestrider sykemeldingen til en ansatt.

– Man har ikke plikt til å fortelle om hvilke sykdommer man lider av. Likevel skal arbeidsgiver kunne overkjøre en medisinsk vurdering av fastlege og bestride sykemeldingen. Det bidrar til å mistenkeliggjøre syke folk og viser manglende tillit til legenes kompetanse og integritet.

Fra og med i dag vil nye takster innføres for fastleger som skriver sykemeldinger. Ordningen er et økonomisk insentiv fra regjeringen som de mener skal bidra til at færre sykemeldes fullt, ved at fastlegene får mer betalt for å ikke skrive ut sykemelding eller for å skrive gradert sykemelding heller enn full sykemelding.

– Verken vi politikere eller arbeidsgiver har kompetanse til å overprøve legenes vurdering. Det må være en samtale mellom lege og pasient som avgjør hvilken sykemelding man får, sier Lie.

Mener arbeidsministeren mistenkeliggjør de syke

Disse brillene vil SV forby

SV-lederen møter Klassekampen til utprøving på en av Oslos brilleforretninger, hvor KI-briller har vært i salg i flere måneder allerede. Først når man kommer tett på, kan man skimte de små kameralinsene, strategisk plassert der små skruer normalt sitter.

– Det er problematisk fordi det er helt vanlige briller som kan brukes på ganske uvanlige måter. Her er det helt åpenbart behov for et forbud, sier Bergstø.

I samarbeid med Ray-Ban og Oakley har Meta, morselskapet til Facebook og Instagram, lansert smartbriller med innebygd KI-assistent. Med unntak av den diskrete kameralisten – og en prislapp på minst 5000 kroner – likner de på vanlige briller. Men de kan gjøre alt fra å spille musikk, ta opp lyd og video, gi restauranttips, lese tekstmeldinger, simultanoversette og telle hvor mange kalorier lunsjen din inneholder.

Ved hjelp av stemmestyring kan brillene ta bilder og video og laste dem direkte opp på Internett og sosiale medier.

– Det viser nødvendigheten av å regulere bruken av denne typen teknologi. Vi risikerer en masseovervåking i situasjoner der vi virkelig ikke ønsker å bli filmet, tatt bilde av eller overhørt, sier SV-lederen, og legger til «i en sånn situasjon vil ingen være trygge».

Bergstø er overbevist om at brillene, populært omtalt som «pervobriller», nettopp vil brukes til perverse formål.

– Alle ville reagert dersom en fremmed med kamera kom opp til ungene dine på en strand, men det er ingen som reagerer hvis en person med briller går rundt i strandkanten. Brillene vil gjøre oss mye mer utsatt fordi formen for overvåking, filming og opptak vil skje langt mer diskret og i det skjulte.

Meta-brillene skal være utstyrt med et lys som skrus på når opptak starter. På den måten skal det være synlig når opptak pågår. Men det betrygger ikke SV-lederen.

Jeg vil ikke ha et samfunn der folk blir redd for å kle av seg foran folk med briller.

SV vil forby Meta-briller

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får viljen si, blir formuesskatten kuttet til et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Om det går gjennom i skatteforhandlingene på Stortinget, er det meget gode nyheter for investorene som støttet borgerlig side før valget i fjor. Den borgerlige giveren som har mest å tjene på et kutt i formuesskatten, heter Christen Sveaas. Han puttet 3 millioner kroner i de borgerliges valgkampkasse i fjor – og kan i ytterste konsekvens tidoble den investeringen nå.

Om formuesskatten kuttes til 0,25 prosent, vil Sveaas sin formueskatteregning reduseres med 29 millioner kroner. Regnestykket tar ikke hensyn til eventuelle endringer i skatterabatter. 

Næringslivstopp Knut Flakk, som også gikk inn med penger i valgkampen, sier det er på høy tid at eierbeskatningen i Norge kuttes.

– Situasjonen som den er i dag, er helt uholdbar, sier Flakk.

Han er eier i ullprodusenten Devold, flere hoteller og drivstoffselskapet Hexagon Composites, samt initiativtaker for Aksjon for norsk eierskap sammen med Roger Hofseth. Aksjonen er en av flere som de siste årene har oppstått med formål å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital.

Ifølge Klassekampens beregninger vil Flakk få kuttet sin formuesskatt fra 2,7 millioner til 630.000 kroner dersom formuesskatten kuttes til 0,25 prosent. Regnestykket er basert på at han i 2024 hadde en liknet formue på rundt 250 millioner kroner.

Flakk påpeker at regnestykket er en forenkling, ettersom skattegrunnlaget nå vil øke grunn av kutt i verdsettelsesrabatter. Flakk mener formuesskatten ikke belaster ham personlig, men er en indirekte skatt på bedriftene han eier.

– Det er på tide at man innser den grunnleggende forskjellen mellom privat formue og formue som er investert i bedriftene for å skape vekst og nye arbeidsplasser.

Så mye sparer de rike

Raser mot Stolten­bergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Jens Stoltenbergs skattekommisjon foreslår store kutt i formuesskatten på inntil 20 milliarder kroner. Foreslåtte lettelser i inntektsskatt vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter.

– Dette er store kutt til dem som har mest fra før. Hele Aps eksistensberettigelse er å flytte penger og makt fra prosenten på toppen til resten av oss. Jeg ser ikke den visjonen i skattekommisjonen i det hele tatt, sier AUF-leder Gaute Skjervø.

Skjervø hamrer løs mot skattekommisjonen, der også Aps representant har gått inn for store kutt i formuesskatten sammen med høyresida.

– Valget i 2025 var en folkeavstemning om formuesskatten. Der det norsk folk var enig med Arbeiderpartiet og venstresida om at det ikke er de rike det er synd på, sier han.

Frp var ikke er med i kommisjonen, og da er den «ikke verdt papiret det er skrevet på», sier AUF-lederen.

– De er ideologisk imot å beskatte formue, for de tror på en gammel løgn fra Ronald Reagan om

. Og når realiteten er at Fremskrittspartiet er dobbelt så stort som Høyre, er det ikke et sjakktrekk å inngå et kompromiss hvor Frp kan gå til valg som partiet som er imot resten.

Skjervø mener skattepolitikken burde gjøres opp internt på rødgrønn side.

– Vi får åtte år med Arbeiderpartiet ved makta i Norge nå. Skal man da ikke ta kraftfulle grep for å stramme inn på den rikeste milliardærklassen, som prøver å kjøpe seg politisk innflytelse i valgkamp for å kutte sin egen skatt?

Dette er en omfordeling til de som er rikest.

AUF raser mot skatteforslag

Skattekommisjonen er enig i å kutte i formuesskatten. Det er ikke enighet om en konkret sats, men om yttergrenser på 0,75 og 0,25 prosent. I dag ligger satsen på 1,1 prosent av beregnet formue. Kuttene vil bety inntil 20 milliarder mindre inntekt til staten. Samtidig anbefaler kommisjonen å fjerne alle verdsettelsesrabatter slik at alle verdier skattes likt. Kuttet i formuesskatt kommer uten endringer i selskapsskatten, men med lettelser i «exitskatten» ­eller utflyttingsskatten, altså skatten på formuen som en opparbeidet seg mens man var skattepliktig i Norge.

Kommisjonen foreslår en reduksjon i inntektsskatten gjennom redusert trygdeavgift med 0,5 prosent, samt økt personfradrag på 10.000 kroner For en sykepleier med en gjennomsnittslønn på omkring 600.000 i året vil de foreslåtte endringene bety en skattelette på 4600 kroner. Lettelsene vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter. Kommisjonen foreslår også å heve aldersgrensa fra 62 til 67 år for personskattefradraget, med mål om å holde folk lengre i arbeid. Dette vil gjøre at staten går 1.700 millioner i pluss, men for pensjonistene betyr det at nesten 65.000 av dem får en skatteøkning på over 10.000 kroner.

Kommisjonen foreslår å hente inn 15,9 milliarder i økt moms. Den største delen av dette kommer fra å kutte subsidiene til kjøp av nye elbiler, men momsen er også skrudd opp fra 12 til 15 prosent på romutleie, camping og persontransport. De vil også øke satsen på kulturtilbud, som teater, kino og museer. Momsfritaket på treningssenter og førerkort blir forkastet. I stedet foreslår kommisjonen å sette momsen til 25 prosent. Skadeforsikring vil også få moms, noe de estimerer at vil innebære 2,5 milliarder kroner i ekstra skatt til staten.

Kommisjonen anbefaler full moms på elbilkjøp fra og med 2028. Utfasing av momsfritaket på elbil mener kommisjonen vil gi staten inntekter på ti milliarder kroner. Skattekommisjonen foreslår også økt krav til bo- og eiertid for bolig. I dag skal man ha bodd i en bolig i 12 måneder før man kan selge skattefritt. Nå foreslår kommisjonen at perioden utvides til tre år.

Kommisjonens ferske forslag

Maria Høy Hansen

Unge Høyre advarer mot skatte­deal

Allerede før Skattekommisjonen legger fram sin rapport klokka 10.00 i dag, er det klart at den tverrpolitiske kommisjonen går inn for å kutte kraftig i formuesskatten, mot at det innføres et øvre og et nedre skattetak på henholdsvis 0,75 og 0,25 prosent.

Unge Høyre-leder Nicolai Østeby advarer likevel sitt eget moderparti om å gå med på et slikt kompromiss.

– Et skatteforlik kan ikke sette begrensninger for en framtidig borgerlig regjerings spillerom til å senke skatter og avgifter, sier Østeby.

Samtidig som man på vårens landsmøte valgte Ine Eriksen Søreide som partileder, gikk Høyre inn for å fjerne formuesskatten helt. Under Erna Solberg ville partiet kun fjerne deler av skatten.

– Både Unge Høyre og Høyres standpunkt er at vi vil fjerne formuesskatten helt, fordi det er en skatt som hemmer verdiskapning og norsk eierskap, sier han.

Østeby ble valg som ny leder av ungdomsorganisasjonen til Høyre i helgen etter kampvotering. Dermed er han sikret fast plass i partiets mektige sentralstyre. Etter alle solemerker er det her det blir avgjort om partiet går med på et skattekompromiss.

Østeby er klar på at Høyre må gå til valg i 2029 på å kutte i skatter. Dermed kan ikke partiet love å frede formuesskatten i et forlik med Arbeiderpartiet, mener han.

– Forutsigbarhet er ikke verdt nok til at Høyre skal gi noen konsesjoner på formuesskatt?

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

I dag får norske kommuner over ti milliarder kroner i inntekter fra formuesskatten. Om Jens Stoltenbergs skattekommisjon får det som den vil, blir det kraftige kutt i kommuneøkonomien. Kommisjonen er enig om kutt fra dagens formuesskatt på 1,1 prosent til 0,25 prosent maksimalt, ifølge flere lekkasjer.

Så store kutt i formuesskatten er noe helt nytt, mener partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen.

– Når Høyre-regjeringen kuttet i formuesskatten sist, så kuttet man aldri så mye at man begynte å røre den kommunale delen, sier hun.

I dag går rundt 70 prosent av formuesskatten til staten og 30 prosent til kommunene. Dersom formuesskatten reduseres til det nivået kommisjonen legger opp til, vil Kommune-Norge miste over tre milliarder kroner i inntekter.

Det viser Klassekampens regnestykke, som er basert på SSBs tall for kommunenes inntekt fra formuesskatten i 2024. Regnestykket forutsetter at staten allerede har redusert hele sin inntekt fra formuesskatten.

For det offentlige samlet sett kan kuttet summere seg til 22 milliarder kroner i året. Det bekymrer Martinussen.

– Jeg frykter at man veier opp for kutt i formuesskatten med å øke avgifter, kutt i velferden eller kommer med skatteøkninger for vanlige folk. Og det vil jo være helt fullstendig galskap hvis kommisjonen legger fram noe sånt, sier Rødt-lederen.

I Norges største kommune vil dette bety et kutt på over 800 millioner kroner på kommunebudsjettet. Til sammenligning har helseetaten i Oslo et budsjett på 1,6 milliarder kroner, og drifter både legevakta og det kommunale tannhelse tilbudet.

Går mot megakutt i Kommune-Norge

– Tirsdag denne uka kom Riksrevisjonen med en slående rapport som konkluderer med kritikkverdig styring fra Kunnskapsdepartementet. Til tross for langvarig satsing var nesten hver tredje elev i 2022 på det laveste mestringsnivået i lesing, skriving eller regning etter ti år i grunnskolen. Hva forteller det deg?

– Det var ikke veldig overraskende med tanke på de resultatene vi har sett i de seinere åra. Vi har advart lenge mot de funnene rapporten kommer. Samtidig viser det et alvor vi er nødt til å gjøre noe med. Vi er nødt til å ta noen grunnleggende grep for å møte den utfordringen som vi står overfor akkurat nå.

– Synkende ferdighetsnivå er en internasjonal trend, forteller rapporten. Hvordan opplever lærere den trenden?

– Vi hører fra klasserom at det er et synkende konsentrasjonsspenn. Det kan være mange årsaker til det. Mange peker på digitalisering. Men jeg tror det er viktig at vi prøver å se framover på hvordan vi kan få gjort noe med den negative utviklingen.

– Er det naivt å tro man kan motvirke synkende ferdigheter når det er en del av en større internasjonal utvikling?

– Vi er nødt til å tenke oss om, og det kommer til å bli en politisk debatt, men vi i skole- og utdanningssektoren er nødt til å ta grep. Det finnes ingen enkle løsninger, selv om noen politiske partier tror det. Løsningen ligger i å gjenoppreise fellesskolen innenifra. Det må skje fra profesjon, fra forskere, fra skoleledere, fra lærere.

– Riksrevisjonen går langt i å kalle Kunnskapsdepartementets styring for «kritikkverdig». Hva synes du om det?

– Ja, jeg støtter Riksrevisjonen i kritikken. Vi har en skole og et likeverdighetsprinsippene som er under voldsomt press. Det handler om at man har delegert myndighet til kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at staten tar mer overordnet ansvar for de rammene som er i skolen. De må ha større kontroll på rammene og ressursene som man har til råde: Antall elever per lærer, hvem som får oppfølging, individuelt tilrettelagt opplæring og læremidler. Det er ikke lenge siden Riksrevisjonen kom med en like knusende rapport som gikk på manglende læremidler.

– Vil du ha mer konkrete krav fra departementet om hvordan penger og ressurser skal brukes i kommunene?

Man har ­nedprioritert de fagene som ikke blir målt.

Ber oss stole på læreren

I natt, lenge etter at Klassekampen hadde gått i trykken, spilte de norske herrene sin første kamp i VM mot Irak. Mange av kampene går midt på natta, men takket være midlertidig utvidede skjenketider, kan fotballfans fortsatt få servert øl. Mange kjenner seg kanskje litt redusert i dag som følge av dette.

Sosiologiprofessor Willy Pedersen mener at man snakker for lite om gledene som kommer med promillen. Han misliker de utvidede skjenketidene.

– Det er helt sikkert noen supportere som får det mer gøy. Her er regnestykket tydelig: unntaket skal vare i over en måned, ikke bare under Norges kamper. Kostnadene for samfunnet blir for store.

Pedersen peker på at utvidede skjenketider gir mer vold om natta. Det er godt dokumentert i forskning.

Folkehelseinstituttets undersøkelser av sammenhengen mellom alkohol og vold fra 2019 viser at 20 prosent av voldsskadde pasienter ved Oslo legevakt skadet seg på, eller utenfor, et skjenkested. Av anmeldte voldssaker til politiet i Oslo hadde 13 prosent foregått på skjenkested.

– Tror du utvidede skjenketider også bidrar til fellesskap?

– Nei, her tror jeg politikerne bommet litt. Jeg tror ikke det er et stort behov for å drikke etter klokka tre om natta. Dette er mest en symbolsk politisk markering.

Stortinget vedtok den midlertidige lovendringen, men det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å benytte seg av muligheten. Ifølge en kartlegging fra NRK har 137 av de 227 spurte kommunene tillatt utvidet skjenketid.

Frykter mer vold under VM

Christopher Olssøn

Natt til onsdag sparkes Norges VM-eventyr i gang når Norge møter Irak. På utestedet Carls i Oslo rigges det til fotballfest.

Sol Simona Nag

Artikler

For 60 år siden startet den første leteboringen etter olje på norsk sokkel. Nå mener både industrien og kritikerne at en ny epoke er på vei.

Sp i nytt drama om avgift

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H)

Kommune-Ap støtter skattekutt

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

SV vil forby smartbriller som kan filme folk på gata og stranda. Det skjer ikke på min vakt, slår digitaliseringsminister Karianne Tung fast.

Regjeringen tillater fortsatt gruvedeponi i Førdefjorden. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Blinde Arnt benytter KI-briller til hverdags

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas underleverandør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avsløringen til den svenske gravejournalisten Julia Lindblom.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Raser mot Stoltenbergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Kommisjonens ferske forslag

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

Utvidede skjenketider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.

Forbereder seg på fotballfeber

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Nytt liv for abortkampen

Potensiell børsnotering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finansministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Nav-ansatt ber ledere ta ansvar for sikkerhet

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

69 dager

For 60 år siden startet den første letebo­ringen etter olje på norsk sokkel. Nå mener både in­du­strien og kritikerne at en ny epoke er på vei.

Sp i nytt drama om avgift

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H)

Kommune-Ap støtter skattekutt

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

SV vil forby smart­bril­ler som kan filme folk på gata og stranda. Det skjer ikke på min vakt, slår digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung fast.

Regje­ringen tillater fortsatt gruvede­po­ni i Førde­fjor­den. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Blinde Arnt benytter KI-briller til hverdags

Forbru­ker­rådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgi­ganten Meta. I mellomtida synes han brille­butikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas under­le­ve­randør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avslø­ringen til den svenske grave­jour­na­listen Julia Lindblom.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeids­mi­nis­teren for å gi grønt lys for bestri­delser av sykemel­dinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Disse brillene vil SV forby

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Raser mot Stolten­bergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Kommi­sjonens ferske forslag

Unge Høyre går mot skatte­for­lik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formues­skatten kuttes

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skole­ele­ver presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll.

Utvidede skjen­ke­tider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosio­logi­pro­fessor Willy Pedersen.

Forbereder seg på fotball­feber

Se og Hør om Høiby-tabben: – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare

Nytt liv for abort­kam­pen

Potensiell børsno­tering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finans­ministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.

Nav-ansatt ber ledere ta ansvar for sikkerhet

Ber foreldre logge seg på nett: – Barna skal møte trygge voksne der de er

69 dager

For 60 år siden startet den første leteboringen etter olje på norsk sokkel. Nå mener både industrien og kritikerne at en ny epoke er på vei.

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

SV vil forby smartbriller som kan filme folk på gata og stranda. Det skjer ikke på min vakt, slår digitaliseringsminister Karianne Tung fast.

Regjeringen tillater fortsatt gruvedeponi i Førdefjorden. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas underleverandør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avsløringen til den svenske gravejournalisten Julia Lindblom.

SVs Kathy Lie kritiserer arbeidsministeren for å gi grønt lys for bestridelser av sykemeldinger. Ministeren viser manglende tillit til legene, mener hun.

Raser mot Stoltenbergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Kommisjonens ferske forslag

Unge Høyre går mot skatteforlik

Frykter at vanlige folk rammes hvis formuesskatten kuttes

Mer penger og flere lærere til tross: Ny rapport viser at nær én av tre skoleelever presterer på dårligste nivå. Løsningen er mer penger og flere lærere, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll.

Utvidede skjenketider bringer med seg mye morsomt, men kostnadene er større, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.

Forbereder seg på fotballfeber

Nytt liv for abortkampen

Potensiell børsnotering av flere KI-selskaper øker uroen for en potensiell KI-boble. Finansministeren mener uansett at fondet må være med på både opp- og nedturer.