Sol Simona Nag

Maria Høy Hansen

#fff

#000

Høstens nye produkter fra Apple inntok offisielt butikkene i går. Christian (32) var blant dem som så på selskapets nye smartklokker.

– Jeg kunne godt tenkt meg å oppgradere fra klokka jeg har i dag, men jeg tror nok ikke jeg i så fall vil benytte med av de nye KI-innstillingene. Jeg syns det er ubehagelig å tenke på at klokka kan lytte med hele dagen, sier han.

I butikken står det utstilt to smartklokker som kan bli en hjelpende hånd for deg som sliter med å huske hva som ble sagt på morgenmøtet, i undervisningen eller under livsoppdateringen fra vennen du møter på kafé. Når du hører en ukjent, men fengende sang spilt på bussen, kan klokka fortelle hva den heter, og den lar deg spole tilbake i samtalen når du innser at ikke har fulgt med.

Apples kjente stemmestyrte tjeneste «Siri» fikk nylig mellomnavnet «AI». I de nye klokkene kalt Apple Watch Series 12 og Apple Watch Ultra 4 kan Siri AI lytte til og oppsummere samtaler for deg.

Løpende lytte og ta notater av alle samtaler du har i løpet av en dag. Deretter gir den deg en skriftlig oppsummering.

Spole 15 sekunder tilbake i samtaler du står i, og få et sammendrag om hva som ble sagt.

Varsle brukeren om lyder som sirener og dørklokker, «spesielt nyttig for personer som er døve eller har nedsatt hørsel», ifølge Apple selv.

Slike produkter er med på å skape et overvåkingssamfunn vi ikke ønsker oss.

Ny klokke tar opp og lagrer hele dagen din

Dolly Partons bortgang har minnet partiet Venstre om engasjementet hennes for bøker og lesing. Etter Pisa-undersøkelsens aktualisering av lesekrisa, ønsker partiet nå å utstyre over 100.000 grunnskoleelever med gavekort, en «boksjekk» på 450 kroner, hos bokhandleren. Målet skal være å bedre leseferdighetene. «Tenk å være ti år og gå inn i bokhandelen med et gavekort i lomma og få velge boka selv», sa Guri Melby til NTB om forslaget. Har Venstre glemt hva «bibliotek» er?

 skyld: Et bibliotek defineres som «en boksamling til offentlig eller privat bruk». Verdens eldste bibliotek regnes for å være Ebla i Syria, opprettet rundt 2600 år før vår tidsregning. Siden den gang har ideen om et rom med arkiv og bøker til låns holdt trofast følge med tida. Gjennom folkebibliotekloven er det i Norge lovpålagt at alle kommuner har et bibliotek som sikrer borgerne gratis tilgang til et hav av bøker.

 at Venstres gavekort koster 57 millioner kroner, «småpenger» ifølge Melby, peker Bibliotekarforbundet på kraftig variasjon i skolebibliotekenes tilbud og bemanning. Norsk bibliotekforening mener bedre bemanning av skolebibliotekene er en viktig del av løsningen på lesekrisa.

 utstedes gavekort til mange millioner, er det kanskje ikke så dumt å rett og slett introdusere elevene for en fagutdannet bibliotekar. Det jo hende det både er mer hjelpsomt og lønnsomt for tiåringen.

Boksjekk

Christopher Olssøn

Det gikk hett for seg da arkitekter, håndverkere og arbeidsgiverorganisasjonene møtte kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran til et frokostmøte i går.

«Kompetansealliansen» har de døpt seg selv, og uttrykker bekymring for regjeringens tiltak for enklere og raskere boligutbygging.

– Regjeringen gjør seg selv en alvorlig bjørnetjeneste hvis de tror at å senke kravene skal løse utfordringene i byggebransjen, sier Joachim Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet, som er med i alliansen.

Tiltakene det er snakk om ble lansert for å øke boligbyggingen. Alliansen reagerer på at det foreslås at «det skal stilles kvalifikasjonskrav kun der det er av særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø».

Espe mener endringene kan medføre at det stilles færre krav til faglig bakgrunn blant arbeiderne i alle ledd av et byggeprosjekt.

– Jeg oppfatter at regjeringen vil fjerne det eneste formelle kompetansekravet byggenæringen har. Det er ikke slik at vi bygger raskere, mer effektivt og flere boliger dersom arbeiderne har lavere kompetanse.

Espe argumenterer for at bransjen tvert imot trenger 

– I prinsippet kan hvem som helst i dag kalle seg rørlegger, men man vil jo ikke at hvem som helst legger rør i en ny boligblokk.

– En alvorlig bjørnetjeneste

Pisa-undersøkelsen har vist betydelig tilbakegang i grunnleggende ferdigheter i naturfag og matte blant norske 15-åringer. Dette gjelder både i sammenlikning med andre land og hva norske elever tidligere har prestert.

Testen undersøker ikke kun disse tre temaene. Den tester også likeverd, miljø og bærekraft og læringsmiljø.

På to av temaene gjør norske elever det 

dårlig enn før. Undersøkelsen indikerer nemlig at læringsmiljøet og betydningen av familiebakgrunn har holdt seg stabil over de siste undersøkelsesårene.

– Det er jo interessant at disse tallene holder seg stabile. Godt læringsmiljø er selve premisset for å lære på skolen, forteller Fredrik Jensen, som er prosjektleder for Pisa-undersøkelsen i Norge.

Spesielt når det kommer til spørsmål om skoletilhørighet og ensomhet på skolen har tallene for norske elever holdt seg stabilt. De viser seg å være bedre enn forrige undersøkelse fra 2015 og over gjennomsnittet for OECD-landene.

Dette står i motsetning til andre undersøkelser, som viser at trivselen er forverret, for eksempel med tanke på mobbing.

– Norge er fortsatt et av landene der sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og prestasjoner er mindre enn i mange andre land. Samtidig har prestasjonsforskjellene mellom elever med lav og høy sosioøkonomisk status økt i lesing og matematikk, men ikke i naturfag, sier Jensen.

Undersøkelsens funn har skapt stor politisk debatt om norsk skole, men prosjektlederen vil ikke kommentere hvilke tiltak som bør iverksettes.

Godt læringsmiljø er selve premisset for å lære på skolen.

Her gjør norske elever det best

Andreas Tharaldsen er en selverklært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Egentlig var det en stor og festlig anledning. 1400 selebre gjester var blitt invitert til hagefest i Aschehougs villa. Forlagets skjebne var fortsatt uviss, og ingen visste om årets fest ville bli den siste denne torsdagen i august.

Gjester meldte avbud, og de som var der, sjekket telefonene ukontrollert. Ryktene vrimlet blant festens gjester.

– Det var da det gikk opp for meg at kongen kanskje kom til å dø.

Andreas Tharaldsen var kelner på festen.

Som tidligere lakei ved det kongelige hoff hadde han vært forberedt på et tronskifte og en kongelig begravelse. Likevel kom tårene uventet på ham da han våknet til nyheten om kong Haralds bortgang.

Andreas Tharaldsen er en selverklært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters.

Som kelner på landets fineste restauranter og som kongens lakei, har han i årevis tjent det borgerskapet han stiller seg så kritisk overfor.

På sofabordet i Tharaldsens lille stue ligger «Kapitalen» av Karl Marx.

Kelneren kan være snobbete uten samtidig å forråde sin egen klasse 

Flue på veggen

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre 

– Dette har vært en varslet katastrofe. Det er ingen tvil om at Høyre-byrådet har gitt grønt lys for en utrygg elsparkesykkelpolitikk.

Det mener Oslo Arbeiderpartis Abdullah Alsabeehg, som også er nestleder i bystyrets Samferdsels- og miljøutvalg.

I 2025 skadet dobbelt så mange seg på elsparkesykler som i 2023, ifølge Statens vegvesen.

Alsabeehg mener økningen er en konsekvens av Høyres styring, blant annet fordi partiet økte antallet elsparkesykler fra 8000 til det dobbelte da de kom til makta i 2023.

Høyre på sin side mener de har gjort en rekke tiltak for å gjøre ferden på elsparkesyklene tryggere.

I vinter ble et forslag om færre elsparkesykler, krav til vinterdekk, flere forbudssoner og permanent nattestenging nedstemt i Oslos bystyre. Det var partiene i byråd, Venstre og Høyre, som med støtte fra Frp stemte imot.

– At disse partiene stemte imot forslagene, illustrerer at det mangler vilje til å gjøre de tiltakene som faktisk øker sikkerheten for de som ferdes på elsparkesykkel og trafikken generelt, sier Alsabeehg.

Han mener avstemmingen vitner om et byråd som ikke tar trafikksikkerheten på alvor.

Det største problemet er bruken, ikke antallet.

– En varslet katastrofe

Maria Høgetveit Jølle

I flere kommuner trekkes boliger ut av det ordinære leiemarkedet. Det gir høyere priser og færre boliger til fastboende. Ansatte får jobb, men finner ikke bolig. Studenter presses ut av leiemarkedet, og lokalsamfunn mister fastboende.

I Tromsø har kommunen fått to millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til kontroll av ulovlig korttidsutleie.

Varaordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) forteller at de trengte penger for å følge opp ulovlig korttidsutleie.

– Tromsø har hatt en stor utfordring med at en rekke leiligheter som kunne vært solgt på markedet, eller som kunne vært leid ut til folk som trenger å leie bolig, leies ut på korttid. Og da først og fremst på Airbnb.

Varaordføreren trekker fram at det har vært en «eksplosjon» av vekst i turismen de siste årene.

– Stadig flere ser jo da at her er det mulig å tjene penger, sier hun.

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Husbanken kartlagt sentrale kommuners erfaringer og behov for regulering av korttidsutleie.

Fagdirektør i Husbanken Kari Eika har selv bidratt til rapporten.

Det grunn­leggende problemet er at man ikke har informasjon om dette korttids­utleiemarkedet.

Kommuner vil ta grep om ulovlig boligutleie

Studiestart nærmer seg og studentboligene rundt om i Norge er fylt opp. På det private markedet er tilbudet mindre enn tidligere år, og i mange byer er leieprisen høy.

I Bergen opplever studentsamskipnaden Sammen stor pågang med over 5000 studenter på venteliste for studentbolig. For dem som trenger sted å bo til studiestart, har byen 47 sengeplasser på sovesal, til en pris av 2000 kroner i måneden.

I tillegg har Sammen for første gang kunnet tilby et lengre midlertidig tilbud: Brakker hvor 88 studenter kan bo i inntil to år. «Hyblene» kommer med eget bad, felles kjøkken og oppholdsrom – til og med badstue. Leieprisen er 5418 kroner i måneden.

Styreleder i Sammen, Sjur Selsvik, sier de jobber for å bygge flere boliger for å svare på det store behovet.

– Når man sammenlikner ventelista med antall studenter i byen, er mitt inntrykk at Bergen er den vanskeligste studentbyen å finne bolig i, sier han.

I årene framover håper Sammen på å få bygget 2000 nye boliger.

– Vi har hatt utfordringer med de lokale reguleringsprosessene tidligere, men samarbeidet med kommunen har blitt bedre de siste årene, sier Selsvik.

Også i Oslo er ventelista lang. Derfor tilbyr Studentsamskipnaden fra 6. august til 1. september overnatting i små sovesaler for studenter uten bolig. Tilbudet koster 200 kr per person per natt.

Bergen er den vanskeligste student­byen å finne bolig i.

Her bor studentene på brakker

Den europeiske sentralbanken har invitert unionens borgere til å stemme fram et nytt design for euroens seks pengesedler. For de som har glemt hvordan våre egne kontanter ser ut, er de prydet av motiver som torsk, vikingskip og oljeplattformer. Kan det bli bedre representasjon av landet, eller?

eurosedler består av vinduer, dører og bruer som «symboliserer den europeiske ånd av åpenhet og samarbeid», sagt med sentralbankens egne ord. Men hva skal EU-borgerne forenes om på de nye sedlene? I en tid hvor høyrenasjonalismen vinner fram på kontinentet, er nok oppgaven å lage representative og samlende motiver utfordrende. Alternativene består av en rekke fuglearter (for de flyr jo fritt på tvers av landegrenser), eller portretter av Da Vinci, Beethoven, Marie Curie og andre ikoner som har «formet europeisk identitet i århundrer». Baksida dekoreres selvfølgelig med EUs administrasjonsbygninger, og det er vel det mest «europeiske» med de nye designene – byråkratiet.

nekter å tro at fugler og historiske folk er kjernen i unionens identitet i dag. Internett har meldt seg på debatten, og er inne på noe, spør du meg. Sigaretter, pappsugerør, toppløse damer på stranda og korken som sitter fast på brusflaska er noen av forslagene som 

 forener et EU som ellers lider av en identitetskrise. Jeg håper forslagene tas til vurdering.

Euro

Charlotte Førde Skomsøy

Stadig færre rom til stadig flere studenter

– Det er demotiverende å skulle begynne og studere, og vite at det er et problem å finne et sted og bo, sier Jonah Vangen (22).

Sammen med kjæresten Ida Andersen (23) bor han i en studentbolig i Oslo. De synes det har vært vanskelig å finne en bra plass å bo i byen, og anser seg selv som heldige som har fått en studentbolig.

Begge bodde privat før, og Vangen forteller om en veldig dårlig opplevelse da han først flyttet til Oslo.

– Det var en helt elendig start på studietida å måtte bo der. Det var ikke fristende å fortsette å søke etter steder å bo da, sier han.

Studiestart og fadderuke starter for mange om under to uker. Både studentsamskipnader og utleieplattformen Finn.no opplever stor pågang, men har få ledige boliger.

«Inngangsbilletten til leiemarkedet krever langt mer av studentenes lommebok i dag enn for bare få år siden», skriver Anette Syversen i en e-post til Klassekampen.

Hun er utleieekspert i selskapet Vend, som eier Finn.no.

Tilbudet av utleieboliger har på landsbasis falt med over ti prosent på ett år, hvor tilbudet av de rimeligste boligtypene som hybel og bofellesskap faller mest, ifølge tall fra Finn.no.

Studenter i Bergen må forberede seg på et betydelig strammere budsjett i år enn tidligere år.

Det er trangt om plassen på leiemarkedet

I går skulle ha vært den første dagen i retten for tekgiganten Meta i et søksmål fra en 15 år gammel gutt fra Florida i USA. Gutten har anklaget selskapet som eier Instagram og Facebook for å ha avhengighetsskapende apper som forårsaker depresjon og angst.

I forrige uke ble det imidlertid klart at han har valgt å trekke søksmålet. Advokaten hans begrunnet det med at han ønsker å fokusere på egen psykiske helse. Han har tidligere inngått forlik med Youtube, Tiktok og Snapchat.

– De slipper ganske billig unna. Ofte har selskapene egne poster i budsjettet for bøter og forlik. Noen ganger må du betale et lite beløp, men så kan du fortsette å tjene penger som før. For dem ville det kostet mye mer hvis de måtte endre algoritmene sine, sider Thomas Judin.

Han er seksjonssjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, og har selv møtt Meta i retten.

For Judin er det skuffende å se hvordan tekselskapene vrir seg unna potensielle juridiske konsekvenser ved å inngå forlik med den fornærmede – altså avtaler som partene blir enige om utenom rettssystemet.

Han understreker at forlikene i slike saker normalt er hemmelige, og at man dermed ikke aner hva som ligger til grunn for at saksøker trekker søksmålet, men det er naturlig å tenke at det innebærer en pengeutbetaling fra selskapet.

Seksjonssjefen skjønner at gutten på 15 år har akseptert forlik og trukket søksmålet. Det mener han illustrerer hvor vanskelig det er som enkeltperson å stå opp mot selskapene.

– Å gå til søksmål mot et av verdens mektigste tekselskap er ikke risikofritt: Hvis du taper, ender du med å måtte betale dine egne og motpartens advokatkostnader. Meta bruker verdens beste og dyreste advokater. Dersom tekselskapene taper, er sannsynligheten for anke stor, og da blir rettsprosessen lang og enda dyrere, sier Judin.

For dem ville det kostet mye mer hvis de måtte endre algoritmene sine.

– Slipper billig unna

Ada Louise Andreassen

Josefine Gjerde

Fredag ble Donald Trumps nye tollregime iverksatt. Med det økte tollen på norske varer til USA fra ti til 12,5 prosent, mens EU-landene beholder tollen på ti prosent.

At amerikanerne setter Norges tollsats høyere begrunnes med at Norge har et mangelfullt regelverk for å forhindre import av varer produsert med tvangsarbeid.

Regjeringen mener forskjellsbehandlingen er grunnløs.

– Vi har vært veldig tydelige i alle våre kontakter med amerikanerne om at det ikke er noe grunnlag for en høyere tollsats enn den EU får, sier Andreas Kravik (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet.

Tollen skal gjelde i fire år, fram til juli 2030.

Nå skal regjeringen jobbe for å redusere tollen.

Statssekretæren mener at amerikanerne ikke forstår forpliktelsene Norge har gjennom EØS-avtalen.

– Det kan hende at USA ikke anser vår plan om å implementere forbud mot tvangsarbeid like forpliktende som EUs prosesser, men det er jo ikke riktig i det hele tatt, sier han.

Små prosentforskjeller får store utslag.

Kjemper mot Trumps toll

På Tjøme i Færder kommune har 60 små og store gjester holdt ferie siden søndag. Dagene har bestått av kortspill, fellesmåltider, bading og båtturer i fjorden.

Da Klassekampen ankommer Røde Kors’ feriedestinasjon, dufter det av grillmat. Madabber Danial Arozo jobber som frivillig, og kommer gående med en pølse i hånda.

– Så langt har dette vært en fantastisk opplevelse. Mange av gjestene har aldri før opplevd en typisk norsk sommer med båttur, bading og naturen her på Tjøme. Det viser hvor viktig dette tilbudet er for barna, sier han.

Gjennom tilbudet Ferie for alle får familier med dårlig råd mulighet til å komme seg på ferie. I løpet av sommeren arrangerer Røde Kors ferieopphold for rundt 3300 deltakere over hele landet, men søkertallet er det dobbelte.

– Vi vet at det er et mye, mye større behov enn det vi kan dekke. Hadde vi hatt mer ressurser, kunne vi gjort mer, sier generalsekretær Grete Herlofson.

Etterspørselen har alltid vært høy. Men i år er flere bekymra for økonomien sin før ferien.

I en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Norges Røde Kors fra juni i år, svarte nesten 40 prosent at de ikke har råd til å gi barna ferieopplevelsene de skulle ønske. Tre av ti oppgir at de har fått dårligere økonomi de siste seks månedene.

Jeg føler at jeg også er på ferie, og at barna er mine fettere og kusiner.

Flere søker til gratis ferietilbud

Brage Arctander Dingsøyr

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

For over 60 år siden gikk startskuddet for Norges oljeeventyr. Den lille riggen «Ocean Traveler» skulle bli den første av mange da den startet boringen i Atlanterhavet 19. juli 1966. Akkurat «Ocean Traveler» skulle ikke finne noe olje, men det skulle det bli mer av seinere.

I dag står Olje- og gassindustrien for over halvparten av norsk handelseksport, og oljefondet har verdier på over 20 billioner kroner.

Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke

– Vi har ikke bare lykkes som en industri, men som en nasjon, i å ta vare på ressursene og utnytte det til gode for folk flest, sier Frode Alfheim, leder i fagforeningen Styrke.

Fagforeningen har desidert flest medlemmer i olje- og gassbransjen. I dag jobber ti prosent av alle i privat sektor i oljebransjen. Alfheim peker på at land etter land i Europa må lånefinansiere eller kutte i tjenester for å få budsjettene til å gå opp.

– Det slipper Norge, og det er på grunn av oljesektoren. Mye på grunn av grepene vi gjorde, som å sikre oss en enorm del av Nordsjøen under norsk kontroll. Samt at vi nasjonaliserte så mye av eierskapet og bygde opp så mye industri her. Så skal man heller ikke glemme Oljefondet, sier Alfheim.

Fagforeningstoppen mener sektoren har bygd opp en enorm kunnskapsindustri, som både har gitt folk jobber og Norge et forsprang i en rekke andre næringer, som fiskeri, lagring og fangst av karbon og havbunnsmineraler.

– Jeg vil jo si at det vi i Norge gjør på havbunnen er minst like avansert som romkappløpet.

Alfheim, som selv ble «oljesekretær» i LO i 1998, mener bransjen har vært et fyrtårn for fagforeninger både i Norge og internasjonalt. Rundt 90 prosent av bransjen er fagorganisert i dag, anslår Alfheim. Han mener forhandlingsmakta deres er større enn noen annen sektor.

Ser tilbake på seks tiår med oljealder

Sp i nytt drama om avgift

Erling Sande, stortingsrepresentant for Senterpartiet, er bekymra for drivstoffhopp dersom krigføringen i Iran ikke stanser.

– Vi kan ikke sitte stille og bare se på dersom vi får en for høy drivstoffpris, og det ikke er vilje til å foreta seg noe blant budsjettkameratene våre, sier han til Klassekampen.

I mars gikk Sp sammen med borgerlig side og ­sikret flertall for forslag om kutt i en rekke avgifter på drivstoff. Det førte til voldsomme ­reaksjoner blant budsjett­partnerne på rødgrønn side.

Nå forteller Sande at partiet igjen er villige til å finne sammen med de borgerlige dersom rødgrønn side ikke finner sammen.

– Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier, sier han.

Gjeninnførelsen av vegbruksavgifta vil øke literprisen på drivstoff med omtrent fire kroner.

De siste dagene har USA trappet opp angrepene mot Iran. Våpenhvilen er brutt flere ganger og bekymringene øker for hvor langvarig krigen vil bli.

Angrepene har igjen sendt oljeprisene i været.

Hvis vi ikke klarer å finne løsninger med budsjettpartnerne, så må vi jo se andre veier.

Klare for ny drivstoff-union med høyresida

Ap-ordførene ser mye av det samme som Høyre, mener Amalie Gunnufsen (H) 

Flertallet av de Ap-ordførerne Klassekampen har intervjuet, stiller seg positive til kutt i formuesskatten i tråd med de forslagene skattekommisjonen presenterte i slutten av juni.

– Flere av ordførerne bruker høyresidas argumenter. Det er jo bra at Ap-ordførere, som er tett på næringslivet, ser mye av det samme som oss i Høyre, sier stortingsrepresentant for Høyre Amalie Gunnufsen.

Dette til tross for at det i Arbeiderpartiets offisielle linje er at de vil omfordele mer ved å beholde i formuesskatten slik den er i dag, og at partiet i fjor gikk til valg på å beholde skatten.

Gunnufsen tror grunnen til at flere Ap-ordførere er åpne for å kutte i formuesskatten, slik skattekommisjonen har foreslått, er at de har bedre innsikt i næringslivets utfordringer enn det Arbeiderpartiet sentralt har.

Samtidig er hun kritisk til at statsminister Jonas Gahr Støre ikke har gitt noen signaler om hva partiet mener om forslagene framlagt av kommisjonen.

– Slik jeg ser det, er rapporten fra skattekommisjonen egentlig en totalslakt av Arbeiderpartiets skattepolitikk. Da er det kanskje ikke rart at verken Arbeiderpartiet sentralt eller Støre spesifikt har gitt noen som helst signaler for hva de mener om rapporten. Der har det vært helt tyst, sier Gunnufsen.

– Arbeiderpartiet gikk til valg på å beholde formuesskatten og sa ingen ting om kutt. På et eller annet tidspunkt blir partiet nødt til å se seg selv i speilet og innse realiteten: både fagmiljøer og nå flere ordførere er positive til kutt.

Gunnufsen er spent på om dette vil bety at Arbeiderpartiet kommer til å akseptere å kutte i en skatt de selv har gått inn for å øke.

Slik jeg ser det, er rapporten fra skattekommisjonen egentlig en totalslakt av Arbeider­partiets skatte­politikk.

Gjenkjenner sin egen politikk

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Over 60 prosent av Ap-ordførerne som Klassekampen har snakket med, støtter kutt i formuesskatten i tråd med skattekommisjonens forslag. Samtidig mener nesten 80 prosent at utjevning av sosiale ulikheter er Arbeiderpartiets viktigste mål.

Da skattekommisjonens rapport ble lagt fram for snart én måned siden, blåste den nytt liv i debatten om formuesskatt, da det ble anbefalt store kutt i skatten.

Klassekampen har kontaktet landets 112 Ap-ordførere for å høre hva de synes om kommisjonens anbefaling. 22 av de 36 ordførerne som har svart, sier de støtter forslaget.

Samtlige Ap-ordførere har blitt stilt de samme tre spørsmålene. 36 har svart, 18 har takket nei, og resten har ikke svart på henvendelsene. Dette er de tre spørsmålene:

Arbeiderpartiet forsvarte formuesskatten gjennom valgkampen i fjor. Var det en viktig grunn til at venstresida vant?

Aps skattekommisjon åpner for store kutt i formuesskatten. Støtter du kuttene?

Mener du Aps viktigste mål er å utjevne sosial ulikhet?

Jeg ønsker ikke å svekke formuesskatten på en måte som øker de økonomiske forskjellene

Kommune-Ap støtter skattekutt

– Du deltok på Natos toppmøte i Ankara i Tyrkia denne uka. Hva var det mest interessante som kom ut av møtet?

– Vi har kommet veldig mye lenger i arbeidet med å lage det vi kaller Nato 3.0, som er et Nato der Europa og Canada tar mer ansvar. Det er et Nato som er kommet hjem.

– Hva mener du med at Nato «er kommet hjem»?

– Formålet med å etablere Nato var at landene skulle forberede seg på å utøve sin selvforsvarsrett i fellesskap mot en fiende i øst. Det er det Atlanterhavspakten sier, og det gjør vi nå igjen. Nato 3.0 ligner dermed mer på 1.0 enn på 2.0, hvor vi nå har en felles bekymring for et autoritært Russland. Sånn sett er det litt «back to basics», bare tilpasset en ny tid. Til sammenligning la Nato 2.0 mindre vekt på artikkel 5, og skulle ut på oppdrag til «out of area» – det mest kjente er Afghanistan.

– Er det fordi de europeiske Nato-landene ikke lenger stoler på Trumps USA?

– Den ene driveren er at det er en farligere sikkerhetspolitisk situasjon på vårt kontinent. Samtidig har det vært veldig tydelige signaler fra USA, i mange år men særlig under Trump, at de er lei av å ta hovedbyrden i Nato og at Europa må gjøre mer. Det har vi og Canada sagt ja til. Slik får man et mer europeisk Nato.

– Tidligere har du konstatert at «Pax Americana» er over.

– Det har vært et veldig krevende halvannet år for Vesten etter at Trump kom til makta. Utsagn om Grønland og folkerettsstridige angrep på Venezuela og Iran har skapt et alvorlig sjokk for USAs allierte. For ikke å nevne handelskriger og nytt internasjonal samarbeid hvor USA melder seg stadig mer ut. Nå trenger vi et geopolitisk bevisst Europa.

USA får ikke både europeerne til å betale mer og et Nato som skal ­involvere seg i alle mulige andre konflikter.

USA får ikke i pose og sekk

Ketil Blom Haugstulen

På en brilleforretning i Oslo får digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung endelig prøvd brillene som har skapt stor debatt, nemlig Metas KI-briller. Hun gransker brillas kamera, høyttalere og knapper med stor nysgjerrighet.

– Jeg kommer nok ikke til å kjøpe dem selv, men alle som vurderer å kjøpe smartbriller bør vurdere det nøye og være kritisk til bruk. Her ligger det mange muligheter, men også risikoer med kamera, personvern og deling av data.

 om at SV-leder Kirsti Bergstø vil forby smartbrillene fordi hun frykter de kan skape et overvåkingssamfunn. Bergstø oppfordret digitaliseringsministeren til å se på konsekvensene av smartbrillene og vurdere regulering.

Men et forbud mener Tung blir altfor lettvint.

– Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. På samme måte som en kniv eller telefon kan misbrukes, så kan selvfølgelig disse brillene også misbrukes. Derfor er et forbud mot KI-brillene helt uaktuelt så lenge jeg sitter som minister, sier hun.

Skepsisen til smartbrillene har dreid seg om to ting. For det første frykter skeptikerne at brillene vil bidra til en overvåking- og snikfilmingskultur. For det andre kommer tekgigantens brille med personvernbekymringer knyttet til databehandling og potensialet for ansiktsgjenkjenning.

– Svaret ikke er et forbud, men heller et godt, teknologinøytralt regelverk, sier Tung.

Vi har regler i straffeloven og åndsverk­loven som jeg mener beskytter oss godt.

Tung sier nei til brilleforbud

Regjeringen tillater fortsatt gruvedeponi i Førdefjorden. Nå vurderer EU-organet ESA nye skritt.

Klima- og miljødepartementet har svart Esa: Deponering av gruveavfall får fortsette i Førdefjorden.

– Nå skal vi gå gjennom regjeringens svar og ta en vurdering. Neste steg herfra avhenger av hvorvidt vi ønsker å ta saken videre eller ikke, forteller Jarle Hetland, kommunikasjonssjef i Esa.

Efta-landenes overvåkingsorgan, Esa, ba regjeringen svare på hvorfor utslippene fortsetter etter at tillatelsene ble kjent ugyldige av Høyesterett. Fredag kom Klima- og miljødepartementet med sitt svar.

Kjernen i saken handler om at tillatelsen som gruveselskapet fikk for å utvinne mineraler og dumpe avfall i fjorden, ikke oppfyller kravene i EUs vanndirektiv. Ifølge vanndirektivet er utslipp forbudt hvis det vil forringe vannkvaliteten til graden «dårlig».

17. juni slo Høyesterett fast at utslippstillatelsen Engebø Rutile and Garnet AS har fått fra staten, er ugyldig.

Da dommen kom, sa regjeringsadvokat Karen Mellingen at «staten vil selvsagt følge opp dommen lojalt og gi en ny vurdering av saken», men understreket samtidig at det ikke ville bety at deponeringen ville stanse: «selskapet kan fortsette med drift under de strenge miljøkravene som gjelder».

Sol Simona Nag

Artikler

Apples nye smartklokke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Boksjekk

Regjeringen har lansert tiltak for å forenkle byggeprosessen. Nå har tjue organisasjoner fra byggenæringen alliert seg i protest.

Her gjør norske elever det best

Andreas Tharaldsen er en selverklært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttidsutleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en registreringsordning.

Her bor studentene på brakker

Euro

Stadig færre rom til stadig flere studenter

Tobias Judin i Datatilsynet mener det er nedslående hvordan tekselskapene gjennom hemmelige forlik slipper å forsvare seg i retten.

Kjemper mot Trumps toll

På Tjøme kan familier med dårlig råd ta ferie med Madabber Danial Arozo og andre frivillige. Ifølge Røde Kors er det dobbelt så mange som søker enn som får plass.

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Sp i nytt drama om avgift

Gjenkjenner sin egen politikk

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

SV vil forby smartbriller som kan filme folk på gata og stranda. Det skjer ikke på min vakt, slår digitaliseringsminister Karianne Tung fast.

Gruvedumpingen fortsetter

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas underleverandør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avsløringen til den svenske gravejournalisten Julia Lindblom.

Mener arbeidsministeren mistenkeliggjør de syke

Disse brillene vil SV forby

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Raser mot Stoltenbergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Apples nye smart­klok­ke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Boksjekk

Regje­ringen har lansert tiltak for å forenkle bygge­pro­sessen. Nå har tjue orga­ni­sa­sjoner fra bygge­næ­ringen alliert seg i protest.

Her gjør norske elever det best

Andreas Tharaldsen er en selv­er­klært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Elsparke­sykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttids­utleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en regist­re­rings­ord­ning.

Her bor studentene på brakker

Euro

Stadig færre rom til stadig flere studenter

Tobias Judin i Datatil­synet mener det er nedslående hvordan teksel­ska­pene gjennom hemmelige forlik slipper å forsvare seg i retten.

Kjemper mot Trumps toll

På Tjøme kan familier med dårlig råd ta ferie med Madabber Danial Arozo og andre frivillige. Ifølge Røde Kors er det dobbelt så mange som søker enn som får plass.

Seks tiår med oljealder: – Vi må begynne å slutte

Sp i nytt drama om avgift

Gjen­kjen­ner sin egen politikk

Ap-ordførere støtter skattekutt – med forbehold

Utenriks­mi­nister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

SV vil forby smart­bril­ler som kan filme folk på gata og stranda. Det skjer ikke på min vakt, slår digi­ta­li­se­rings­mi­nister Karianne Tung fast.

Gruvedum­pin­gen fortsetter

Flere vil forby KI-brillene – men blinde Arnt bruker dem daglig

Forbru­ker­rådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgi­ganten Meta. I mellomtida synes han brille­butikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas under­le­ve­randør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avslø­ringen til den svenske grave­jour­na­listen Julia Lindblom.

Mener arbeids­mi­nis­teren misten­ke­liggjør de syke

Disse brillene vil SV forby

Christen Sveaas kan få 29 millioner igjen: Så mye sparer de rike

Raser mot Stolten­bergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på

Apples nye smartklokke kan ta opp, skrive ned og oppsummere alle samtalene du har. Litt fristende og veldig ubehagelig, mener Christian.

Regjeringen har lansert tiltak for å forenkle byggeprosessen. Nå har tjue organisasjoner fra byggenæringen alliert seg i protest.

Andreas Tharaldsen er en selverklært marxist som nyter å drikke sjampanje og spise tiretters

Elsparkesykkel: Skylder på Høyre

Ulovlig korttidsutleie er et problem i flere større byer. Kommunene etterlyser en registreringsordning.

Tobias Judin i Datatilsynet mener det er nedslående hvordan tekselskapene gjennom hemmelige forlik slipper å forsvare seg i retten.

Gjenkjenner sin egen politikk

Utenriksminister Espen Barth Eide mener Europa kom styrket ut av Nato-toppmøtet i Ankara denne uka.

SV vil forby smartbriller som kan filme folk på gata og stranda. Det skjer ikke på min vakt, slår digitaliseringsminister Karianne Tung fast.

Gruvedumpingen fortsetter

Forbrukerrådets Finn Myrstad støtter et forbud mot KI-brillene til tekgiganten Meta. I mellomtida synes han brillebutikkene bør ta sin del av ansvaret.

Metas underleverandør gransket intime videoklipp fra KI-briller for å utvikle KI-verktøy, viser avsløringen til den svenske gravejournalisten Julia Lindblom.

Mener arbeidsministeren mistenkeliggjør de syke

Raser mot Stoltenbergs kommisjon: – Ikke de rike det er synd på