Leder

Forlagskrise

«Perfekt lesestoff når verden føles litt absurd», heter det på Solum Bokvennens nettside. Pitsjen viser til en serie Camus-oversettelser, men det er vanskelig ikke å lese den som en kommentar til situasjonen utgiveren selv har havnet i. For forlegger Gunnar Totland må det føles nettopp absurd – og ikke bare «litt» – at det enestående kulturforlaget han har bygget opp gjennom 20 år, plutselig står på konkursens rand. Gjelda er såpass høy at Vigmostad & Bjørke før helga takket nei til å overta hele butikken for én krone. Hvis ikke andre forlagshus kommer på banen, eller en privat mesen slenger ut ei livbøye, vil Totlands livsverk gå under. Det vil være en tragedie for ham personlig, men også for alle forfattere, oversettere og formgivere som har summer utestående hos forlaget.

«Vi har sett en massedød i den litterære under­skogen.»

Solum Bokvennen er nok «ulykkelig på sin egen måte», som det heter hos Tolstoj, men ulykkens betingelser deles av alle som prøver å drive et uavhengig forlag i Norge. De siste årene har lesekrise, fallende boksalg og økt kommersialisering ført til massedød i den litterære underskogen. I fjor vinter gikk Vega forlag konkurs, og samme høst meldte Pelikanen oppbud etter 15 år. Pax, Spartacus, Dreyer, Press og Omnipax har på sin side latt seg sluke av Gyldendal. Flere av disse aktørene har pekt på det samme: Duopolet i bokhandelleddet – bestående av de forlagseide kjedene Ark og Norli – gjør det vanskeligere for uavhengige forlag å slippe til med sine titler. Regjeringen kunne ha avhjulpet situasjonen ved å innføre rabattbegrensninger i bokloven, men har sittet på hendene sine i to og et halvt år.

 Forlaget reddes likevel ikke
Les også

Forlaget reddes likevel ikke

Det stemmer nok at Solum Bokvennen kunne ha gjort det lettere for seg selv ved å satse på færre titler. Samtidig er dette en etterpåklok og litt smålig innsigelse mot et forlag som har gledet oss nettopp med sine megalomane prosjekter. Det må en dose galskap og «Excel-blindhet» til for å satse tungt på oversettelser av Aristoteles, Hegel og Freud i dagens bokmarked. Også her bør våre kulturpolitikere ta lærdom av Solum Bokvennens skjebne: Hvis vi ønsker at verdens viktigste bøker skal kunne leses og siteres på norsk, må vi sørge for at oversettelsene ikke skaper blodrøde tall hos forlagene.

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.