«Perfekt lesestoff når verden føles litt absurd», heter det på Solum Bokvennens nettside. Pitsjen viser til en serie Camus-oversettelser, men det er vanskelig ikke å lese den som en kommentar til situasjonen utgiveren selv har havnet i. For forlegger Gunnar Totland må det føles nettopp absurd – og ikke bare «litt» – at det enestående kulturforlaget han har bygget opp gjennom 20 år, plutselig står på konkursens rand. Gjelda er såpass høy at Vigmostad & Bjørke før helga takket nei til å overta hele butikken for én krone. Hvis ikke andre forlagshus kommer på banen, eller en privat mesen slenger ut ei livbøye, vil Totlands livsverk gå under. Det vil være en tragedie for ham personlig, men også for alle forfattere, oversettere og formgivere som har summer utestående hos forlaget.
«Vi har sett en massedød i den litterære underskogen.»
Solum Bokvennen er nok «ulykkelig på sin egen måte», som det heter hos Tolstoj, men ulykkens betingelser deles av alle som prøver å drive et uavhengig forlag i Norge. De siste årene har lesekrise, fallende boksalg og økt kommersialisering ført til massedød i den litterære underskogen. I fjor vinter gikk Vega forlag konkurs, og samme høst meldte Pelikanen oppbud etter 15 år. Pax, Spartacus, Dreyer, Press og Omnipax har på sin side latt seg sluke av Gyldendal. Flere av disse aktørene har pekt på det samme: Duopolet i bokhandelleddet – bestående av de forlagseide kjedene Ark og Norli – gjør det vanskeligere for uavhengige forlag å slippe til med sine titler. Regjeringen kunne ha avhjulpet situasjonen ved å innføre rabattbegrensninger i bokloven, men har sittet på hendene sine i to og et halvt år.
Forlaget reddes likevel ikke
Det stemmer nok at Solum Bokvennen kunne ha gjort det lettere for seg selv ved å satse på færre titler. Samtidig er dette en etterpåklok og litt smålig innsigelse mot et forlag som har gledet oss nettopp med sine megalomane prosjekter. Det må en dose galskap og «Excel-blindhet» til for å satse tungt på oversettelser av Aristoteles, Hegel og Freud i dagens bokmarked. Også her bør våre kulturpolitikere ta lærdom av Solum Bokvennens skjebne: Hvis vi ønsker at verdens viktigste bøker skal kunne leses og siteres på norsk, må vi sørge for at oversettelsene ikke skaper blodrøde tall hos forlagene.