Midt i musikkenIntervju

En mann i skogen

Musikken er et korstog, mener Bendik Hofseth. Sånn sett er det betimelig at noen musikere blir riddere.

PRO PACE: – Vi jobber med fredsarbeid, vi er solidaritetsarbeidere, mener ­Bendik Hofseth. Vi-et, det er musikere. Foto: Christopher OlssønPRO PACE: – Vi jobber med fredsarbeid, vi er solidaritetsarbeidere, mener ­Bendik Hofseth. Vi-et, det er musikere. Foto: Christopher Olssøn

Hallo, Bendik Hofseth! På søndag spiller du i Operaen med et utall gjester. Driver du og øver nå?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.