Essay

Livets monster

Noen konfirmerer seg i kirka eller i rådhus. For Torkil Torsviks del starta ­konfirmasjonen i en platebutikk, og seremonimesteren var monsteret Eddie.

MED EDDIE I RYGGEN: Iron Maiden i klassisk positur live i 1990. Foto: Ross HalfinMED EDDIE I RYGGEN: Iron Maiden i klassisk positur live i 1990. Foto: Ross Halfin

Kona kan ikke fordra den teatralske vokalen. Necrobutcher i Mayhem synes basslyden er for «klækkete». Biff Malibu i Gluecifer gikk i frakk, leste Bjørneboe og ble aldri med i «metalgjengen». Det er flere som ikke forstår hvorfor så mange av oss tar på «Maiden-bunad» med verdens mest kjente bandmaskot «Eddie», og hvorfor Iron Maiden, bandet som topper Tons of Rock-plakaten i år, er så fordømt viktig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.