Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

Livets monster

Noen konfirmerer seg i kirka eller i rådhus. For Torkil Torsviks del starta ­konfirmasjonen i en platebutikk, og seremonimesteren var monsteret Eddie.

MED EDDIE I RYGGEN: Iron Maiden i klassisk positur live i 1990. Foto: Ross Halfin

Kona kan ikke fordra den teatralske vokalen. Necrobutcher i Mayhem synes basslyden er for «klækkete». Biff Malibu i Gluecifer gikk i frakk, leste Bjørneboe og ble aldri med i «metalgjengen». Det er flere som ikke forstår hvorfor så mange av oss tar på «Maiden-bunad» med verdens mest kjente bandmaskot «Eddie», og hvorfor Iron Maiden, bandet som topper Tons of Rock-plakaten neste uke, er så fordømt viktig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen