– 1. juni publiserte Se og Hør et bilde av Marius Borg Høiby sittende i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte i Oslo fengsel. Hvorfor var dette bildet av interesse for dere?
– Vi lever av eksklusive bilder. Som jeg alltid har sagt: Tekst kan alle stjele eller sitere, men det kan man ikke med bilder. Vi har fulgt Marius-saken veldig tett helt fra start. Da vi skjønte at det eksisterte et bilde av Marius i et svømmebasseng i fengsel, jobbet vi ganske intenst for å få tak i det. Vi mener bildet har en nyhetsverdi og er av offentlighetens interesse. Snaut to måneder tidligere hadde jo forsvarerne søkt om soning med fotlenke fordi han hadde det så tøft i fengsel og var veldig isolert. Det står ikke i stil med det bildet viser.
– Få minutter etter publisering ble saken tatt ned. På bildet hadde Høiby fått seks fingre, og tatoveringene hans hadde forflyttet seg. Medieoppslag kunne fortelle at bildet var manipulert. Ta oss gjennom prosessen fra publisering til fjerning.
– Jeg har ikke så lyst å gå helt i detalj, men når vi endelig får tak i bildet, er det litt for grovt og kornete. Da prøver vi, som i mange tilfeller, å klare det opp litt. Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.
– Var du noen gang i tvil om bildet var ekte?
– Nei, det var jeg aldri i tvil om.
– Hvor ofte bruker Se og Hør KI-verktøy til å redigere bilder?
– Det har aldri blitt gjort før, og jeg forstår ikke hvorfor i all verden vi gjorde det. Vi har gode nok programmer som ikke er KI. Hvis vi ikke klarer å fikse småjusteringer med Photoshop og de programmene vi alltid har brukt, skal vi ikke publisere bildet. Det er mitt ansvar og min skyld at vi publiserer et KI-redigert bilde.
– Hvilke rammer har dere for hvor mye redigering som er innafor?
– Halvparten av bildene vi publiserer, er tatt av våre egne fotografer. Dette har aldri vært et problem før. Alt vi får tilsendt, er vi kjempestrenge på.
– Hvor går grensa for redigering?
– Nå er det er ikke jeg som sitter og gjør de justeringene, men det er minimale endringer i de bildene vi publiserer. Det handler maks om lys. Mer enn vanlig bildebehandling synes ikke jeg man skal drive med.
– Er det mulig å bruke kunstig intelligens til å forbedre bilder?
– Umiddelbart svarer jeg nei. Vi lever av eksklusive bilder, lyd og video. De bildene skal ikke være via KI.
– Vær varsom-plakaten har et punkt som lyder slik: «Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon, må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje». Hvor mye betyr disse prinsippene for dere?
– Vi har ikke noen andre regler enn alle andre. Vi har vel aldri blitt dømt på det punktet i PFU noen gang. Vi forholder oss til redaktørplakaten også her.
– Etter hendelsen har dere fått nye rutiner som skal hindre at slikt skjer igjen. Hva går de ut på?
– Vi skal kun bruke Photoshop og de vanlige verktøyene. Vi skal ikke bruke KI-verktøy på bilder overhodet. Alle bilder som er av den type karakter hvor man skal være ekstra kritisk til opphav, vil jeg se på selv før publisering. Med bilder som åpenbart ikke er ment for offentligheten, er det helt avgjørende at det ikke skal være tuklet med.
– Det visuelle elementet må man vel kunne si er særlig viktig for Se og Hørs journalistikk. Tror du denne saken påvirker deres rykte og troverdighet?
– Nei, det tror jeg ikke. Vi har gjort en alvorlig og grov feil. Jeg tror at så lenge vi beklager og forklarer omstendighetene, vil troverdigheten vår bestå. Det har aldri skjedd, så vidt meg bekjent, at vi noen gang har publisert falske bilder.
– Hva gjør dere nå som KI skaper utfordringer med å verifisere bilder fra andre kilder?
– I denne saken om bassengbildet var jeg ganske trygg på at bildet er ekte av flere grunner, men den kan jeg ikke gå inn på. Du ser hvor bildet er tatt, det er murer, du ser bygninger bak. Det viktigste er å vite at det er ekte gjennom kildejobbing. Vi bruker mer tid nå enn vi gjorde for to år siden på forsikre oss om at bilder er ekte.
– Hvordan fikk dere tak i bildet?
– Jeg kommenterer aldri hvor vi har fått bildene våre fra.
– Og hva har dere gitt for bildet?
– Vi forteller heller aldri hvor mye vi betaler for eksklusive bilder, på lik linje som at ingen andre gjør det heller.
– Ifølge VG er det en ansatt i Oslo fengsel som har tatt bildet. Har dere mange kontakter i fengsel?
– Se og Hør har veldig gode kilder på Kongehuset, men vi er ikke like gode på politi og advokater, dessverre. Jeg skulle gjerne hatt den tilgangen som våre konkurrenter har hatt. Avhørene i Marius-saken har jo lekket som en sil til andre medier.
– Avbildet er også to andre fengselsinnsatte. Hvilke etiske vurdering ble gjort før dere publiserte bildet?
– Vi har hatt masse diskusjoner rundt dette. En av tingene som gjorde at vi kunne publisere utover at det skulle være i offentlighetens interesse, er at fengselsdirektøren hadde skrevet en rapport til Kriminalomsorgen hvor han bekrefter at det er et slikt basseng i fengselet. Han bekrefter også at det er tatt bilder av fanger som har sagt ja til å fotograferes. Jeg tror ikke bildet har ødelagt veldig mye for de andre som sitter der. Akkurat dette jeg synes ikke var så vanskelig å publisere reint etisk.
– Var det originale bildet av Høiby i badebassenget egentlig godt nok sånn som det var?
– Det er et vanskelig spørsmål, for det var et veldig uklart bilde. Det kunne nok vært publisert sånn som det var, sett i ettertid. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi gjorde det. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare. Vi burde nok ha publisert det sånn som det var.
