En tverrdepartemental arbeidsgruppe skal styrke Norges «digitale handlingsrom». Forhåpentligvis er dette startskuddet for et styrket samarbeid med våre nordiske allierte om digital infrastruktur, for det er helt avgjørende for å styrke den digitale resiliens. «Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land», hevder digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Allerede abonnent? Logg inn
Samfunnsviter Anders Skonhoft hevder 5. juni i Klassekampen at lakseoppdretterne ikke betaler for seg og antyder at havbruksnæringen slipper unna grunnrenteskatten nå som et solid flertall på Stortinget har gått inn for å skrote normprisrådet. Det fortjener et svar. Det er en myte at norsk havbruksnæring ikke bidrar til storsamfunnet utover de mange titusenvis av arbeidsplassene de skaper, teknologiutvikling og eksportinntekter. Sannheten er at næringen har, og også hadde før grunnrenteskatten, et skyhøyt skattetrykk. De betaler produksjonsavgift, forskningsavgift, eksportavgift, eiendomsskatt på verker og bruk, selskapsskatt, utbytteskatt, en særegen formuesskatt, milliarder for auksjonert produksjonsvolum, og på toppen: en grunnrenteskatt på 32,1 prosent. Produksjonsavgiften er mer enn doblet på få år. Konsesjonsauksjonen i 2024 hentet inn godt over fem milliarder, og Havbruksfondet utbetalte nær 4,7 milliarder kroner til kommuner og fylker samme år.
Kristin LangelandTo spørsmål til statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i UD om departementets behandling av saken mot Karim Khan, sjefaktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC): For det første: Hva mener Kravik når han nå sier at UD, etter å ha lest den alternative vurderingen, likevel kan komme til å mene at det kan være riktig å suspendere Khan? «Da kan det jo være, når vi får lest rapporten, at vi også tenker at Byråets beslutning er riktig», sier han til Klassekampen 10. juni. Her slår Kravik seg selv kraftig på munnen. Så sent som 6. juni uttalte Kravik til Middle East Eye at ICC-statene bør respektere dommernes rapport om Khan. Han sa også at statene må «respektere prosedyrene» domstolen selv har etablert for å undersøke anklager om utilbørlig opptreden fra aktor. Er respekten for domstolens prosedyrer et prinsipp, eller gjelder den bare så lenge utfallet passer, Kravik? For det andre, hvorfor kom Kravik så sent på banen med sin kritikk av Byråets håndtering ? Iblant får man inntrykk av at UDs politiske ledelse er god til å snakke for seg, men uten at det garanterer for handlekraft når uttalelsene i praksis blir satt på prøve.
Jan BorgenDet er ikke alle som liker vikingsymbolikken som omgir det norske landslaget i fotball. Kommentator i Morgenbladet, Markus Slettholm, kaller det «harry»; Mímir Kristjánsson vil ta begrepet tilbake fra nazistenes misbruk av vår norrøne arv. Som jo handlet om utferdstrang og kulturutveksling, hverdagsliv og ættesamfunn like mye som vold og plyndring, som var vikingenes varemerke. Mímir later ikke til å være skremt av det siste. Det er likevel noe ekskluderende over vikingromantikken. Jeg skal ikke slå denne i hartkorn med økende nasjonalisme, nasjonal selvdyrkelse, høyrepopulistiske strømninger og antiwoke, men jeg kan heller ikke fri meg fra et ubehag og en frykt for at noen kan stokke kortene. Det samme ubehaget kjenner jeg hver sommer under Olavsfestdagene i Trondheim: dobbeltheten mellom kristenarv og humanisme på den ene siden, nasjonal selvgodhet på den andre. Slik også på Stiklestad: fred og frihet på den ene siden, krigere og våpengny på den andre, med helgenkongen som dør og krigsleker for barn på det samme jordet. Vikingeffektene kan også virke mot sin hensikt: Da VM-troppen ble kunngjort på TV, var det ikke alle som klarte å lese de runeliknende bokstavene.
Per Bjørn Foros