Da regjeringen innførte norgespris på strøm i fjor, var det for å skjerme husholdningene i Norge fra høye og uforutsigbare strømregninger.
Nå viser det seg at mange av de fattigste husholdningene i praksis er stengt ute fra ordningen.
– Det er veldig uheldig at en ordning som skal sikre folk mot høye strømpriser, utestenger mange av de mest økonomisk sårbare, sier Lene Hollseter, energirådgiver og markedssjef i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).
Foreningen legger til rette for norske kommuner på ulike områder, blant annet energi. Gjennom arbeidet gjorde flere av medlemskommunene foreningen oppmerksom på et felles problem: Store deler av beboerne i kommunale boliger er i praksis utestengt fra å få norgespris.
Nå mobiliserer de og flere andre kommuner for å få endret regelverket.
136 leiligheter må dele
Klassekampen møter Hollseter og Åse Lekang Sørensen, fagansvarlig for energi i Bærum kommune Eiendom, utenfor en av de største kommunale boligblokkene i Bærum.
«Dette må være en utilsiktet skeivhet i regelverket.»
— Lene Hollseter, Norsk Kommunalteknisk Forening
Blokka har 136 kommunale leiligheter, og beboerne bruker til sammen oppimot en million kilowatt-timer (kWt) på oppvarming i løpet av et år. Med dagens regelverk får man kun norgespris på 4500 kWt i måneden per strømmåler, og avlesningen i kommunale boligblokker fungerer på en annen måte enn for eksempel et borettslag.
– Det sier seg selv at det ikke hjelper noe særlig på å holde energikostnadene nede når støtta dekker en så liten del av forbruket, sier Sørensen.
Hollseter tror ekskludringen av de fattigste husholdningene er et arbeidsuhell.
– Dette må være en utilsiktet skeivhet i regelverket. Det kan ikke være meningen at en ordning som skal gjelde alle, slår ut slik, sier hun.
Kommunale boliger er behovsprøvde og tilbys personer som sliter med å klare seg i et ordinært boligmarked. Beboerne er særlig personer med lav inntekt, vanskelig økonomi eller ustabil bosituasjon. Blant dem finner vi minstepensjonister, flyktninger, folk med pleiebehov, nedsatt funksjonsevne og andre som trenger tilpasset bolig eller oppfølging.
Målinger til besvær
Årsaken til at mange av de kommunale boligene i Norge holdes utenfor, er både byråkratisk og teknisk.
Norgespris er knyttet til strøm- og energimålere registrert hos nettselskap og fjernvarmeselskap. Hver måler kan få norgespris på opptil 5000 kWt strøm eller 4500 kWt fjernvarme i måneden.
Utfordringen er at mange kommunale boliger har en felles strømmåler for hele bygget. Mange får også mesteparten av oppvarmingen fra fjernvarme eller vannbåren varme, som reguleres med en felles fjernvarmemåler. Dermed regnes de kun som én enhet når norgespris skal beregnes.
For private boformer med felles energimåler, som eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier, har regjeringen enkelt løst problemet. Der rapporteres det hvor mange enheter som er i sameiet.
Kommunale boliger omfattes ikke av den løsningen og sitter dermed igjen med mye høyere utgifter når strømprisen er høy.
Sørensen reagerer på at det slår urettferdig ut og i praksis straffer kommuner for å satse på vannbåren varme og fjernvarmeløsninger.
– Dette er oppvarmingsmetoder myndighetene ønsker å bruke mer av. Da er det lite fornuftig at de nærmest ekskluderes fra støtteordningen, sier hun.
Mange rammes
Konsekvensene er store. Sørensen forteller at regelverket gjør at over 200 boliger i kommunen ikke kan få fullt utbytte av norgespris.
Bærum er ikke aleine. Basert på tilbakemeldinger fra medlemskommuner, anslår NKF at opptil 25 prosent av alle kommunale boliger rammes av regelverket. Nasjonalt utgjør det omtrent 30.000 boliger.
I noen kommuner er det beboerne som betaler prisen gjennom høy strømregning. Bærum har valgt en annen løsning.
– Hos oss er energi inkludert i leia, så beboerne rammes ikke direkte. Det får likevel konsekvenser for dem. Vi har bare ett budsjett til kommunale boliger, så høyere energiutgifter for oss betyr at det blir mindre midler til vedlikehold og bokvalitet, sier hun.
Både NKF og Bærum kommune har tatt kontakt med Energidepartementet og bedt om at regelverket endres.
Fikser for studentene
Studentsamskipnadene har vært rammet av samme problemstilling. I revidert statsbudsjett ble det derfor vedtatt at ordningen skal endres slik at de får delta. I påvente av endringen settes det av 65 millioner til kompensasjon for høyre strømutgifter.
Men de kommunale boligene får ingenting.
«Det er ikke planlagt å endre regelverket slik at kommunale boliger med fellesmålere blir omfattet av definisjonen boligselskap», skriver Energidepartementet i et svar til NKF og Bærum kommune.
Klassekampen har forsøkt å få en kommentar fra politisk ledelse i Energidepartementet. Avisa har ikke fått svar på spørsmål om det er regjeringens intensjon at beboere i kommunale boliger skal holdes utenfor norgespris, og hvordan man vurderer konsekvensene for økonomisk sårbare grupper.
I stedet svarer statssekretær Marthe Grindaker (Ap) med en henvisning til dagens regelverk:
«Kommunale boliger som har mange boenheter knyttet til samme måler, vil raskt kunne nå forbrukstaket i ordningene. Hvis det installeres flere målere, vil det bli færre boenheter per måler og det tar lengre tid før forbrukstaket nås. Departementet minner om at lovgivningens hovedregel er at den enkelte boenhet skal ha egen strømmåler for dette er å sikre en rettferdig fordeling av de faste kostnadene i nettet.».
