Ukraina var verdens tredje største atommakt fram til 1994. De avviklet arsenalet sitt i tillit til internasjonale garantier som senere viste seg verdiløse. Garantisten Russland angrep, først i 2014 og så i full skala i 2022.
Allerede abonnent? Logg inn
Den italienske politiske filosofen og kommunisten Antonio Gramsci døde i 1937 før fascismen ble nedkjempet første gang, men han gav oss noen av de viktigste innsiktene i hvordan vi må bekjempe den nå som den rører på seg igjen. Gramsci forsøkte å svare på hvorfor man, på tross av hva ortodoks marxisme tilsa, ikke fikk noen revolusjon i Vest-Europa på starten av 1900-tallet. Et poeng var at vestlige eliter ikke bare kontrollerte land og innbyggere med våpenmakt, men også ved at vanlige bønder og arbeidere delte deres verdensbilde, elitene hadde det Gramsci kalte et hegemoni, og en lang rekke intellektuelle bidro til å spre deres tanker ut i befolkningen, slik at de herskendes tanker forble de herskende tanker. Gramscis svar var at arbeiderbevegelsen må bygge et mothegemoni – bygge egne fortellinger, spre sitt verdensbilde og utvikle sine egne intellektuelle, med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen, for å gjøre jobben. I denne kampen var ikke nødvendigvis statsapparatet det viktigste. Gramsci la stor vekt på sivilsamfunnet og alle store og små organisasjoner og kommunikasjonskanaler som til sammen skaper verdensbildet til innbyggerne – det verdensbildet de handler, eller er passive, ut ifra. Det nye ytre høyre har lest Gramsci. En rekke tekster de siste ti årene har beskrevet hvordan ytre høyre fra Alan de Benoist til Steve Bannon har kastet seg ut i hegemonikampen gjennom det de gjerne kaller «metapolitikk».
Ronny KjelsbergI et innlegg 27. mai skriver professor Runar Døving at norske medier er dobbeltmoralske, fordi de ikke er tilstrekkelig kritiske overfor årets VM i fotball. Hvor er Håvard Melnes, spør Døving. Svaret er at Melnes ikke lenger jobber i media, han gikk av som Josimar-redaktør i fjor, og har derfor ikke markert seg i denne debatten. Hvorfor skriver ikke Josimar kritisk om USA, spør Døving, slik de gjorde om Qatar i 2022? Josimar har publisert flere reportasjer fra ulike byer i USA, der både immigrantenes rettigheter, ICE-raidene, våpenproblematikken og politiseringen av Fifa er tema. Hvor er boikottdebatten denne gang, spør Døving, med henvisning til diskusjonene om boikott i 2022. I flere av Josimar-artiklene fra USA blir boikottspørsmålet reist. «Mitt ubehag er følelsen av at Qatar skulle boikottes fordi de er arabere og muslimer», skriver Døving.
Marius LienKrigen i Midtøsten har demonstrert hvor sårbar Europa er med en høy import av energivarer. Prisen på flydrivstoff har mer enn doblet seg, og avhengigheten av leveranser utenfra er blitt tydelig. Equinors raffineri på Mongstad har en produksjon av flydrivstoff som tilsvarer om lag 60 prosent av flydrivstoffet som brukes i Norge. Leverandørene av flydrivstoff i det norske markedet vurderer forsyningssituasjonen som stabil på kort og mellomlang sikt. Likevel er det grunn til å spørre: Hvordan sikrer Norge, Norden og Europa tilgang til en kritisk innsatsfaktor som flydrivstoff for luftfarten på lang sikt? Raffinerikapasiteten i Europa er redusert 25 prosent siden 2009, blant annet som følge av synkende etterspørsel og mer krevende rammevilkår. Klimapolitikken innebærer økte kostnader for europeiske raffinerier gjennom EU ETS, mens raffinerier i andre regioner ofte opererer uten tilsvarende belastninger. Parallelt har land i Midtøsten og Asia aktivt bygget opp egen kapasitet.
Erik Lahnstein