Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.
Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.
Sanksjonert
I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.
USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.
Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta.
Klassekampen intervjuet den sanksjonerte franske ICC-dommeren Nicolas Guillou i mars, som fortalte at han plutselig fant seg selv stående på en togstasjon i Nederland uten å komme seg noe sted. Billettautomaten aksepterte kun kort, og alle kortene hans var sperret.
– På generelt grunnlag kan du jo tenke deg hva som skjer dersom du må slutte å bruke amerikanske tjenester, sier Friheim.
Du kan bli stengt ute fra å bruke Iphone, eller Android-telefonen din, som du må ha en Google-konto for å bruke. Du blir stengt ut fra Teams og Office 365, om du bruker pålogging over nett. Mange bruker Google Photos som bildearkiv, og også den kontoen blir sperret. Det samme skjer med Dropbox og Onedrive. Og slik fortsetter det.
– Veldig mange av leverandørene vi bruker i hverdagen, er amerikanske selskaper, sier Friheim.
Han understreker at han uttaler seg som ansatt i den offentlige virksomheten Sikt, som leverer digitale tjenester til universitets- og høyskolesektoren. Han har permisjon derfra mens han jobber ved ICC.
Lønn på forskudd
Det har i flere perioder gått rykter om at hele ICC kunne komme til å bli ilagt sanksjoner. Derfor har domstolen forberedt seg. De ansatte har fått utbetalt lønn flere måneder i forveien, i fall digitale banktjenester blir sperret.
Men sanksjonene har også ført til et omfattende arbeid for å finne alternativer til de amerikanske tjenestene.
Arbeidsverktøy fra Microsoft er byttet ut med tyske Opendesk, en programvarepakke som er satt sammen av komponenter fra åtte ulike europeiske selskap.
Opendesk er utviklet spesielt for behovene i offentlig forvaltning, og leverer blant annet e-post, chat, prosjekt- og oppgavestyring, kalender, videokonferanser og filsystemer, ifølge IT-nettavisa Digi.
Bak programvaren står Zendis. Det er et senter for digital uavhengighet, grunnlagt av tyske myndigheter.
Opendesk er basert på åpen kildekode, som betyr at man ikke betaler lisenser, og at man enkelt kan overføre data til andre plattformer.
Flere dropper Microsoft
Mange følger med på det domstolen gjør. Også andre steder skjer det nybrottsarbeid for å løsrive seg fra tek-gigantene.
I april kunngjorde den franske regjeringen at statlige aktører skal fase ut Windows til fordel for operativsystemet Linux. Hensikten er å redusere digital avhengighet av aktører utenfor Europa.
«Når vi bruker private aktører, blir vi uansett sårbare.»
— Ivar Friheim, ICC
Den tyske delstaten Schleswig-Holstein og de danske byene København og Aarhus har alle bestemt seg for å kutte ut Microsoft som leverandør.
– Det har vært veldig enkelt å bruke Microsoft-løsninger, så det har blitt en bransjestandard, men det finnes mange andre løsninger som er basert på åpen kildekode. Det må tilpasses mer, men til gjengjeld sparer man mye på lisenskostnader, sier Friheim.
Amerikanske skyer
Når engasjementet hans ved ICC er ferdig 1. juli, skal Friheim tilbake til jobben i cybersikkerhetssenteret i Sikt.
– Det er en tydelig trend at mange jobber med exit-strategier for hvordan man kan stå mer på egne bein uten å være så avhengig av amerikanske tjenester. Det gjør man også innen universitets- og høyskolesektoren, sier han.
Hva slags data man lagrer og hvor man lagrer dem, er en diskusjon mange tar nå, forteller Friheim. Per i dag kan har offentlig sektor en rammeavtale for skytjenester, der man kan velge mellom fire amerikanske selskaper.
– De siste årene har de fleste bevegd seg mot å ta i bruk skyløsninger. Men en sky er ikke noe annet enn en datamaskin, og veldig ofte er det amerikanske selskaper som driver dem, sier han.
Norsk sky i det blå
Nasjonal sikkerhetsmyndighet anbefalte i 2023 utvikling av både en statlig og kommersiell norsk sky. Det hadde vært en god idé, mener Friheim, ettersom staten sitter på enorme mengder med beskyttelsesverdige data.
Men regjeringen fulgte ikke anbefalingen, blant annet fordi de mente det ble for dyrt. I stedet gikk den inn for å utrede en lukket, kommersiell skytjeneste, hvor det inngås en avtale med en eller noen få kommersielle aktører.
– Gjør det staten sårbar når data er lagret hos amerikanske selskaper?
– Ja. Når vi bruker private aktører, blir vi uansett sårbare, sier han.
Det handler ikke først og fremst om at andre kan få tilgang og innsyn i data, men vår egen tilgang og eierskap til data, utdyper han.
– Vi blir satt i et avhengighetsforhold til utenlandske aktører. Det gir oss en geopolitisk risiko som er blitt aktualisert av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.
Friheim påpeker at det hele tida gjøres avveininger mellom sikkerhet, pris og tilgjengelighet.
– Google og liknende selskap driver datasentre i stor skala og klarer å gjøre det billig. Men jeg tror flere leverandører etter hvert kommer til å tjene på å stå utafor amerikanske selskaper, slik at kunder ikke trenger å frykte å bli rammet av sanksjoner.
