Gratulerer til alle streikende i hotell og servering. Nærmere full seier går det vel ikke an å komme? For en gammel mann minner det NHO Reiseliv nå opplever om hvordan arbeidsgiverne gikk på trynet da de prøvde å knekke Jern og Metall i tariffoppgjøret i 1986.
Allerede abonnent? Logg inn
Professor Runar Døving funderer i Klassekampen 27. mai på om han skal heie på Senegal i fotball-VM, fordi han mener at de er frie for hykleri. Døving tar videre opp boikott eller ikke og korrupsjon. Folk må få heie på de landene de vil. Afrika har for få plasser i VM, Europa har for mange. Når det gjelder Senegal: Bør en heie på et land som nylig skjerpet straffene for homofili og som ble fratatt tittelen som vinner av Afrika-mesterskapet på grunn av spillsabotasje? Spillerne gikk i garderoben da Marokko fikk straffespark på overtid. Kaptein Man’e ble igjen på banen og så temmelig fortvilet ut. Jeg kommer ikke til å støtte et slikt lag.
Yngve MonradViss du tilhører de som har et hus frå 1960-70-80 tallet, uten å ha rimelig bra med gryn, så er tilskuddan du kan få frå Enova til energiøkonomisering bare ein vits. Reknestøkket er så dårlig at det må være noen på et kontor med millionlønn som syns dette er bra. Viss du skal skifte seks vinduer i huset ditt så koster det minimum 80.000,- (innkjøp og arbeid). Til dette kan du få cirka 2500,- i støtte frå Enova. Reknestøkket fortsetter likeens for etterisolering av loft, yttervegger og så videre. Det betyr at du må ha rimeleg bra med pæng for å ha råd til å gjennomfør prosessen for å få eit energiøkonomisk hus. Hva mener Enova selv om tilbudet? Hvem kan ta opp dette for å fikse ei tilskuddsordning som faktisk vil utgjøre ein forskjell for de som ikkje er så velbeslåtte? Ja. Dette er ei utfordring til Rødt, MDG og SV. Viss tilskudd for å faktisk få til energibesparelse på de mange tusen husan vi har frå 1960-70- og 80-tallet skal utgjær ein forskjell, må tilskuddan opp i størrelsesorden én million per hus.
Einar SpjelkavikDet passer at Civitas Mathilde Fasting er idéhistoriker, når hun med sin kollega Jan Erik Grindheim prøver å påvise at jordbrukspolitikken i EU og Norge blir likere og likere (Klassekampen 26. mai). For de opererer som om ideene er overordnet realiteter. Og når de prøver seg på tall fra den reelle verden, blir det feil. Påstanden er at fagre målsettinger om inntektsutvikling for bøndene, distrikts- og regionalpolitiske tiltak, matberedskap og miljøpolitiske prioriteringer deles av EU og Norge. Men ingen av stedene lever bøndene av målsettinger. Som eksempel nevner Fasting og Grindheim Solberg-regjeringens stortingsmelding «Endring og utvikling. En fremtidsrettet jordbruksproduksjon», fra desember 2016.
Thomas Vermes