DebattJordbruksoppgjøret

Jordbruks­po­li­tikken i Norge og EU blir likere

Mathilde Fasting (Idéhistoriker og siviløkonom i Civita)Jan Erik Grindheim (Statsviter i Civita)

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette. Tvert imot, for i likhet med i EU, handler store deler av den norske jordbruksstøtten i dag om en dreining bort fra kun å kompensere for kostnadsøkninger og manglende inntektsutvikling for bøndene, til en klarere vektlegging av målrettede distrikts- og regionalpolitiske tiltak samt oppfølgingen av en bredere satsing på økt matberedskap og miljøpolitiske prioriteringer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Brasil

De fem B-er i Brasil

I Klassekampen 20. oktober gir Rudi Kessel superviktige bidrag til å forstå «teflonkandidaten» Flávio Bolsonaro som jeg skrev om 17. oktober. Kessel framhever den helt grunnleggende rollen til de svært konservative, protestantiske frikirkene i Brasil, ofte omtalt som evangelikale på norsk. Deres entusiastiske støtte til Bolsonaro-familien, Brasils ektremhøyre, er en viktig forklaring på Flávios popularitet. Dokumentarfilmen som Kessel trekker fram, den Oscar-kortlistede «Apokalypse i tropene» vil jeg på det varmeste anbefale Klassekampens lesere å se, og også Petra Costas forrige film, «På kanten av demokratiet».Begge ligger på Netflix. Støtten fra de evangelikale kirkene føyer seg inn i en langvarig støtte fra en lang rekke interesse- og lobbygrupper. Her i Brasil er de ofte omtalt som BBB, for boi, bala og bíblia (biff, bly og bibel), men i denne valgkampen må vi legge til to B’er: bolsa de valores og bets (børsen og bettingselskapene). Biff: Industrijordbruket støtter Flávio Bolsonaro helhjertet fordi han helhjertet støtter deres krav om minimale miljøkrav, null etterforskning av miljøkriminalitet og hard undertrykking av de sosiale bevegelsene på landsbygda. Bly: Våpenlobbyen støtter helhjertet opp om Flávio fordi han, som faren, vil gi frislipp av salg av våpen og ammunisjon.

Torkjell Leira
Skole

Svar til Malkenes og Begyn­ner­opp­læ­ringen

Jeg er enig med Simon Malkenes i mye. Jeg beundrer at han turte å si fra om hvordan arbeidsforholdene var i Osloskolen. Hans kritikk av OECD har jeg også sansen for. Når han i sitt svar til meg (Klassekampen 21. oktober) skriver at det er farlig å importere enkle løsninger fra andre land, er det helt korrekt. Dette er dessverre noe OECD sin Pisa-undersøkelse inviterer til, siden det blir så lett å sammenlikne land med hverandre. Finlands tidlige Pisa-suksess er et godt eksempel.

Klara Furuberg
Språk

Språk­svøm­ming og sidemål

I eit innlegg av professor Øystein A. Vangsnes i Klassekampen 17.10. om Sogn og Fjordane-effekten, som så vidt eg forstår går ut på at elevar i dette gamle fylket gjer det betre enn andre på ulike prøver, er eit grunnleggjande premiss at elevane der får ei litt meir intens intellektuell trening: Dei sym i bokmål allereie i førskulealder, men får lese- og skriveopplæring gjennom noko som er litt annleis, og må jobbe litt meir enn bokmålselevane for å halde seg flytande. Derfor bør bokmålselevane få meir nynorskopplæring, slik at dei på tilsvarande måte kan nyte godt av nynorskeffekten i læringa si. Eg stussar over at barn i nynorskkommunar skulle symje i bokmål. Sjølv om ein og annan barnehagelærar skulle snakke noko som ligg nær bokmål, ho eller andre skulle lese bokmålstekstar i barnehagen, og barne-TV og liknande for det meste er på bokmål, veks dei opp i ein kommune der talemålet ligg nær nynorsk – det er derfor det er tale om ein nynorskkommune, der man sym i nynorsk. Men bokmålselevane sym i bokmål, og vil få litt meir intens intellektuell trening ved å lære nynorsk. Slik trening kan dei imidlertid òg få på anna vis, i andre fag.

Karl Øyvind Jordell